12.07.2015 Views

Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>debatt.Videreutdanningdårligfinansiert> Strategi for et varig videreutdanningssystemfor undervisningspersonalemå endres.Gjen<strong>no</strong>m stortingsmelding nr.31 «Kvalitet i skolen», har staten,KS, arbeidstakerorganisasjonene ogutdanningsinstitusjonene lagt opptil et varig system for videreutdanningfor lærere. Denne reformenhar skapt store forventninger blantde ansatte, som i flere år har etterlystnødvendig kompetanseheving.For lærere i Østfold er det oppretteti alt 77 plasser ved universitetog høgskoler. Mange lærere harmeldt sin interesse, men nå viserdet seg at bare et fåtall av disse plasseneblir benyttet.Kravet til skoleeier om finansieringav vikarutgiftene tilsvarendestatens bidrag viser seg å være totalturealistisk. De fleste kommunenestår foran store øko<strong>no</strong>miske nedskjæringer,og de har ikke tatt høydefor disse utgiftene i sine budsjetter.Dermed framstår kompetanseplanenesom en grovt underfinansiertreform. Samtidig opplever viat kompetanseplanene og kommunenesansvarsområde har værtsvært dårlig kommunisert til denenkelte kommune. Det er heltuholdbart at KS som sentral partikke har fulgt opp den nødvendigedialogen med kommunen. Med detfulle arbeidsgiveransvaret som KShar for lærerne, må denne avtalenvære svært gunstig for KS når state<strong>no</strong>g den enkelte lærer finansierer 60prosent av videreutdanningen.Vi krever derfor at partene finnerfram til endringer i finansieringen.Kommunene må få tilførtøremerkede midler fra statensom sikrer skolenes behov for øktkompetanse. Hvis ikke vil en viktigog god reformfor lærerne og skolenvære bortkastet.> Resolusjon fra Årsmøteti <strong>Utdanning</strong>sforbundet ØstfoldTerje Skyvulstad> LæringsmiljøFeil fokus, Vederhus!> Hvorfor er ikke Elevorganisasjonenglad for et lovforslag somsikrer et bedre læringsmiljø?Spørsmålet om lærere kan visebort elever som bråker i timen,kommer for seint til undervisning,eller på annen måte bryterordensregler, har vakt <strong>no</strong>e debatt.Elevorganisasjonens leder HåvardVederhus skriver i <strong>Utdanning</strong><strong>nummer</strong> 7 om Gausdal videregåendeskole – hvor denne debattenførst oppsto – som om det skullevære et skrekkeksempel. «Eleveneble bortvist for selv de minsteovertredelser», påstår Elevorganisasjonensleder.Dette er feil. Tilfellet Gausdaldreide seg om at elever blehenvist til å studere på biblioteketdersom de kom for seint til timeneller på andre måter skapte uro.«Gausdal-modellen», som Vederhuskaller den, er heller ikke unikfor Gausdal. Denne praksisen harmed hell blitt benytta ved flereskoler.Vederhus bagatelliserer atelever ikke in<strong>no</strong>rdner seg iskolehverdagen. Det finner jegunderlig. I arbeidslivet er det etminimumskrav at folk kommertids<strong>no</strong>k på jobb. Er ikke Elevorganisasjonensleder enig i at sammekrav bør gjelde i skolen? Er ikke<strong>no</strong>e av skolens rolle å skape godeholdninger og å lære for livet?Det er overraskende atElev organisasjonen ikke ser atelevene som organisasjonen sjølrepresenterer, er en del av et skolesamfunnmed rettigheter, me<strong>no</strong>gså plikter. Hver elev tilhører enklasse hvor det må tas hensyn tilmedelever. Gjentatte avbrytelserog ordens overtredelser er tidstjuversom stjeler fokus fra undervisninge<strong>no</strong>g bruker andres tid.Vederhus vektlegger særligelevenes rettssikkerhet. Det eringen som mener at elevenes rettssikkerhetskal svekkes. Sjølsagthar Vederhus rett i at rektor har etansvar som en ombudsperson forå motarbeide eventuelle overtrampfra lærernes side. Men rektor vilfremdeles være den «nøytrale»tredjepart som Vederhus kallerdet. Ved dette lovforslaget leggesdet faktisk opp til at rektor får mertilgjengelig tid for elever sommåtte ha behov for det.Inger S. Enger> stortingsrepresentantfor Senterpartiet> ArbeidsgiverForhandlingsansvaret til staten> <strong>Utdanning</strong>sforbundet kjemperfor og forsvarer kvalitet ogutvikling i skolen. For å sikredenne kvaliteten må vi verdsettekompetanse. Alle parter er enigeom at utdanning må lønne seg,og for å få godt kvalifiserte lærereinn i skolen, må lønna værekonkurransedyktig.Tallenes tale er imidlertidklar: Siden overføringen til KShar lærerne hatt en betydeligmindrelønnsutvikling. Tall fraTeknisk beregningsutvalg viserat lærerne fra 2003 til <strong>2009</strong> harhatt en mindrelønnsutviklingVederhus bagatelliserer at elever ikke in<strong>no</strong>rdner seg i skolehverdagen.Ill. foto: Marit Benzpå totalt 19,4 prosent, mens dengenerelle lønnsutviklingen ikommunen har vært på 24,7 prosent,Staten har i samme periodeøkt med 25,7 prosent.Skal vi ta signalene fra forskereog øko<strong>no</strong>mere på alvor,må vi sikre at våre yrkesgrupperhar konkurransedyktig lønnslik at vi kan rekruttere denbeste akademiske arbeidskraften.Manglende satsning på ensektor med så stor betydning, vilha store konsekvenser for denenkelte elev og verdiskapningen isamfunnet.Det er et paradoks at de somsitter og definerer innholdet iskolen, ikke er de som styrer ogfølger opp med tid og penger.Skolen og barnehagen erstatens anliggende både i formog innhold. Hva hjelper det medGNIST når lighteren er tom forgass?Årsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundetNedre EikerJoreid G. Halvorsen> Fylkesleder <strong>Utdanning</strong>sforbundetBuskerud42

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!