<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>debatt.> øko<strong>no</strong>miBedret kommuneøko<strong>no</strong>mi– men fortsatt ubalanseBarnehagereformen er underfinansiert med 1,9 mrd. kr, påpeker Landsstyreti KS. Foto: Inger Stenvoll> Veksten som er foreslått for<strong>2009</strong> og 2010, vil bedre en kommuneøko<strong>no</strong>mii sterk ubalanse.Mange kommuner vil likevel fortsattha en meget stram øko<strong>no</strong>miframover, og de mange forventningenekan ikke innfris. Samtidig erskattegarantien og den foreslåtteveksten i frie inntekter svært viktigefor velferden.De dårlige regnskapsresultatenei 2008 med underskudd iover halvparten av kommunene,finanskrisens virkninger pårealøko<strong>no</strong>mien og innbyggernesog statens forventninger, viser atkommunesektoren fortsatt ståroverfor store utfordringer. Øktefrie midler i <strong>2009</strong> og 2010 erviktige bidrag og gjør at kommuneneogså kan spille en rollei motkonjunkturpolitikken.Men landsstyret i KS peker påat kommunesektoren trengerforutsigbarhet og grunnlag for åmøte svingningene, vedlikeholderealkapitalen og sikre finansieringenav velferden. Enigheten medstaten om et netto driftsresultatpå min. 3 prosent tilsier alene enøkning i frie inntekter i 2010 på7,5 mrd. kr.Landsstyret i KS forventer fortsattat regjeringen og Stortinget:– Øker de frie inntektene med7,5 mrd. kr i 2010, regnet franivået i tiltakspakken i februar.– Retter opp dagens underfinansieringav barnehagereformenpå 1,9 mrd. kr.– Tar høyde for økte utgifter tilsosialhjelp og barnevern.– Følger opp med en opptrappingsplanfor å rette opp ubalanseni kommuneøko<strong>no</strong>mien.Landsstyret i KS ser at kommuneneog fylkeskommunene måvise moderasjon når det gjelder nyetiltak, og forutsetter at Stortingetog regjeringen ikke bidrar til åskape urealistiske forventninger.En styrking av barnevernet, skolen,demensomsorgen og anne<strong>no</strong>msorg, fylkesveiene m.v. vil kreveeffektivisering av tjenestetilbudetved siden av styrking av de frie inntektene.Regjeringens garanti omat kommunesektoren skal sikresinntekter i tråd med nivået på detopprinnelige skatteanslaget, måopprettholdes for <strong>2009</strong>.Landsstyret i KS peker også påat vedlikeholdsetterslepet i kommunesektorenfortsatt er sværtstort, selv om tiltakspakken vil gigode bidrag i løpet av <strong>2009</strong>.Veivedlikeholdet hengeretter med over 10 mrd. kr påde riksveiene som blir overførttil fylkeskommunene fra2010. Landsstyret i KS legger tilgrunn at den nye veimilliardenvidere føres som et fast elementi fylkeskommunenes inntektsrammer.Landsstyret vil samtidigpeke på det betydelige etterslepetpå dagens fylkesveier og menerdet må gis midler på linje medriksveiene til disse fylkesveiene.Landsstyret finner det urimelig atdet er foretatt et trekk i rammentil fylkesveier på om lag 500 mill.kr til finansiering av sams vegadministrasjon.KS vil ta opp dette ineste konsultasjonsmøte.Landsstyret i KS 28.05.> BelønningMan kan bli flink uten medaljer, Høyre!> Jeg spør meg nå hvordan jegklarte å få toppkarakter i matematikkpå ungdomsskolen. Høyreforeslår å dele ut medaljer i gull,sølv og bronse til flinke elever igrunnskolen. I den videregåendeskolen skal gode elever offentliggjøres.Slik skal elevene lære mer,og skolens fokus skal dreies motdet som er viktig – kunnskapslæring.Da jeg gikk på ungdomsskolen,mottok jeg ingen medaljerfor å gjøre det bra, kun en godkarakterer og en god selvfølelse.Kanskje var den skolen jeg gikk i,mye dårligere enn dagens grunnskole.Den brukte jo tiden på valgfag,yrkespraksis og enkelte tilbudtil både teoristerke og teorisvakeelever. I dag er fokus rettet motspråkfag, realfag og skolen selv.I tillegg er tidligere praktiske fagsom heimkunnskap, forming ogmusikk gått fra å være rene praksisfagtil å bli mer teoretiske fag(med høyere akademisk status?).Den franske sosiologen PierreBourdieu deler det sosiale rommetinn med henblikk på øko<strong>no</strong>miskog kulturell kapital. Nyere<strong>no</strong>rsk forskning viser at barn avrike foreldre gjør det bedre ennbarn av foreldre fra arbeiderklassen.De som gjør det aller best, erimidlertid barn av foreldre medhøyere utdanning, det vil si demed høy kulturell kapital. Nårskolen dreier hovedfokuset sittmot teorifag og måling av kunnskaper,er det barn av foreldremed lav øko<strong>no</strong>misk og kulturellkapital det går ut over.Høyre prøver med detteforslaget å flytte oppmerksomhetenbort fra ressurser til desom virkelig trenger å bli hørt idag – de skolesvake. De fagligsterke, uavhengig av sosial klasse,motiveres ikke bare av ytre motivasjon.En faglig sterk elev vet athun/han er god og får ofte myeav lærerens oppmerksomhet. Deglemte elevene i dagens skole, erikke de som allerede har «kofferten»full av kunnskap. Det skolentrenger, er en læreplan sominkluderer et faglig innhold somalle elever kan identifisere segmed, ikke medaljer som etter allsannsynlighet kommer til å havnei lomma på nettopp barn fra øvremiddelklasse.Høyre viser med dette hva devirkelig står for. Det bør velgernelegge seg på minnet når de går ogstemmer i september.Lars Mæhlen, Skjetten44
EksamenKritisk til at alle hjelpemidler er tillatt> Våren <strong>2009</strong> gjen<strong>no</strong>mføresavsluttende eksamen i Kunnskapsløftetfor første gang, og <strong>Utdanning</strong>sdirektoratethar bestemt atalle hjelpemidler skal være tillattgjen<strong>no</strong>m eksamen i de fleste fag.<strong>Utdanning</strong>sforbundet ved Nordstrandvideregående skole setter etstort spørsmålstegn ved om denneordningen er et kunnskapsløft.Begrunnelsen er følgende:Elever i videregående skole er ikkemodne <strong>no</strong>k for denne eksamensformen.For svært mange erhjelpemidlene en sovepute. De seringen grunn til å lese lekser ellerforberede seg til prøver. Dette førertil ytterligere gap mellom sterke ogsvake elever. De sterke skjønner atde må jobbe jevnt, og at kunnskaper nødvendig for å nyttiggjøre segkilder på en god måte. En stor delav elevene greier imidlertid ikkeå benytte hjelpemidlene formålstjenlig.De blar og blar i <strong>no</strong>tater ogartikler, skriver av og bruker det definner ukritisk.I 2. fremmedspråk har vi erfartat flere elever kommer med ferdigebesvarelser som de så skriverav på prøven også om oppgaveneer <strong>no</strong>e annerledes utformet.Formålstjenlige hjelpemidler herkunne være ordbok og grammatikk.På universitetet er ikkeengang dette tillatt.Vi mener at videregåendeskole skal gi elever gode allmennkunnskaperog arbeidsvaner. Demå derfor oppfordres til å lærefaktastoff som så skal gjøre dem istand til å vurdere slik fagplanenei økende grad forutsetter. Denneeksamensformen virker motsatt.Bruk av hjelpemidler tilsierkildekontroll. Besvarelser skrevetpå pc kan sjekkes i Ephorus ellerliknende program for å avsløre«juks», det vil si om det er direkteavskrift fra ulike kilder. Man harimidlertid ingen garanti for at deter felles praksis blant sensorene,og elevene blir dermed utsatt forvilkårlig og ulik praksis.I forskrift til opplæringsloven§4-23 om hjelpemidler til eksamenfor videregående opplæring stårdet: «Tillatne hjelpemiddel måvere formålstenlege og relevantefor eksamen og ikkje svekkjegrunnlaget for å vurdere elevenseller privatistens eigen kompetanse.»Vi opplever forskriftensom uklar og delvis motstridendetil loven. Som lærere og sensorervil vi også hevde at grunnlaget forå vurdere elevens eller privatistens«eigen kompetanse» blir svekketog mer vilkårlig når alle hjelpemidlerer tillatt.Eksamensformen gjør hellerikke elevene rustet til å møteEn stor del av elevene greier ikke å benytte hjelpemidler formålstjenligunder prøver og eksamener, skriver innsenderne. Foto: Erik M. Sundtuniversitet og høgskoler. Der fårde ikke ha lærebøkene med segpå eksamen. Vi driver med andreord en opplæring som kan skadevidere skolegang/utdanning.Elever i videregående skole erikke forskere. De bør oppfordrestil å lære mye faktastoff som kankomme til nytte i utdanning ogyrkesliv.<strong>Utdanning</strong>sforbundet vedNordstrand videregående skoleGruppereise til våren?> FacebookNok snakk!> Jeg må si meg enig med skribenteneav «Skoleskapte nederlag»fra <strong>Utdanning</strong> nr 11, <strong>2009</strong> somønsker slutt på obligatorisk 2.fremmedspråk og en gjenninnføringav valgfag i skolen.Skolehverdagen er blitt altforteoretisert, og det skaper mistrivselblant stadig flere elever. Menhvorfor bare prate om alt som ergalt? Jeg har et ønske om å vise atlærere (og elever) over hele landetstår sammen i sitt syn på hva somgagner skolen og elevene best.Jeg vil derfor oppfordre alle meden Facebook-profil til å melde seginn i gruppen «Ja til valgfag». Fågjerne elevene deres til å meldeseg inn også. Dersom vi blirmange <strong>no</strong>k kan vi forhåpentligvisfå neste regjering til å lytte oggjøre <strong>no</strong>en fornuftige endringerinnen skolepolitikken, for engangs skyld ...Unn Aarre> fersk lærer som provoseres avtingenes tilstandVi tilbyr nå gode priser på utvalgte destinasjoner med SAS. Men vær raske,vi har begrenset med plasser så først-til-mølla-prinsippet gjelder.Eksempel:København 4 dager/3 netter fra kr. 2995,-**gjelder for grupper på 10-30 personer. Reise torsdag - søndag i uke 12, 14 og <strong>16</strong>- Fly Oslo - København t/r inkl. skatter og avgifter- Overnatting 3 netter i dobbeltrom- FrokostTEAM BENNS tilbyr gode priser på alle type gruppereiser og vi skreddersyr din reiseetter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe med alt fra konferansereiser for store ogsmå firma, studietur for lærergrupper, spa-reiser eller storbyferie for vennegjengen,idrettslaget, korps eller forening.www.team-benns.<strong>no</strong>Nedre Slottsgate 23 - 0157 Oslo - Tlf.: 23 10 23 19 - grupper@team-benns.<strong>no</strong>45