Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Opplæring for alle er enno ikkje gjennomført> Kvar dag, året gjennom, arbeidernorske lærarar for at alle elevar skalfå ei så god opplæring som mogleg.Likevel har vi ikkje lukkast medintensjonen om at alle skal gjennomførevidaregåande opplæring.Særleg innafor dei yrkesfaglegeutdanningsprogramma er detmange som avbryt opplæringautan å oppnå sluttkompetanse. Viveit at det er stor fare for at desseelevane får trøbbel i arbeidslivet, ogfor mange er vegen til ei uverdigtrygdeordning kort. Dette er alvorlegbåde for dei elevane det gjeld ogfor samfunnet.Dessutan plasserer dennesituasjonen læraren og skulen iein tilstand som på sikt er demotiverande.Dei får kritikk utan atstyresmaktene har tatt dei nødvendigeoverordna grepa for å styrkeopplæringa. Tvert imot oppleveralt for mange lærarar at undervisningssituasjonenblir vanskelegare,klassane blir større og oppgåvenefleire.Men heldigvis er ikkje situasjonenlike ille over alt. Nokre fylkeskommunarog skular har tatt grepfor å redusere fråfallet. Dei harsatsa tid og pengar på ulike tiltak,og dei har lukkast langt på veg. Deter altså mogleg å redusere fråfalletviss ein er villig til å satse på det.For kort tid sidan kom det einrapport frå Utdanningsforbundetder vi kan lese kva lærarane meinerskulen kan gjere for å redusere fråfallet.Dei framhevar overgangenmellom grunnskulen og vidaregåandeopplæring som ein kritiskfase og meiner at informasjonsoverføringfrå ungdomssteget tilvidaregåande skule bør setjast isystem. Dette er heilt nødvendigdersom ein skal kunne setje innnødvendige læringsstøttande tiltaktidleg i vidaregåande skule.Elles meiner mange at det er viktigå få til praksisretting av opplæringasaman med tett oppfølgingav den enkelte elev. Men mangelpå utstyr og store, ofte samanslåtteklassar, gjer dette vanskeleg. Slikkan det ikkje vere lenger. No mådet handlast. Og det trengst nasjonalegrep.Ei stor elevgruppe som kvart årstår i fare for å falle ut av vidaregåandeopplæring, er dei som erferdige med opplæringa i skulenog ikkje får læreplass. Dette er eitsvært kjent fenomen. Det er diforpå høg tid at det blir gjort noko forå bøte på den situasjonen. Det ereit nasjonalt ansvar å tilby elevarsom ikkje får læreplass, eit fullgodtalternativ.Karlsen-utvalet gjekk inn for atelevar som ikkje får læreplass, skalfå rett til eit toårig praksisbasert løpi regi av skulen. I dag er alternativetfor dei som ikkje får læreplass, eiopplæring på eitt år i skulen, og detfører sjeldan fram til fag- eller sveinebrev.Eit nytt toårig løp vil krevjetett samarbeid mellom skule ogarbeidsliv, og det vil koste meir enndet eine opplæringsåret desse ungehar tilbod om i dag. Men vi harRagnhild Lied> leiar, seksjon vidaregåande opplæringFoto: Erik M. Sundtikkje råd til å la vere. Utan eit sliktnytt alternativ kan vi ikkje snakkeom ei opplæring for alle. Dette måbli den største utfordringa til deisom skal styre i Kunnskapsdepartementetetter valet – same kvendet måtte bli.Pensjonisttur til Island> Det er ikke sant at det ikke er skog på Island.Hundre pensjonister fra lærerorganisasjonenei fem nordiske land var på treff i Eigilsstadir påØst-Island 22.–26. juni og kunne St. Hans’ dagved selvsyn bekrefte dette, da vi kjørte gjennompå sørøstsiden av sjøen Lögurinn. Denne sjøener for øvrig Islands svar på Seljordsvatnet, forLagarfljot-ormen er sett av mange helt siden1300-tallet!Øst-Island fremsto som et irrgrønt landskap,friskt og frodig med et skjær av lilla på grunnav den importerte Alaska-lupinen som haddespredd seg helt grassat. Men den hadde ikkegreid å utrydde «holtasóley», reinrosen (Dryasoctopetala), Islands nasjonalblomst. De høyestetrærne viste seg å være importert fra Alaska deogså, en poppelvariant med røtter som åt seg inni vann- og kloakkledninger til stor skade.Islendingene er utrolig flinke til å ta vare pågamle ting, hvert lille tettsted med et par hundreinnbyggere hadde sitt eget museum. Vi besøktekrigsminnemuseum, sjøfartsmuseum, sildefiskemuseum,håndverksmuseum, teknisk museum,steinmuseum og varierte bygdemuseer som fortaltehistoriene om et nokså hardt og enkelt liv.Den islandsk-amerikanske forfatteren Stephan G.Stephansson har sagt det slik: «Lenge var jeg minegen lege, lovkunnemann, prest, smed, konge,lærer, kjerre, plog og hest.»Vi fikk se Islands første vannkraftverk for vekselstrømfra 1913, som stadig er i drift (200 kW),inkludert en utstilling med gjenstander fra elektrisitetensbarndom, blant annet en glødelampefra 1905 som stadig lyste stråleklart! Kontrastenvar Kárahnjúkar-demningen og Fljótsdalur kraftstasjonsom sto ferdig i 2007 (690 MW!). Detsom lå i dagen, var demningen langt sør i fjellenemot Vatnajökull, rør og selve kraftstasjonenlå inne i fjellet.Vi bodde på et utmerket hotell, fikk utmerketmat og drikke og hadde en utmerket guide. Vihygget oss i samvær med nordiske kolleger, lotoss ikke merke med Islands varierende vær oggledet oss over daglig syn av et nyfødt føll i enhavnehage like ved hotellet. Neste års treff er iAarhus – følg med, følg med!Eva Nærby,> medlem i pensjoniststyretUtdanningsforbundet«Holtasóley», reinrosen, Islands nasjonalblomst.Foto: Sven Halling, Scanpix Danmark65