<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.> Arbeidsmiljø– Mangler arbeidsmiljørutinerTekst: Lena OpsethDet er store forskjeller og lite systematikk ihvordan skoler arbeider med arbeidsmiljøspørsmål.Heller ikke skoleeier har gode rutiner,viser den store kartleggingen Arbeidstilsynetgjen<strong>no</strong>mfører.> – Før høstferien skal første tilsynsrunde væreavsluttet, opplyser prosjektleder Lene CecilieSkahjem i Arbeidstilsynet.– Kartleggingen har avslørt stor variasjon ihvordan skolene arbeider med arbeidsmiljø.Skolene får i gjen<strong>no</strong>msnitt mellom tre ogåtte pålegg som må utbedres etter vårt besøk.Arbeidstilsynet vil følge opp at dette skjer, sierSkahjem til <strong>Utdanning</strong>.Hun sier at kartleggingen har dokumenterten lang rekke arbeidsmiljøutfordringer i skolen.En gjenganger er lærernes opplevelse av en storog økende arbeidsbelastning, begrunnet medhyppige omstillinger som innføringen av Kunnskapsløftet,nye forskrifter, med mer.Kartleggingen har avslørt at det variererveldig hvordan skolene arbeidermed arbeidsmiljøet, ifølge prosjektlederLene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet.Foto: SXC> Arbeidstilsynet har gjen<strong>no</strong>mført drøytto tredeler av de 600 planlagte tilsyneneved landets skoler i en storsatsing på åkartlegge lærernes arbeidsmiljø. Målet erå bedre arbeidsmiljøet i skolen.Videre har skolene i varierende grad utarbeideten forebyggende beredskapsplan når detgjelder volds- og trusselproblematikken. Mangeskoler opplever et røffere klima, og lærere vedskoler som ikke har gode rutiner for å håndteredette, føler ytterligere belastninger.– Skoler skal ha fastsatt rutiner i tråd medarbeidsmiljøloven for håndteringen av slike problemer.De som mangler det, blir pålagt det avoss, sier Skahjem til <strong>Utdanning</strong>.– Det varierer også veldig hvordan kjennskapentil og virkeliggjøringen av rutiner i arbeidsmiljøarbeider satt på dagsordenen i skolen.Dessuten varierer det mye hvor langt skoler erkommet i dette arbeidet internt i samme kommune.Skoleeier bør muligens utarbeide fellesopplegg for hvordan skolene skal arbeide meddette, sier Skahjem.I september fastlegges det hvordan Arbeidstilsynetkonkret skal gå fram i det videre arbeidetmed prosjektet.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Skal mestre skolen – på TVTekst: Marianne RuudNylig startet tv-serien «Blanke ark» på TVNorge.Åtte faglig svake elever på niende trinn deltar.Målet er å ta igjen de andre i løpet av seks uker.> Lærer Håvard Tjora, til daglig lærer ved Tåsenskole i Oslo, deltar i samlinger med elevene, ogveileder på elevenes skoler. <strong>Utdanning</strong> møtte<strong>no</strong>en av elevene under en pressevisning.– Hadde alle lærerne vært som Håvard, villevi klart skolen mye bedre, sier elev Ernst Kaare.Han får full støtte av kameraten, John Christian,som også deltok.– Vi lærte masse, og det har vært veldig myelettere å jobbe med fagene etterpå, sier JohnChristian. Han har lyst til å begynne på tekniskindustriellproduksjon og kanskje maritime fagi videregående opplæring. Ernst Kaare kan tenkeseg medier og kommunikasjon. Begge går nå på10. trinn på St. Svithun skole i Stavanger i Rogaland.– Har det vært viktig at lærerne deres også harlært om de nye læringsmetodene?– Ja, men vi har dessverre ikke fortsatt med desamme lærerne. Derfor håper vi at flere lærerebegynner å jobbe på samme måte, sier JohnChristian.– Hvordan tror dere venner og andre elever påskolen vil reagere når de ser dere på TV?– Vi får sikkert slengt <strong>no</strong>en kommentarer,men det går vel greit, sier John Christian.De andre elevene er Thea og Mathias fra Vikhammerskole i Malvik i Sør-Trøndelag, Charlotteog Christer fra Nannestad skole i Akershus, ogCarine og Tommy fra Nordby skole i Akershus.I serien, som består av åtte episoder, testes alleelever for å avdekke deres sterke sider og hvordande lærer best. De testes også i grunnleggende fagligeferdigheter. Nesten alle scorer under kritiskgrense i lesing, skriving og matematikk. Eleveneforteller om problemer de har slitt med i skolen,og lærerne deres intervjues. Mesteparten av tidentilbringer elevene i sine vanlige klasser.Faglig ansvarlige er professor Kjell Skogen vedDet utdanningsvitenskapelige fakultet, Instituttfor spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo,høgskolelektor Mette Bunting fra Høgskolen iTelemark og Lene Heibø Knudsen, pedagogiskleder i Skien kommune.– Hvis jeg skal velge en satsing TVNorge deltari denne høsten som jeg virkelig har tro på,så må det være «Blanke ark». Disse elevene ervirkelige helter for meg, sa Harald Strømme,administrerende direktør i TVNorge. Han menerserien synliggjør de e<strong>no</strong>rme utfordringene tilpassetopplæring medfører.De kritiske røstene har tatt opp både konseptetog hvordan elevene vil takle rollen som TVstjerner.– Vi har nylig innkalt alle elever og foreldre tilsamtale om hva som kan skje når serien vises,med psykolog til stede. Elevene har også telefon<strong>nummer</strong>ettil seks, syv personer i TVNorge medbeskjed om at de bare kan ringe, sier informasjonsdirektørDitlef Meyer Jacobsen til <strong>Utdanning</strong>.mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>6
ArbeidstidSavner politiskhandlingBarna i Kampen kunstbarnehage har fått teste spillet «Fortell det til <strong>no</strong>en». Her spiller Vilja E. Størksen(t.v.) og Frida Haug med nestleder i Stine Sofies Stiftelse, Bente Bergseth.Hjelp tilutsatte barnTekst og foto: Kjersti Mosbakk– Barn må lære at de har rett til å ha kroppen sini fred, sier Bente Bergseth i Stine Sofies Stiftelse.Stiftelsen tilbyr nå materiell som skal gjøre detlettere for barnehageansatte å forebygge overgrepmot barn.> – Endelig kan vi tilby et verktøy som kan gjøredet enklere for barn å si ifra om vonde og vanskeligeopplevelser, sier Bente Bergseth, nestleder iStine Sofies Stiftelse. Materiellet kalles Barnehagekonseptet.Det skal gjøre barn bedre i stand tilå si ifra om vonde opplevelser. De ansatte på sinside lærer mer om hvordan man samtaler medbarn om vanskelige emner som overgrep og vold.De får også vite hva de skal gjøre hvis de mistenkerat «det er <strong>no</strong>e med den ungen».Barnehagekonseptet er utviklet av Bergseth isamarbeid med leder i Stine Sofies Stiftelse AdaSofie Austegard, spesialist i sexologisk rådgivningMargrete Wiede Aasland og forfatter og næromsorgsmedarbeiderEli Rygg. 2. september ble detlansert i Kampen kunstbarnehage i Oslo.Bøker, film og spillBarnehagekonseptet består av flere bøker som tarfor seg temaene kropp, følelser, gode og vondehemmeligheter, seksuelle overgrep og praktiskeog juridiske spørsmål. Dessuten er det en DVD,filmen «Trøbbel», som er en tegnefilm for barn.Den skal være til hjelp for barnehagepersonellog lærere som ønsker å ta opp problematikkenrundt seksuelle overgrep mot barn. Brettspillet«Fortell det til <strong>no</strong>en» er et bildelottospill som skallære barna ikke å gi seg før de er sikre på at envoksen har hørt på det de har å si. I tillegg er detto plakater; den ene er en veiviser laget av StineSofies Stiftelse; «… det er <strong>no</strong>e med den ungen…»som viser trinn for trinn hvordan man bør gåfram ved mistanke om at <strong>no</strong>e er galt. Den andreplakaten er FNs barnekonvensjon.– Alle bør bruke materiellet– Alle barnehager bør bruke Barnehagekonseptethele tiden, ikke bare ved mistanke omovergrep, mener pedagogisk leder Hilde-EmilieMostad Johansen i Kampen kunstbarnehage.> Barn og voksne i kunstbarnehagen i Oslo fikkteste materiellet <strong>no</strong>en dager før lanseringen.Den umiddelbare reaksjonen er positiv, sierpedagogisk leder Hilde-Emilie Mostad Johansen.Bente Bergseth savner konkret handling frapolitikerne for å forebygge overgrep mot barn.> – Politikerne snakker mye om hvor viktigforebygging er, men har ikke satt av fem øretil konkrete tiltak rettet mot barna, hevder hun.Stine Sofies Stiftelse får jevnlig henvendelserfra barnehager som etterspør opplegg omkringvold og overgrep. Når Bergseth kobler det medat bare 3 prosent av henvendelsene til barnevernetkommer fra barnehager, er hun ikke i tvilom at det skyldes at de ansatte kvier seg for åmelde fra om mistanke. (<strong>Utdanning</strong> skrev omdette i nr. 2/<strong>2009</strong>, red.anm.).Stiftelsen har søkt om støtte til Barnehagekonseptetfra Justisdepartementet, uten hell.– Vi ønsker at alle barnehager i landet skalha det, men øko<strong>no</strong>mien vår tillater ikke at vi girdet bort, sier Bergseth.Fra Justisdepartementet får <strong>Utdanning</strong>opplyst at øko<strong>no</strong>misk støtte til Barnehagekonseptetprimært bør vurderes av Kunnskapsdepartementet,eventuelt av Barne- oglikestillingsdepartementet. Også Barne- oglikestillingsdepartementet henviser til Kunnskapsdepartementet– som på sin side opplyserat de vil vurdere å støtte konseptet hvis de fåren søknad.– Jeg sender gjerne søknad dit, kommentererBergseth, som uttrykker en smule frustrasjo<strong>no</strong>ver tverrdepartementalt byråkrati. Stiftelsenmottar <strong>no</strong>rmalt støtte fra Justisdepartementetog har tidligere fått tilbakemelding om at søknaderskal sendes dit siden stiftelsen driftsmessighører hjemme der.– Vi har ingen forutsetninger for å vite atdenne søknaden skulle sendes til Kunnskapsdepartementet,siden Barnehagekonseptet vilkunne forebygge kriminelle handlinger motbarn. Justisdepartementet kunne gjort detenklere og fortalt oss at vi burde sende den dit,mener Bergseth.km@utdanningsnytt.<strong>no</strong>– Vi har valgt å fokusere på boka «Jeg ermeg!», som handler om min kropp og minegrenser. Spillet «Fortell det til <strong>no</strong>en» har vi ogsåbrukt, det var fengende for ungene. Vi har ikkegått inn på det med overgrep ennå. Det viktigsteer å snakke om å sette grenser for hva mansynes er ok. Det er også fint som utgangspunktfor å bli bedre kjent med seg selv, og på denmåten kanskje bli bedre rustet til å takle opplevelserseinere i livet, mener Johansen.7