Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16/ 11. september 2009kronikk.> Induksjon til eit lærande fellesskapmotivert og stimulert til rettleiing lokalt på den einskilde skule. Paralleltmed Ny i Hordaland har UiB ansvar for rettleiaropplæring som også erbasert på regelmessige samlingar gjennom året. Begge nettverka byggjerpå grunntanken om at lærarane skal ha eit forum der dei kan møtakollegaer og reflektera over eigne og andre sine erfaringar, samstundessom lærarutdanninga skal bidra med fagleg påfyll. På same måte somskular bør lærarutdanningsinstitusjonar fungere som lærande organisasjonar.Difor er nettverket ein viktig arena også for desse aktørane.For å få meir innsyn i korleis dei nyutdanna opplever situasjonensin har det vore drive forsking innafor UiB sitt nettverk (Ulvik et al.,2009). Resultata frå denne forskinga syner mellom anna at utfordringanefor dei nye spenner over eit stort spekter og er på ulike nivå. Altfrå manglande informasjon om små detaljar til store alvorlege problem.Problema kan gjelde angst for ikkje å kjenne regelverket for vurderingog eksamen så vel som involvering i tung psykiatri og kriminalitet.Resultatet viser at dei nye lærarane har behov for mange ulike formerfor støtte. Dei gir uttrykk for at dei gjerne vil ha ein rettleiar som erbetalt og har avsett tid slik at dei slepp å ha dårleg samvit for å spørja.Undersøkinga viser samstundes at det ikkje er eitt menneske gitt å gistøtte i alle dei vanskelege situasjonane dei nye står oppe i. Dei trengerfarne lærarar som kan det same faget, men dei treng også erfarne lærararsom kjenner elevane og kan drøfte relasjonelle utfordringar. Nokoalle gir klart uttrykk for, er at nettverket der dei møter andre nyutdannai same situasjon, også er av stor verdi. Samstundes viser forskinga atdei nyutdanna både av seg sjølve og kollegaer blir oppfatta som ressursari miljøet (Ulvik & Langørgen, 2008). Det ser difor ut til at det deinyutdanna lærarane i nettverket for vidaregåande opplæring har behovfor, er ein lærande organisasjon som har ei bevisst haldning til læringog som gir rom for refleksjon på ulike nivå og mellom ulike partar.Skule og lærarutdanning som lærande organisasjonarInternasjonale studium syner at målet og filosofien som ligg til grunnfor induksjonsprogramma påverkar kva løysingar ein vel å satse på(OECD, 2005). I enkelte land er induksjonsprogram og mentorordningsett i verk som raske tiltak for å sikre rekruttering og for å få dei nyelærarane til å bli verande i yrket. Andre har breiare mål om å styrkeprofesjonen, noko som igjen skal føre til auka læring for elevane. Detsom likevel pregar alle programma er at dei i større eller mindre grad eropptekne av å reprodusere status quo, og at dei i liten grad har fokus påendring av praksis og profesjon. OECD viser til at det gjennomgåandehandlar om å støtte seg på ei mentorordning og at mentoren si oppgåveer å hjelpe den nyutdanna til å løyse problema sine. OECD-rapportenfortel at heller enn å fokusere på læring som grunnlag for profesjonell«Nyutdanna er ikkje hjelpetrengande.Problema ogsituasjonane dei nye lærarane eropptekne av, er langt på veg deisame som erfarne lærarar og lærarutdannararhanskast med.»utvikling så er det tanken om å «tette hol» som dominerer. Induksjonsfasener del av læraren si utvikling og har linkar til lærarutdanning sombygger på den nye læraren sin startkapital av kunnskap, dugleikar samtpersonleg og profesjonell utvikling. Å læra å undervise, og det å blilærar er lenka saman. Difor handlar introduksjonsfasen om så mykjemeir enn å få hjelp til å løyse akutte problem og det å bli tilpassa deneksisterande skulekulturen. Nyutdanna er ikkje hjelpetrengande. Problemaog situasjonane dei nye lærarane er opptekne av, er langt på vegdei same som erfarne lærarar og lærarutdannarar hanskast med.Quo vadis Noreg?SINTEF-rapporten slår fast at Noreg har valt ein utradisjonell modellfor induksjon gjennom nettverkstenking, og gjennom å involvere lærarutdanninga.Det som er spennande, er at denne modellen kan sjå ut tilå vera med på å styrka skule og lærarutdanningsinstitusjonar som lærandeinstitusjonar. Ei einsidig mentorordning er i større grad med på åoppretthalde status quo, sjå på den nye som hjelpetrengande og tilpassenye lærarar til eksisterande skulekulturar. Poenget med eit induksjonsprogramer å føre den nyutdanna inn i «handverket» anten det er somrøyrleggar, lækjar eller lærar. I dei to første tilfella vil ein erfaren mentorkunne vere ei viktig støtte for at den nyutdanna skal læra å meistrayrket. Men kva handverk er det ein lærar skal læra? For lærarutdannararså vel som lærarar handlar «handverket» om å vera i ein kontinuerleglæringsprosess i ein lærande organisasjon (Helleve, 2009). Dette kanikkje lærast gjennom eit induksjonsprogram som berre er basert påindividuell rettleiing. Å ha ein mentor er viktig, men det er ikkje nok.Den norske modellen som byggjer på samarbeid mellom skule og lærarutdanning,er spennande og nytenkjande. Dessutan er han i tråd mednasjonal og internasjonal forsking som viser at det å satse einsidig på eiindividuell mentorordning, ikkje er nok i lærarprofesjonen. Samspeletmellom lærarutdanning og skule kan føra til auka læring, ikkje berre forden nyutdanna, men også for skular og lærarutdanningsinstitusjonar.Arbeidet med oppfølging av nye lærarar blir då eit bidrag til utviklingog nytenking, ikkje tilpassing og vidareføring av eksisterande kulturar.Tvert imot ser ein på nye lærarar som viktige ressursar i overgangsfasenmellom utdanning og arbeidsliv. Vi vonar difor at Regjeringa vel å haldefast på modellen Noreg har utvikla; ein modell som er nytenkjande og itråd med internasjonal forsking.Referansar:Dahl, T. (m.fl.): Hjelp til praksisspranget. SINTEF Teknologi og samfunn.(2006).Helleve, I.: Theoretical Foundations for Teachers’ Professional Development.I: J. O. Lindberg & A. D. Olofsson (Red.) (In press) Online LearningCommunities and Teacher Professional Development: Methodsfor Improved Education Delivery, Hersey P.A., IGI Global.KUF: St.m. 48, (1996/97). Om lærerutdanning (1997).KUF: St.m. 16 (2002-2003). Kvalitetsreformen (2002).NOU (1996: 22): Lærerutdanning. Mellom krav og virkelighet.OECD: Teachers Matter. Attracting, Developing and Retaining EffectiveTeachers.Final Report. OECD, Paris. (2005).Ulvik, M., Smith, K., Helleve, I.: Novice in Secondary School - the CoinHas Two Sides. Teaching and Teacher Education (in press) (2009).Ulvik, M., & Langørgen, K.: What Can Be Learned from a NoviceTeacher? Newly Qualified Teachers as a Resource in Schools. (2008).Presentert under ECER-konferansen, Göteborg, september 2009.50