2005 - værøya.no

åkrer i stedet for livløs flygesand. Da er vilangt tilbake i tida, og vi ser gårdshus ogbeitende dyr. En frisk bekk deler dengrønne enga i to like deler, fra innerst idalbunnen og ut til dønningene.SjalusiPå denne gården, forteller et gammeltsagn, bor en mann og ei kone med sine todøtre. Sønner har de ikke. Når de gamledør, arver de to jentene gården. En halvparthver; det har foreldrene bestemt.Bekken danner det naturlige skillet mellomde to naboeiendommene. Søstrenelever vel forlikte, og skjøtter gårdene sinevel. En dag kommer en ung mann ut tilYttersida. En sterk og vakker kar sombegge jentene straks forelsker seg i. Menhan har bare øye for den ene av jentene.Den andre blir svartsjuk. I vill sjalusi vasserhun en natt over bekken og inn påsøsterens gård. Der graver hun et lite hulli den svarte sandjorda. I hullet heller hunnoen dråper kvikksølv.Nå forteller sagnet at jorda tok til å bevreog skjelve. Rystelsene forplantet seg videreog videre utover søsterens eng samtidigsom den grøderike jorda tørket inn tilgold ørken. Men den svartsjuke jentasmørke glede over magiens virkning veketterhvert for skrekk og fortvilelse da forvandlingenfra jord til sand ikke stansetved bekken, slik hun hadde trodd ogment, men fortsatte over til hennes egenjord og gård. Da søsteren og hennes vennvåknet, lå hele dalbunnen brakk og død,slik vi ennå kan se det den dag i dag.MiljøskadeEr det gamle sagnet rent oppspinn, fri folkeligfantasi, eller finnes det også en kjerneav sannhet her?I tidsskriftet Ottar som gis ut av Tromsømuseum, reflekterte førsteamanuensisTorbjørn Alm over fenomenet i nr. 5 for1993.Alm tviler på at Bunes noen gang har gittrom og utkomme for noen riktig storgårdher ute.Like fullt tror han at arealet med god innmarkkan ha vært større enn på mangeandre gårder på den brattlendteMoskenesøya. Men slike jordvoller vedsandstrender er sårbare for inngrep, entendet skjer i form av overbeite, tråkk ellerkjørespor. Brytes vegetasjonen opp, kanvinden fort ete seg dypt ned i sanddynene,og i verste fall rive vollene i stumper ogstykker. Alm ser området, slik det ligger idag, som et skrekkeksempel på en ødelagtdynehei. Kvikksølvet som omtales isagnet kan i virkeligheten neppe ha værtnoe annet enn uheldige menneskeligeinngrep i den skjøre naturen.Sagnets påstand om at ødeleggelsenskjedde etter at gården Bunes ble delt,kan godt ha noe for seg, mener Alm: Togårder belaster sikkert miljøet mer enn én.SkjelvenMå vi langt tilbake i tid for å finne grønneenger der Bunessanden nå ligger?Ingen som lever i dag har sett områdetsom noe annet enn en eiendommelig45