<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>intervju.Blå omkamp forprivate barnehagarVed full barnehagedekking skal nyetablerte private barnehagar framleis ha same rett til tilskot som deioffentlege. Dette har førsteprioritet i barnehagepolitikken dersom stortingsvalet gjev maktskifte.Tekst: Harald F. Wollebæk> Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkepartiog Venstre leid nederlag da Stortinget i vår vedtokendringar i barnehagelova. Fleirtalet settegjen<strong>no</strong>m at etter at rammefinansiering erinnført i barnehagesektoren i 2011, skal kommunaneavgjere kva for nye private barnehagarsom skal få offentleg støtte. Dei borgarlegesitt krav, at barnehagar skipa etter dette skalverte sikra offentlege tilskot lik kommunalebarnehagar, fell.– Vi vil ha ein barnehagemarknad med mangevalmoglegheiter og profilar. Må barnehagarkonkurrere om å gje det beste tilbodet, er det tilbeste for alle, seier barnehagepolitisk talsmanni Framstegspartiet, Ulf Erik Knudsen.– Vert det ikkje dermed overetablering avbarnehagar, med fare for påfølgjande nedleggingar?– Eg ser ikkje for meg at det vil bli <strong>no</strong>kaoveretablering i marknaden. Men samstundesmå det jo vere litt for mange barnehageplassardersom valfridomen skal vere reell. Kanskje einkommune må legge ned ein barnehage fordiden er så upopulær at foreldre ikkje vel han.Det er trist, men det tyder òg at ein har gjort fordårleg jobb, seier Knudsen.– Barnehagane måha stor fridom tilå utforme sitt eigetilbod, seier Ulf ErikKnudsen, i Framstegspartiet.Foto: Frp– Utan garanti fortilskot vil utbyggingaav barnehagarfalle, åtvarar OlemicThommessen i Høgre.Foto: Bjørn Sigurdsøn/ScanpixKnudsen understrekar at det må vere klaregrenser for kor stort utbytte eigarar kan ta ut vedå drive barnehage.– Når ein driv med store overføringar frå detoffentlege, vert det heilt meiningslaust at ein skaltene seg rik. Men samstundes må barnehagarha lov til å gå med overskot til modernisering ogvedlikehald, seier Ulf Erik Knudsen.Lokal valfridomKnudsen og Framstegspartiet vil ikkje ha sentralepålegg om at ein større del av dei somarbeider i barnehagar, skal vere utdanna førskulelærarar.– Vi tykkjer at kvar einskild barnehage skaldrive på fritt grunnlag og er skeptiske til kravom fleire med utdanning. Det viktigaste er åha kvalifiserte folk, anten dei er utmerkte pedagogareller har andre erfaringar frå livets landeveg,meiner Knudsen.Når det gjeld det pedagogiske innhaldet, erFramstegspartiet òg oppteke av mest mogleglokal valfridom.– Barnehagane skal få meir høve til å veljeulike pedagogiske tilnærmingar. Difor ønskjervi ei endring av loven og rammeplanane, men vihar ikkje en<strong>no</strong> gått inn i detaljane i dette, seierhan.– Fare for etableringssviktTil liks med Framstegspartiet vil Høgre at framtidigeprivate barnehagar vert sikra tilskot påline med dei kommunale.– Utan ein garanti for offentlege tilskot risikerervi ein dramatisk nedgang i opprettinga avprivate barnehagar. Det kan sette målet om fullbarnehagedekning i fare, seier stortingsrepresentantOlemic Thommessen til <strong>Utdanning</strong>.– Vil Høgre gå inn for å lovfeste like løns- ogarbeidsvilkår i offentlege og private barnehagar?– Nei. Dette er ei sak mellom partane iarbeidslivet, og slik skal det framleis vere. Menved å få like vilkår vil vi gje partane høve til åoppfylle eit slikt ønske. For mange barnehagarlet det seg ikkje gjere å gje god <strong>no</strong>k løn med detinntektsgrunnlaget som den <strong>no</strong>verande regjeringahar fastlagt, poengterer han.Thommessen er likevel oppteken av å betrearbeidsvilkåra i barnehagane.– Målet er å få attende til barnehagane deiførskulelærarane som har gått over til skulen, ogtilsette lærarar i desse stillingane, seier Thommessen.Oppheve maksprisOlemic Thommessen varslar òg at Høgre eruroa over at maksimumsprisen i barnehagenhar ført til at inntektsgradert foreldrebetalinghar falt bort.– Dermed måtte dei svakaste gruppene betalemeir enn før. Det tykkjer vi er usosialt. Ordningagår òg ut over mangfaldet i barnehagetilbodet.Dersom barnehagar vil tilby opplegg og pedagogikksom fører med seg ekstrakostnader, erdagens system ei hindring. Men dette betyrikkje at vi vil sleppe alt laus og at foreldre måbetale tusenvis av kroner i månaden, slik det vartidlegare, understrekar Thommessen.Olemic Thommessen meiner sentrale politikararbør vere tilbakehaldne med å diktereinnhaldet i barnehagane.– Det er eit godt kvalifisert personale betreeigna til å gjere. Mangfald er ein verdi i seg sjølv,og det skapar fagmiljø som har ei stor breidd avulike innfallsvinklar. Vi vil at barna skal ha einindividuell utviklingsprosess, der dei òg får høvetil å knekkje lesekoden og å leike seg med tal.Men vi vil ikkje ha <strong>no</strong>kre krav om kor mykje deiskal ha lært. Der er ein skilnad mellom skule ogbarnehage, seier Thommessen.– I Oslo driv Høgre-byrådet med omfattandetesting og kartlegging i barnehagane. Er det i stridmed Høgre sin politikk?– Vi er tilhengjarar av kommunalt sjølvstyre.Så sjølv om vi ikkje meiner dette er <strong>no</strong>ko sombør innførast sentralt <strong>no</strong>, vil erfaringane frå Oslokunne ha påverknad på kva vi vil meine om dettei framtida, seier Olemic Thommessen.32
Læringsarenaeller tilsynsordningØko<strong>no</strong>misk jamstelling òg for framtidige private barnehagar og lokal valfridom står øvst på lista til ein blåbarnehagepolitikk. Foto: Kjersti MosbakkÅtvarar mot overetableringMay Hansen i SV meiner høgrepartiasin varsla omkamp vil føre til atbarnehagar vert nedlagde.> Ho åtvarar mot å sikre privatebarnehagar støtte også etter at fullbarnehagedekning er oppnådd.– Da kan mange barnehagarmed gode tilbod for barn gå dukken.Difor må det i framtida vereopp til kommunane å vurdere omdet er naudsynt med fleire plassar,meiner May Hansen.Ho reagerer òg på at Høgre vilgjere det mogleg å auke prisen.– Det kan føre til at mange ikkjehar råd til barnehageplass, åtvararho.– Den viktigaste skilnaden er mellompartia som ser barnehage somutdanning og dei som framfor altser det som ei tilsynsordning forbarn, seier Mimi Bjerkestrand.> Seksjonsleiaren for barnehagei <strong>Utdanning</strong>sforbundet meinerArbeiderpartiet og SV er mestklare på at barnehagen er ein delav utdanningssystemet.– Sånn sett har eg inntrykk av atdei andre partia er meir opptekneav familiane sin valfridom enn kvabarna skal oppleve i barnehagen,seier Mimi Bjerkestrand.Men ho understrekar at detteskiljet òg går mellom høgrepartia.– Medan Høgre har ein klarkvalitetsprofil, er Framstegspartietmest opptekne av foreldra sin valfridom,påpeiker ho.Bjerkestrand legg likevel vektpå at for å få til store reformerinnanfor barnehagesektoren, erdet naudsynt med tverrpolitisksemje.– Korleis ser du på Høgre ogFramstegspartiet sin skepsis til sentraleføringar på innhaldet i barnehagane?– Eg er samd med dei sommeiner det må vere eit mangfald,slik vi jo har i dag. Det er viktig åanerkjenne og tydeleggjere at deter om lag like mange offentlegesom private barnehagar. Samlasett er barnehagane ein storoffentleg regulert sektor, som gjerdet naudsynt med sams lovverk,rammeplan og krav til bemanningog areal, understrekar Mimi Bjerkestrand.Ho er nøgd med Stortingetsitt vedtak om likebehandling avoffentlege og private barnehagar.– Det sikrar alle <strong>no</strong>verande barnehagarrett til offentleg finansiering.Men for å få eit godt organisertbarnehagetilbod må det vere opp tilplanlegginga i kommunane kvensom skal få etter 2011. Ein einsidigkonkurransesituasjon er uheldig,medan det er bra om offentlegeog private jobbar saman mot eitsams mål og til dømes har eit samsHo avviser Thommessen sinpåstand om at maksimumsprisenhar råka fattige familiar.– Thommessen veit at i barnehageforliketstod det at kommunaneskulle oppretthalde graderte satsarog syskenmoderasjon. Men at <strong>no</strong>krekommunar ikkje har gjort dette, er opptaksystem, seier Mimi Bjerkestrand.skuffande, poengterer ho. >33