Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16 / 11. september 2009portrettet.Men sosialt med hyperintellektuelle føler altsåNordahl fortsatt at det henger litt. Med hyperintellektuelle,presiserer han, mener han folk frabeste vestkant med solid utdanning som bor i ogkommer fra møblerte hjem.Det var da han begynte som forsker ved NOVA(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring) i 1997 at han særlig støtte pådenne samfunnsklassen.– Je oppdaga at je hadde lett for å gjømmemeg bort i festlig lag, sier han.Nordahl synes det er litt underlig at det rekrutteresrelativt få akademikere fra det røde fylketHedmark der enhetsskolen holdes høyt. Han forklarerdet med at klassemotsetningene er sterkei fylket. Å være akademiker er blitt oppfattet somen klasse arbeidsfolk ikke skal tilhøre.Siden 2005 har Nordahl vært tilbake på jobb ihjemtraktene som professor i pedagogikk vedHøgskolen i Hedmark. Ved siden av å driveutstrakt forskervirksomhet med fem forskereunder seg, underviser han ved mastergraden itilpasset opplæring. Han stortrives.Når samtalen dreies inn på arbeidsfeltet, skoleog utdanning, blir pedagogikkprofessoren varmi snakketøyet.– Je e trygg når je snakke om dette, sierNordahl ivrig, og er raskt i gang med en lengreforelesning.Nordahl snakker slik vi journalister liker;spissformulert og med store bokstaver. Slikt blirdet oppslag i media av – men også kritikk fraforskere som hevder han er for enkel. Den kritikkentar Nordahl med knusende ro. Som forskerhar han plikt til å formidle, mener han. Og hangodtar at når medias format er det tabloide, bliroppslagene deretter.For dem som ønsker å gå i dybden, produsererhan solide fagartikler og bøker med plass til langeredegjørelser og forbehold. Når han skriver, lytterhan gjerne til rolig musikk, oftest jazz, røper han.Da kommer han i god stemning.Nordahls budskap skaper derimot ikke godstemning overalt. Han tråkker på mange tær nårhan hevder at moderne undervisningsmetoderikke fører til bedre læring, men tvert imot bærergalt av sted. Likedan når han argumenterer former fellesskap og læringsorientert virksomhetog mot mer individualisme. Han blir ikke populærav å si at små skoler ikke er bra, av å si atstore klasser er helt OK, av å si at mobbing fralærernes side er tabubelagt, og av å si at skolenikke er tilpasset gutter.Han dokumenterer alle sine påstander medforskning, og konkluderer: Skolen driver med– Her ser du hva skolen gjør med folk, ler ThomasNordahl. Øverst alvorsfylt 1. klassing ognederst balstyrig 9. klassing.mye dårlig pedagogikk som elevene betaler prisenfor.– Men skolen blir vel bedre nå som det satses pålærerutdanninga og vi får bedre lærere?Spørsmålet virker som en våt svamp på stolentil en hissig lærer:– Det satses katastrofalt lite på lærerutdanninga!Vi sliter med rekrutteringen og gjennomstrømningener elendig, fekter Nordahl og tarnesten overbalanse.– Dette opptar meg veldig! gestikulerer hanvidere, og presenterer valgkampens beste forslagsett fra en utdanningsjournalists synspunkt: Gilærerstudentene lønn under utdanninga!– Når militæret kan tilby lønn under utdanning,må lærerne kunne få det samme. Lærerne«Når militæret kan tilby lønn underutdanning, må lærerne kunne få detsamme.»er så viktige! klasker Nordahl seg på låret.En smule mer dempet tilføyer han at skal detvære noen vits i å rekruttere lærerstudenter, måinnholdet i utdanningen endres. Når studentenerapporterer til Nordahl at de får praksissjokk nårde begynner som lærere, sier det ham at utdanningenbestår av for mange akademiske øvelserog ikke nok kunnskap om lærerjobben. Skolenhar mye å vinne på en forbedret, forskningsbasertlærerutdanning der studentene lærer å mestreyrket.Nordahl tilføyer at det er nettopp dette haner i gang med ved allmennlærerutdanningen iHamar: Å bygge opp en forskningsbasert lærerutdanningsom skal inngå i et innlandsuniversitetsom det jobbes med å opprette.– Hva er den begrensende faktor i skolen i dag?– Litt for mye er ideologibasert og ikke forskningsbasert,svarer Nordahl, og siterer en danskprofessorkollega: Norske pedagoger er så sterkei trua at de burde utdanne seg ved teologiskfakultet!Mangelen på dyktige skolepolitikere i fleresentrale politiske partier er en ytterligere begrensendefaktor.– Politikerne inviterer forskere for å lytte tiloss, men vi ser lite gjenklang av det vi sier i politikken.Intervjuet går mot veis ende. Fotografen hartatt sine bilder mens muntre kommentarer oghistorier har flagret. Men hva med de gamle fotografieneNordahl er bedt om å finne fram?– Je har detta, sier Nordahl og plukker ned frahylla et svart/hvitt bilde av 1.-klassingen Thomas.En alvorsfylt 7-åring med vannkjemmet hår, iførtskjorte og slips, med all oppmerksomheten rettetmot fotografen - og møtet med skolen.– Og så har je detta. Han henter opp et bildepå pc-en. Et fotografi av seg sjøl i 9. klasse; Enoppløpen, langhåret ungdom med et overlegentblikk vendt vekk fra skolen.– Ja, der ser du hva skolen gjør med folk,humrer Nordahl.– Like fullt tapte du ditt hjerte til skolen – somifølge kildene har mistet en god lærer i deg?– Det stemmer at je trivdes som lærer, og atje fekk gode tilbakemeldinger, sier Nordahl, ogtilføyer at han heldigvis fortsatt underviser. Denumiddelbare kontakten en lærer får i klasserommetnår han har kontroll og ting fungerer, erutrolig artig å oppleve, synes han. Læreryrket erfantastisk, og skolen har en voldsom innflytelsepå folks liv! hevder han.Likevel valgte Nordahl å forlate klasserommet.Han ville studere pedagogikk på alvor, utviklingeninnen faget, se hvilke pedagogiske teoriersom har hatt innflytelse og hvordan de skifter,forske i hvilke faktorer som fremmer og hemmerlæring.– Det var lurt for meg å trosse bessfar.Intervjuet er slutt. Nordahl følger blidt til døra.Vel ute på gårdsplassen kommenterer fotografen:– Det støva ikke a’n.lo@utdanningsnytt.no24