<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>portrettet.Men sosialt med hyperintellektuelle føler altsåNordahl fortsatt at det henger litt. Med hyperintellektuelle,presiserer han, mener han folk frabeste vestkant med solid utdanning som bor i ogkommer fra møblerte hjem.Det var da han begynte som forsker ved NOVA(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring) i 1997 at han særlig støtte pådenne samfunnsklassen.– Je oppdaga at je hadde lett for å gjømmemeg bort i festlig lag, sier han.Nordahl synes det er litt underlig at det rekrutteresrelativt få akademikere fra det røde fylketHedmark der enhetsskolen holdes høyt. Han forklarerdet med at klassemotsetningene er sterkei fylket. Å være akademiker er blitt oppfattet somen klasse arbeidsfolk ikke skal tilhøre.Siden 2005 har Nordahl vært tilbake på jobb ihjemtraktene som professor i pedagogikk vedHøgskolen i Hedmark. Ved siden av å driveutstrakt forskervirksomhet med fem forskereunder seg, underviser han ved mastergraden itilpasset opplæring. Han stortrives.Når samtalen dreies inn på arbeidsfeltet, skoleog utdanning, blir pedagogikkprofessoren varmi snakketøyet.– Je e trygg når je snakke om dette, sierNordahl ivrig, og er raskt i gang med en lengreforelesning.Nordahl snakker slik vi journalister liker;spissformulert og med store bokstaver. Slikt blirdet oppslag i media av – men også kritikk fraforskere som hevder han er for enkel. Den kritikkentar Nordahl med knusende ro. Som forskerhar han plikt til å formidle, mener han. Og hangodtar at når medias format er det tabloide, bliroppslagene deretter.For dem som ønsker å gå i dybden, produsererhan solide fagartikler og bøker med plass til langeredegjørelser og forbehold. Når han skriver, lytterhan gjerne til rolig musikk, oftest jazz, røper han.Da kommer han i god stemning.Nordahls budskap skaper derimot ikke godstemning overalt. Han tråkker på mange tær nårhan hevder at moderne undervisningsmetoderikke fører til bedre læring, men tvert imot bærergalt av sted. Likedan når han argumenterer former fellesskap og læringsorientert virksomhetog mot mer individualisme. Han blir ikke populærav å si at små skoler ikke er bra, av å si atstore klasser er helt OK, av å si at mobbing fralærernes side er tabubelagt, og av å si at skolenikke er tilpasset gutter.Han dokumenterer alle sine påstander medforskning, og konkluderer: Skolen driver med– Her ser du hva skolen gjør med folk, ler ThomasNordahl. Øverst alvorsfylt 1. klassing ognederst balstyrig 9. klassing.mye dårlig pedagogikk som elevene betaler prisenfor.– Men skolen blir vel bedre nå som det satses pålærerutdanninga og vi får bedre lærere?Spørsmålet virker som en våt svamp på stolentil en hissig lærer:– Det satses katastrofalt lite på lærerutdanninga!Vi sliter med rekrutteringen og gjen<strong>no</strong>mstrømningener elendig, fekter Nordahl og tarnesten overbalanse.– Dette opptar meg veldig! gestikulerer hanvidere, og presenterer valgkampens beste forslagsett fra en utdanningsjournalists synspunkt: Gilærerstudentene lønn under utdanninga!– Når militæret kan tilby lønn under utdanning,må lærerne kunne få det samme. Lærerne«Når militæret kan tilby lønn underutdanning, må lærerne kunne få detsamme.»er så viktige! klasker Nordahl seg på låret.En smule mer dempet tilføyer han at skal detvære <strong>no</strong>en vits i å rekruttere lærerstudenter, måinnholdet i utdanningen endres. Når studentenerapporterer til Nordahl at de får praksissjokk nårde begynner som lærere, sier det ham at utdanningenbestår av for mange akademiske øvelserog ikke <strong>no</strong>k kunnskap om lærerjobben. Skolenhar mye å vinne på en forbedret, forskningsbasertlærerutdanning der studentene lærer å mestreyrket.Nordahl tilføyer at det er nettopp dette haner i gang med ved allmennlærerutdanningen iHamar: Å bygge opp en forskningsbasert lærerutdanningsom skal inngå i et innlandsuniversitetsom det jobbes med å opprette.– Hva er den begrensende faktor i skolen i dag?– Litt for mye er ideologibasert og ikke forskningsbasert,svarer Nordahl, og siterer en danskprofessorkollega: Norske pedagoger er så sterkei trua at de burde utdanne seg ved teologiskfakultet!Mangelen på dyktige skolepolitikere i fleresentrale politiske partier er en ytterligere begrensendefaktor.– Politikerne inviterer forskere for å lytte tiloss, men vi ser lite gjenklang av det vi sier i politikken.Intervjuet går mot veis ende. Fotografen hartatt sine bilder mens muntre kommentarer oghistorier har flagret. Men hva med de gamle fotografieneNordahl er bedt om å finne fram?– Je har detta, sier Nordahl og plukker ned frahylla et svart/hvitt bilde av 1.-klassingen Thomas.En alvorsfylt 7-åring med vannkjemmet hår, iførtskjorte og slips, med all oppmerksomheten rettetmot fotografen - og møtet med skolen.– Og så har je detta. Han henter opp et bildepå pc-en. Et fotografi av seg sjøl i 9. klasse; E<strong>no</strong>ppløpen, langhåret ungdom med et overlegentblikk vendt vekk fra skolen.– Ja, der ser du hva skolen gjør med folk,humrer Nordahl.– Like fullt tapte du ditt hjerte til skolen – somifølge kildene har mistet en god lærer i deg?– Det stemmer at je trivdes som lærer, og atje fekk gode tilbakemeldinger, sier Nordahl, ogtilføyer at han heldigvis fortsatt underviser. Denumiddelbare kontakten en lærer får i klasserommetnår han har kontroll og ting fungerer, erutrolig artig å oppleve, synes han. Læreryrket erfantastisk, og skolen har en voldsom innflytelsepå folks liv! hevder han.Likevel valgte Nordahl å forlate klasserommet.Han ville studere pedagogikk på alvor, utviklingeninnen faget, se hvilke pedagogiske teoriersom har hatt innflytelse og hvordan de skifter,forske i hvilke faktorer som fremmer og hemmerlæring.– Det var lurt for meg å trosse bessfar.Intervjuet er slutt. Nordahl følger blidt til døra.Vel ute på gårdsplassen kommenterer fotografen:– Det støva ikke a’n.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>24
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>intervju.I «Kvitt eller dobbelt»med Hamsun– Da jeg gikk i niende klasse, skulle klassen lese «Markens grøde». Etter det lånte jeg den sammeboka på biblioteket og leste den i enerom. Da fikk jeg øynene opp for Hamsuns forførende evne.Tekst og foto: William Gunnesdal> Dette sier Sindre Trengereid (17) til <strong>Utdanning</strong>under årets Hamsun-dager 4.–9. augustpå Hamsun-senteret, Hamarøy. Han er blant deyngste på litteraturseminaret.– Etter å ha slukt «Markens grøde» har jeglest nesten alt av Hamsun. Jeg har bare «spart»<strong>no</strong>en få bøker, sier den unge mannen, som erkommet til seminaret for å skaffe seg ytterligerekunnskap om temaet han skal utspørres i utpåhøsten i «Kvitt eller dobbelt».Trengereid er fra Spjelkavik ikke så langt fraÅlesund, og skal i høst begynne på 2. trinn vedSpjelkavik videregående skole. Han har et råd til<strong>no</strong>rsklærerne: Hvis elevene blir tvunget til å lesebøker i skoletida, kan det virke mot sin hensikt.Ei bok som skal på pensumlista, bør elevene fåmed seg hjem. De kan få i oppgave å lese denferdig innen en viss tidsfrist.– Hvis jeg spør om hvilke av Hamsuns bøker duikke har lest, vil kanskje dommer og oppgavelagervelge spørsmål fra nettopp disse?– Jeg kan godt avsløre titlene, for jeg skal<strong>no</strong>k lese også disse før konkurransen. Det erHamsuns vandrertrilogi: «Be<strong>no</strong>ni og Rosa»,«En vandrer spiller med sordin» og «Den sisteglede», svarer unggutten.«Samler» HamsunSindre forteller at han har begynt å samle påførsteutgaver av Hamsun og på brev relatert tilforfatteren.– Diskuterer du Hamsun med dine venner?– Nei. Jeg får av og til <strong>no</strong>en slengbemerkningerfra dem der de spør hvorfor jeg bryr meg omden nazisten. Det nytter jo ikke å diskutere medfolk som er uvitende om forfatteren, sier Sindre,med en voksen undertone.– God hukommelseSindre mener han har god hukommelse.– Jeg husker det jeg vil huske. Inne i hodetmitt lager jeg et system. Skulle jeg ha bruktpapirlapper for å systematisere kunnskapen,ville det ha vært uoverkommelig, sier han.For å bli med i «Kvitt eller dobbelt» måttehan gjen<strong>no</strong>m en opptaksprøve på tjue spørsmål,som ble besvart over nettet. Dette nåløyet passertehan fint. Det er visst<strong>no</strong>k lagt opp til eninnledende duell med en annen som har meldtseg til konkurransen med samme tema.Han har ikke fått skikkelig beskjed om hvasom skal vektlegges mest i spørrekonkurransen– forfatterskapet eller det biografiske.Godt forberedtSindre forteller at han i tillegg til å ha lest altav Hamsun når han skal møte til konkurransen,også har lest Ingar Sletten Kolloens storebiografi, Thorkild Hansens bok og Lars FrodeLarsens trebindsverk om den unge Hamsun.Han har også satt seg inn i den store sjubindssamlingen med forfatterens brev.Det er nå sluttført en ny utgivelse av Hamsunsforfatterskap, der også hans sakprosa ermed. Det hele har fått plass i 27 bind. Språketer svakt modernisert.– Jeg har aversjon mot å lese denne nyeutgaven. Den er ikke Hamsun. Jeg må lese hanpå det språket han selv brukte, sier entusiasten.– Hva mener du selv om Hamsun og hans livssyn?Sindre reiser seg fra bordet der vi sitter påkafeen på det nye Hamsunsenteret. Han gårbort til bokutsalget og henter Kolloens ettbindsHamsunbiografi og slår rett opp på side 353, ogpeker der på en uttalelse Hamsun skrev til psykiaterGabriel Langfeldt da han ba forfatterenskrive ned sine karakteregenskaper:«… Zola og hans tid skrev om menneskermed hovedegenskaper. De hadde ikke bruk forden nyanserte psykologi, menneskene hadde en’herskende’ evne som styrte deres handlinger.Dostojevskij med flere lærte oss alle <strong>no</strong>e annetom menneskene. Fra jeg begynte, tror jeg ikkedet finnes i hele min produksjon en person meden slik hel, rettlinjet evne. De er alle uten såkalt«karakter», de er splittet og oppstykket, ikkegode og ikke onde, men begge deler, nyanserte,skiftende i sitt sinn og i sine handlinger. Og deter utvilsomt jeg selv.»Så ønsker <strong>Utdanning</strong> Sindre lykke til i denkommende konkurransen.wg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Sindre Trengereid har skaffet seg en tegningav Hamsun til dekorasjon på rommet sitt iSpjelkavik.25