Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16/ 11. september 2009intervju.I «Kvitt eller dobbelt»med Hamsun– Da jeg gikk i niende klasse, skulle klassen lese «Markens grøde». Etter det lånte jeg den sammeboka på biblioteket og leste den i enerom. Da fikk jeg øynene opp for Hamsuns forførende evne.Tekst og foto: William Gunnesdal> Dette sier Sindre Trengereid (17) til Utdanningunder årets Hamsun-dager 4.–9. augustpå Hamsun-senteret, Hamarøy. Han er blant deyngste på litteraturseminaret.– Etter å ha slukt «Markens grøde» har jeglest nesten alt av Hamsun. Jeg har bare «spart»noen få bøker, sier den unge mannen, som erkommet til seminaret for å skaffe seg ytterligerekunnskap om temaet han skal utspørres i utpåhøsten i «Kvitt eller dobbelt».Trengereid er fra Spjelkavik ikke så langt fraÅlesund, og skal i høst begynne på 2. trinn vedSpjelkavik videregående skole. Han har et råd tilnorsklærerne: Hvis elevene blir tvunget til å lesebøker i skoletida, kan det virke mot sin hensikt.Ei bok som skal på pensumlista, bør elevene fåmed seg hjem. De kan få i oppgave å lese denferdig innen en viss tidsfrist.– Hvis jeg spør om hvilke av Hamsuns bøker duikke har lest, vil kanskje dommer og oppgavelagervelge spørsmål fra nettopp disse?– Jeg kan godt avsløre titlene, for jeg skalnok lese også disse før konkurransen. Det erHamsuns vandrertrilogi: «Benoni og Rosa»,«En vandrer spiller med sordin» og «Den sisteglede», svarer unggutten.«Samler» HamsunSindre forteller at han har begynt å samle påførsteutgaver av Hamsun og på brev relatert tilforfatteren.– Diskuterer du Hamsun med dine venner?– Nei. Jeg får av og til noen slengbemerkningerfra dem der de spør hvorfor jeg bryr meg omden nazisten. Det nytter jo ikke å diskutere medfolk som er uvitende om forfatteren, sier Sindre,med en voksen undertone.– God hukommelseSindre mener han har god hukommelse.– Jeg husker det jeg vil huske. Inne i hodetmitt lager jeg et system. Skulle jeg ha bruktpapirlapper for å systematisere kunnskapen,ville det ha vært uoverkommelig, sier han.For å bli med i «Kvitt eller dobbelt» måttehan gjennom en opptaksprøve på tjue spørsmål,som ble besvart over nettet. Dette nåløyet passertehan fint. Det er visstnok lagt opp til eninnledende duell med en annen som har meldtseg til konkurransen med samme tema.Han har ikke fått skikkelig beskjed om hvasom skal vektlegges mest i spørrekonkurransen– forfatterskapet eller det biografiske.Godt forberedtSindre forteller at han i tillegg til å ha lest altav Hamsun når han skal møte til konkurransen,også har lest Ingar Sletten Kolloens storebiografi, Thorkild Hansens bok og Lars FrodeLarsens trebindsverk om den unge Hamsun.Han har også satt seg inn i den store sjubindssamlingen med forfatterens brev.Det er nå sluttført en ny utgivelse av Hamsunsforfatterskap, der også hans sakprosa ermed. Det hele har fått plass i 27 bind. Språketer svakt modernisert.– Jeg har aversjon mot å lese denne nyeutgaven. Den er ikke Hamsun. Jeg må lese hanpå det språket han selv brukte, sier entusiasten.– Hva mener du selv om Hamsun og hans livssyn?Sindre reiser seg fra bordet der vi sitter påkafeen på det nye Hamsunsenteret. Han gårbort til bokutsalget og henter Kolloens ettbindsHamsunbiografi og slår rett opp på side 353, ogpeker der på en uttalelse Hamsun skrev til psykiaterGabriel Langfeldt da han ba forfatterenskrive ned sine karakteregenskaper:«… Zola og hans tid skrev om menneskermed hovedegenskaper. De hadde ikke bruk forden nyanserte psykologi, menneskene hadde en’herskende’ evne som styrte deres handlinger.Dostojevskij med flere lærte oss alle noe annetom menneskene. Fra jeg begynte, tror jeg ikkedet finnes i hele min produksjon en person meden slik hel, rettlinjet evne. De er alle uten såkalt«karakter», de er splittet og oppstykket, ikkegode og ikke onde, men begge deler, nyanserte,skiftende i sitt sinn og i sine handlinger. Og deter utvilsomt jeg selv.»Så ønsker Utdanning Sindre lykke til i denkommende konkurransen.wg@utdanningsnytt.noSindre Trengereid har skaffet seg en tegningav Hamsun til dekorasjon på rommet sitt iSpjelkavik.25