Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Valg 2009Vil bekjempe tidstyveneTekst: Liv SkjelbredSamtlige politiske partier vil avbyråkratiserelærerrollen og avlaste læreren fra oppgaver somstjeler tid fra undervisningen.> Utdanningsforbundet har bedt samtlige partiersvare på en rekke spørsmål som gjelder skole ogutdanning. Ett av spørsmålene er: «Vil ditt parti iregjering vedta tiltak som reduserer tendensen tilbyråkratisering av lærerrollen og avlaste lærernefor oppgaver som stjeler tid fra læringsarbeidet?»Slik svarte partiene:Ap ønsker å avbyråkratisere lærerrollen slikat læreren får mer tid til å undervise samt gjennomgåplan- og rapporteringskravene med detformål å frigi lærertid til å undervise og følge oppden enkelte elev.SV vil redusere byråkratiet i skolen og styrkestøtte apparatet rundt lærerne slik at det blir frigjortmer tid til undervisning.Senterpartiet svarer ganske enkelt «ja».Høyre ønsker at læreren skal bruke mestmulig tid til undervisning. Partiet vil derfor fortsettearbeidet med å ta bort oppgaver som tartiden bort fra dette. Som eksempel nevner Høyreat lærere ikke skal drive med matservering, foreldreneskal sørge for nistepakkene selv.Venstre mener at læreren skal få være lærer,ikke alt mulig annet.KrF foreslått å ansette flere yrkesgrupper iskolen.Rødt svarer bekreftende «ja».Det samme svarer FrP og Kystpartiet.På spørsmål om hvilke partier som går inn forå vedta krav i neste stortingsperiode om at lærerutdanningenfor grunnskolen og videregåendeopplæring skal være på masternivå, svarer derødgrønne partiene nei og begrunner dette medat innføring av mastergrad vil ta lengre tid.Høyre vil innføre et praksisår i allmennlærerutdanningensom en obligatorisk del av utdanningen.Praksisen må være bestått for å bli lærerog vil innebære en mastergrad.Venstre svarer at dette har de allerede foreslått.KrF vil ikke ha mastergrad, men går innfor en mentorordning for nyutdannede lærere.Rødt og Kystpartiet sier nei til mastergrad, mensFrP sier ja.Partiene ønsker at lærerne skal brukemer tid på undervisning. Foto: SXCDe rødgrønne er ikke enige i spørsmålet omå lovfeste en minstestandard for lærertetthet iskolen.Ap vil at kontaktlærer ikke skal ha ansvaretfor mer enn 15 elever i grunnskolen. SV vil endreopplæringsloven slik at det skal være minst énlærer per 15 elever i 1.–4. klasse. Fra 5.–10. klassevil SV at det være minst én lærer på 20 elever.Senterpartiet vil ikke ha et maksimalt elevtall perlærer.KrF, Kystpartiet og Rødt støtter forslaget omlovfesting av lærertetthet, mens FrP sier nei.ls@utdanningsnytt.noIkke støtte til sentrale forhandlingerTekst: Birgit Røe MathisenUtdanningsforbundet i Nordland får lite støttefra politikerne i kravet om sentrale lønnsforhandlingermed staten eller øremerking av midler tilskolen.> 20. august inviterte Utdanningsforbundet iNordland representanter fra alle politiske partiertil et møte om skole og utdanning i Bodø.– Framtidas kunnskap er vårt felles ansvar.Skole og barnehage fortjener plass på denpolitiske dagsorden, sa fylkesleder Gerd-IngerSimonsen. Hun påpekte også at det er politikernesansvar å tydeliggjøre målene, ikke gå innskoleporten og detaljstyre.– 99 prosent av lærerne ønsker sentrale avtalerom arbeidstid og sentrale lønnsforhandlinger.De lokale forhandlingene er en tidstyv og skapermisnøye, sa Rolf Solvoll, leder for seksjon grunnskole.Men han fikk ingen bred støtte fra politikerne.Venstres Berit Woie Berg trakk fram hensynet tillokaldemokratiet.– Skolen er kommunal, og vi kan ikke forskjellsbehandlekommunalt ansatte, sa Berg.Hun vil heller ikke innføre øremerking av midler:– Det vil undergrave lokaldemokratiet, sa hun.– Glem den saken. Man lar ikke naboen forhandlelønn for egne arbeidere, sa Høyres OddleifOlavsen.Også Aps Eirik Sivertsen er opptatt av lokaldemokratiet.– Å frata kommunene ansvaret for skolen erkroken på døra for lokaldemokratiet. Vi er tilhengereav sentrale hovedavtaler og tariffavtaler, mendet må tilpasses lokalt, sa Sivertsen.– Jeg kan ikke skjønne hva det har med lokaldemokratiå gjøre at unger blir straffet for å bo ien kommune med dårlig økonomi, mente RødtsJostein Greibrok.– En felles skole bør ha felles forhandlinger.Men det er et dilemma når staten ikke er arbeidsgiver,sa SVs Haitham El-noush.Inger Marie Bærug, leder for seksjon videregående,spurte politikerne hvordan vi kan få enbedre offentlig videregående skole. Nesten alletrakk fram obligatorisk etter- og videreutdanningfor lærere.– Og tilpasset opplæring, sa Haitham Elnoush,mens Eirik Sivertsen fra Ap pekte på dethøye frafallet i fylket. Olavsen fra Høyre gikk utmot skolesammenslåingene i Nordland.– De store mammutskolene gjør det vanskeligereå være leder og utvikle skolen, sa han.5