Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16 / 11. september 2009tema.frafall> Fullfører med frokostStein Artimnes og Madeleine CecilieHanssen stortrives med matlaging.Som et ledd i frafallsbekjempelsen åpner Østfoldi høst et karrièresenter for voksne som harfalt ut av skolen, for å gi dem en ny sjanse.– Vi har en utfordring når det gjelder å skaffenok plasser for lærlinger, men også dette jobbervi med, sier Torp.Teori og praksis hånd i hånd– Lærerne på restaurant- og matfag på Glemmenpresenterer seg på ungdomsskolene, tarmed seg elevene tilbake og viser dem skolen.Da vet elevene hva de søker seg til. Når tiendeklassingenekommer på besøk, får de være medelevene på vg2 (videregående trinn 2) og lagemat som de senere spiser sammen. Ungdomsskoleeleveneblir også invitert til å ha praksisperiodenpå restaurant og matfag og får prøveseg på forskjellige matretter, forklarer faglærerSiw Bekkhus.Fagleder Johannessen peker på at det ervesentlig at undervisningen blir tilpasset elevenesbehov.– I år har vi 20 elever som ble tatt opp påsærskilte vilkår og 15 såkalt gråsoneelever, eleveruten diagnose og som vi ikke kjenner behovenetil. Vi forsøker å ha forskjellige tilnærminger tillæreplanmålene. Det har bidratt til at vi får goderesultater ved sluttvurderingen og lite stryk. Tileksamen i fjor var det bare 2 av 15 vg2 kokk/servitør-elever som strøk. Det skyldes at teoriengår hånd i hånd med det praktiske. Vi tarutgangspunkt i det elevene kan, ikke i det deikke kan. Etter hvert som elevene opplever gledeover å mestre, ser de lyset og yter mer.– Mange elever kommer med tunge ryggsekkerog har opplevd mange tapssituasjoner, forklarerinspektør Jo Ivar Lo, og fortsetter:– Vi lærere er veldig forsiktige med å plasseredem i grupper og sette merkelapper på dem.Vi forklarer dem i stedet hvilke muligheter dehar. I mai-juni vet vi hvem som har kommetinn. Da setter vi oss rundt et bord sammen medeleven, foreldrene, rådgiver og lærer fra innsøkendeskole og forklarer hvordan vi underviserog hvilke undervisningsopplegg vi kan tilby. Deter viktig å understreke at det er normal pakke.Målet er full pakke og ikke yrkesutdanning«light», selv om vi må skrive «individuell opplæringsplan»på noen vitnemål.På slutten av vg2 går elevene opp til en praktisk-muntligeksamen.– Elevene får en liste med ulike matvarer ogbeskjed om å lage noe der disse inngår. Vi tarden faglige samtalen underveis og en muntlighøring til slutt. Karakteren får de samme dag.Alle elevene får utfolde seg med sine kunnskaper,de kan legge seg på det nivået de selv følerat de takler, forteller Bekkhus.VelviljeVed Glemmen opplever restaurant og matfag storvelvilje fra næringslivet i Østfold. Etterspørselenetter lærlinger er større enn skolen kan dekke.– Der jobber elevene også på fritida. Nå skalvi for eksempel lage mat for den norske og svenskekongen i forbindelse med åpningen av ennasjonalpark i Hvaler.– Rådgiverne har vi med på alle møter. De erviktige medspillere. Samspillet mellom rådgivere,pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsesøster erhelt nødvendig, sier Johannessen.Alle rådgiverne fra grunnskolen i Østfold inviterestil Glemmen på en to dagers omvisning.– Det er veldig nødvendig og viktig for oss.Våre egne rådgivere går også ut til ungdomsskolene.Bekjemper fraværPå Glemmen er helse- og sosialfag den avdelingensom har størst elevfravær.Som avdelingsleder har Anne Marit Skovlifått ansvar for å få det ned. Nytt i år er at elevenved hvert fravær må levere skriftlig melding på eteget skjema, og maks åtte i løpet av ett år. Ønskereleven permisjon, må dette søkes om og årsakenopplyses.– Som i arbeidslivet skal helt spesielle grunnertil for å få fri, sier Skovli.– Blir fraværet for stort, kan det føre til frafall,forklarer hun.I fjor sluttet elleve av elevene i helse- og sosialfag.Det utgjorde nesten 7 prosent. Tre av elevenekom tilbake i år. Disse tre vil bli fulgt tettopp. For å få bedre oppfølging skal elevene hasamme lærere på vg1 og vg2, for det er på vg2de fleste slutter.Hver tredje uke har de tverrfaglige teamenemøte med PP-tjeneste og psykolog. Lærerne kanda snakke om elever de er bekymret for.– Ofte er personlige problemer eller hjemmeforholdårsak til frafall. Man må ha det godtmed seg selv for å bli en god omsorgsperson forandre, sier Skovli.Lærerne ikke spurtI Utdanningsforbundets rapport, «Frafall fra fagopplæring– slik yrkesfaglærere ser det», gjennomgårutrederne Astrid Kristin Moen Sund ogHarald Skulberg forskning som er gjort om frafallog årsaker til frafall de siste 15 årene. De harfunnet at lærernes erfaringer i svært beskjedengrad er med i forskningsgrunnlaget.– Når læreres erfaringer ikke er en del avforskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåttetiltakene vil virke, konkluderer de.I rapporten uttaler 421 lærere, de fleste frayrkesfag, seg om hvilke forhold som har størstAvdelingsleder Anne Marit Skovly i helse- ogsosialfag har ansvaret for å få det høye elevfraværetned.sammenheng med at elever ikke gjennomførervideregående opplæring. De fleste mener at elevenesmanglende motivasjon og forutsetninger eren årsak til frafall. Åtte av ti svarer at elevene harkommet inn på et programområde de ikke harforutsetning for å gjennomføre. Like mange svarerat de hadde for svake grunnleggende kunnskaperda de kom inn på videregående. Sju av timener at elevene ikke klarer å følge opp hjemmearbeid,og litt over halvparten svarer at fellesfageneer for generelle og for lite yrkesrettet.Som mottiltak ønsker lærerne tett oppfølgingav elevene og mindre grupper hvor de kan ha tidtil den enkelte. Å motivere eleven til å delta oggjennomføre opplæringen er det som har mestå si. Med litt ekstra tid, litt ekstra tilrettelegging,litt tettere oppfølging og litt mer ressurser menerlærerne at langt flere elever vil kunne fullføre ethelt opplæringsløp.Flere lærere mener at mer praksis både i skolenog i bedrift eller alternative løp med mindreteori, innledende grunnkurs eller muligheten til16