Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16/ 11. september 2009debatt.> LæreryrketDebatten om læreren> Jeg savner et perspektiv i debattenom lærere. Det vi stort setthører om, er hva slags krav manskal stille til søkerne til lærerhøgskoleneog innholdet i disseinstitusjoners utdanningsløp. Deter utelukkende utdanningen vedlærerhøgskolene man debattererog regner med i denne sammenhengen.Man ønsker seg såkaltflinke lærere som er engasjertei fagene sine. Da stiller jeg megspørrende til hvorfor man ikkegjør mer for å rekruttere folkfra universitetet til læreryrket.De som velger utdanning påuniversitet, velger dette ofte pgaen særlig interesse for noen fag.Det er behov for lærere medfaglig tyngde, altså utdanning påmastergrads- og hovedfagsnivåogså i grunnskolen. Ved å rekruttereuniversitetsutdannede tillærerjobber i grunnskolen villeman gjort noe med behovet forbedre faglig kompetanse i skolen.Isteden ser man utelukkende pålærerhøgskolene og deres praksis.Skal man, som undertegnede,møte rundt 150 elever hver uke iInnsenderen stiller seg spørrende til hvorfor man ikke gjør mer for årekruttere folk fra universitetet til læreryrket. Foto: Lena Opsethmusikk- og RLE-faget, kreves enfaglig oversikt og bredde innenforfagene. En dybde og bredde manfår i universitetsutdanningen derman over tid modnes i faget ogblir kjent med fagets mange sider.Etter at man har bygget seg solidkompetanse i faget og fått et eierforholdtil det, kan man begynnepå neste steg. Hvordan formidlefaget og hvordan lære opp andrei det. Den pedagogiske delen.Dette kan fort ta 6 – 7 år i dag.Allmennlærerutdanningen på enhøgskole går over fire år. I løpetav disse fire årene skal man blikompetent til å undervise i flereenn to fag. Det betyr at man forhåpentligvisskal bli faglig dyktigi mange fag samtidig som manskal bli en god pedagog. Det sierseg selv at faglig dybde vanskeligkan oppnås. Det er ikke det atmin undervisning er så fantastisk,men hadde jeg hatt en åttedelav musikkutdanningen minog en firedel av utdannelsen mini religion, som jeg kunne klartmeg med for å bli ansatt sommusikk- og RLE-lærer i grunnskolen,så ville utgangspunktetog resultatet vært et ganske annetenn det er i dag. Dette eksempletkan man lett overføre til de andrefagene også.Heldigvis er det de som studerermer enn til å bli allmennlærerpå høgskolene. Det er heller ikkehøgskolene jeg kritiserer, men detlatterlig lave kravet til kompetansei de fagene man skal undervise i.Elevene i norsk skole fortjenerlærere som kjenner sitt fag utoverdet læreboka i grunnskolen fortellerom. Læreren må med andreord være mer spesialisert ogsåpå ungdomstrinnet. Den fagligeautoriteten gjør inntrykk på eleveneog er også et viktig bidrag tilresten av skolehverdagen somikke handler direkte om faget.Håvard R. Skarre> Lektor, musikkviter> Rekruttering«Alle vil bli lærere»Gnist-kampanjen for flere lærerstudentertrenger en korreks. Idag kan læreryrket bare økerekrutteringen under kriser, skriverinnsenderen. Foto: Marianne Ruud> Einar Kr. Steffenak sitt debattinnleggi Bergens Tidende 5. mai kanvere eit korreks til dagens Gnistkampanje:Gjennom flere år har søkeretil lærerutdanningen falt. Den ermer enn halvert. Tallet er forsøktholdt oppe gjennom å stille så godtsom ingen eller lave fagkrav tilkandidatene. Da man satte krav tilkarakteren tre i norsk og matematikkfor fem år siden, falt antalletsøknader dramatisk. Hadde manhøynet kravene til karakter fire, ville70 prosent av fjorårets søkere ikkekommet inn. På veterinærstudiet,eksempelvis, kreves dobbelt såmange poeng som lærerskoleutdanningen.Nå går søkertallet noeopp. Det ligger langt unna hva deten gang var, men det går opp. Primærårsakenligger i konjunkturene,noe som en del av oss har gjentatttil det kjedsommelige gjennomår. Søkere til lærerutdanningengår opp i dårlige tider, ned i gode.Interessen for yrket står ikke påegne ben. Søkere finner ikke jobbeninteressant. Det må finanskriserog lignende til. Når tidene snur, vilunge mennesker atter se seg om iet arbeidsmarked med større utbudog høyere verdsatte jobber. Antalletprimærsøkere på veterinærstudiet er12,6, på medisin 5,6, på lærerutdanningen2,9. Dette skjer samtidigmed en generell kraftig vekst i talletpå studenter. Når basistallet er lavt,blir det fort prosentvis vekst, og deter tilfellet for lærerutdanningen. Tiltross for konjunkturer og lærerorganisasjonersom har latt seg kjøpe avstatsmakten, ligger det samlete talletpå søkere lavt i et lengre perspektiv.Trenger vi flere lærere? Ja, i megetstor grad, særlig trenger vi flere lektorer.Men de som velger yrket, børgjøre det fordi yrket er verdsatt, ikkefordi det er en nødhavn i tøffe økonomisketider. Læreryrket kan bareøke rekrutteringen under kriser. Detsier det meste. Det er trist at det erslik i Norge. Men det er et resultat aven bevisst og villet politikk over tiår.Ove Farsund46