Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 16/ 11. september 2009intervju.Utdrag frå partiprogrammaArbeidarpartietGjennomføre eit kvalitetsløftnår full dekning er oppnådd.5-åringar utan barnehageplassskal få eit førskuletilbod i barnehagenog gratis kjernetidfor alle 3-5-åringar i områdemed mange minoritetsspråklege.Kommunane tek over finansiering. Maksimumsprisenfor barnehageplass vert halden påeit lågt nivå.Likeverdige løns- og arbeidstilhøve i offentlegeog private barnehagar. Rekruttere ogutdanne nok førskulelærarar. Styrke kompetansentil dei andre tilsette.Sosialistisk Venstreparti12 timar obligatorisk, gratiskjernetid som er bygd påfør-skulepedagogikk for femåringar.Gratis kjernetid til alleårstrinn i område med mangeframandspråklege. Styrke førskulelærarutdanninga.Utdanninga må gje betrekompetanse for å avdekkje omsorgssvikt og seksuelleovergrep. Følgje opp rekrutterings- ogkompetansestrategien. Styrke det pedagogisketilbodet og dei tilsette sin kompetanse.Gratis barnehagar på lang sikt. Fryse prisenpå 2008-nivå i stortingsperioden. Stansehøvet til å ta ut overskot av barnehagedrift. Likestrenge standardar og like god løn, pensjon ogrettar for tilsette i offentlege og private barnehagar.Vil jobbe for at ein langt større del av barnehaganevert eigde og drivne av det offentlege.SenterpartietLeggje vekt på kvaliteten og innhaldet i barnehagetilbodet.Vektlegging av små barnegrupper,kompetanseheving og aukapedagogtettleik. Obligatoriskspråktest av alle fireåringar.Statlege arealnormer for uteoginneareal. Tettare samarbeidmellom barnehage ogskole. Barnehagen skal hjelpe barna med godekostvanar og hjelpe til å kartlegge barn i risikogrupper.Likestille tilskotsordningar for offentlege ogikkje-kommersielle barnehagar innan kommunen.Gratis kjernetid for femåringar i områdemed mange med minoritetsbakgrunn. Oppretthaldetilskot til studentbarnehagane.Auke pedagogtettleiken. Sikre rekruttering avførskulelærarar. Stimulere til å få fleire mannlegeførskulelærarar og førskulelærarar medinnvandrarbakgrunn.Barnehagepolitikk vert nemnd i arbeidsprogramma til alle stortingspartia. Men det er viktige skilnaderi synet på eigarstruktur og sentrale føringar på tilbodet. Ill.foto: Lena OpsethHøgreAuke valfridomen til familiane og kvaliteteni barnehagane. Eit meirmangfaldig og fleksibeltbarnehagetilbod og betrepedagogisk tilbod. Barnehaganeskal få tilbytilleggstenester og aktivitetar mot ein auke i foreldrebetalinga.Høgre vil halde på språktestingpå 4-årskontrollen og gje tilbod om språkstimuleringog anna oppfølging der det er naudsynt.Lovfeste og sikre reelt like vilkår for offentlegeog private barnehagar gjennom kommunalstykkprisfinansiering. Auka privat barnehageutbyggingved å fjerne maksprisordninga.Utdanne fleire pedagogar og auke pedagogtettleiken.Kristeleg FolkepartiBarnehageplass til alle som ønskjer det. Grensefor kor lenge barn kan vere ibarnehage som svarar tilreglane i arbeidsmiljølova.Forankring av kristne oghumanistiske verdiar i føremålsparagrafenfor offentlegebarnehagar. Gjennomføre grundig gjennomgangog drøfting av kvaliteten i barnehagetilbodet.Statleg finansieringssystem som sikrar reelløkonomisk lik handsaming av kommunale ogprivate barnehagar. Gratis kjernetid for barnmed ekstra språklege utfordringar.Auke rekruttering av førskulelærarar.VenstreFull dekning, kvalitet og valfridom i tilbodet.Eigarar og foreldre skal få organiseretilbodet til det beste forbarna. Barnehagar bør ha fleksibelopningstid. Ved utvidaopningstid må ein innføre maksimaltidfor barna.Lik handsaming av offentlege og privatebarnehagar med omsyn til offentlege løyvingar.Lokal fastsetjing av pris.Sikre tilstrekkeleg mange kvalifiserte pedagogar.FramstegspartietOffentleg oppgåve å legge til rette for tilstrekkelegbarnehagetilbod og føretilsyn, men ikkje nødvendigvisei offentleg oppgåve å drivebarnehagane. Vil ha størremangfald av fleksible og alternativebarnehagar.Like overføringar for barneomsorg til kvareinskild familie. Pengane skal kunne betalastdirekte til den institusjonen eller omsorgspersonensom familien vel.hw@utdanningsnytt.no34
Utdanning > nr 16 / 11. september 2009«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi iforhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Arkivfoto: Erik M. SundtAvisene besøker bråkeskolenDet er valgkamp, og skolen er i ildlinjen. Dettetil tross for at elevene og lærerne er plassert heltoppe på trivselstoppen.> På våre reiser de siste par ukene har vi støtt påen del avisoppslag og reportasjer som har fangetvår interesse. De har det til felles at redaksjonenhar sendt journalister til skolen for å ta debatteni en autentisk setting. Noen av journalistene hargjort oppslaget ekstra personlig ved å oppsøkesin egen skole, der de selv startet for 20 eller 30år siden. De legger ut på ferden med det uttalteformål å skrive visjonært og spenstig om skoleog læring, men ender opp med disiplin, ro ogorden som brennpunkt med referanse til at vihar Europas mest bråkete skole. De kan videreberette at da de selv var elever, hersket det roog orden, og de viste respekt for læreren – detvar tider, det. I disse nostalgiske reportasjeneutelates trivselen – som jo i dag er kjennetegnettil elever i norsk skole.Gjennom tidene har vi besøkt en del redaksjonermens vi ventet på å bli intervjuet, tatt bildeav eller komme på luften. Selv om vi beggeer ganske garvet fra opphold i krigsområder,kunne en dampende redaksjon bli litt myeav det gode fordi det tross alt ikke var krig ilandet. Sett og hørt med våre øyne og ører, var«langskudd»dette den mest urolige, hoiende, støyende, kaotiskeog løpende arbeidsplass vi noensinne harsatt våre ben. Når vi fikk en kaffekopp trykketinn i hånden, måtte vi verge den mot trafikkfra så vel høyre som venstre. Når vi forsiktig såoss rundt, kunne vi registrere at det de bedrevi denne heksegryten mest av alt kunne minneom nettopp skolearbeid. Individuelt og i smågrupper.Den store forskjellen var at læreren(redaktøren) satt avskjermet og trygt langtborte fra landskapet og ventet på resultatet fraboblebadet. Et interessant spørsmål vi stilte ossnår vi leste avisen dagen etterpå, var hvordan iall verden var det mulig at de kunne skrive glitrende,velformulert og analyserende tekster idenne trommelen. En nærliggende konklusjonvar at dette har de trenet seg til i bråkeskolen.Vår hensikt her og nå er ikke å bagatellisereproblematikken omkring det som blirbeskrevet under betegnelsen bråkeskolen. Vivil likevel sende noen ord til de oppsøkendejournalistene: Det første vi vil si er at disiplin,ro og orden ALDRI kan bli drivkraft, motoreller propell for at læring skal finne sted ogta av. Læring har bare én jetmotor, og det ermotivasjon. I beste fall kan det at roen senkerseg over klasserommet bli en viktig rammefaktorfor at læring kan finne sted på et optimaltAv: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz«Læring har bare énjetmotor, og det ermotivasjon.»grunnlag. Selv det setter vi et spørsmålstegnved når trivselsfaktoren tross alt viser seg åvære så høy i støy. Det vi vil forsvare mot sluttenav dette langskuddet, er de barna som ikkeklarer å samle tankene og konsentrere seg nårdet er turbulent rundt dem. Selv om de skullevære i mindretall, har de rettigheter og kravpå beskyttelse. Den åpenbare løsningen måttevære at man inngikk tøffe avtaler om når detskulle være absolutt topp konsentrasjon foralle. Ro i hodet, ro i klassen, ro i skolen – tilavtalte tider. Dette som kontrast til full rulle oglæring i fart for dem som fikk mest med segnår skoledagen minnet om en avisredaksjon.Det er ikke elevenes feil at skolen ikke har gittdem som trenger det, og i visse situasjoner kannoen hver trenge det, en mulighet til frededeog stille rom. Ofte er lærere henvist til å stå ogskrike i ett og samme rom i ti år for å få detstille. I stedet for at avisen reiser til skolen,foreslår vi at neste gang er det skoleklassensom er tilskuere i en avisredaksjon. Deretterforeslår vi at elevene når de er tilbake i klassen,diskuterer hvordan de kan forebygge at det skalbli så ille.> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.> Jon-Håkon Schultz er forsker vedInstitutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.35
Page 1: 1611. september 2009www.utdanningsn
Page 4 and 5: Utdanning > nr 16 / 11. september 2
Page 8 and 9: Utdanning > nr 16/ 11. september 20
Page 12 and 13: Får næring
Page 15 and 16: I elevsenteret på Glemmen videreg
Page 17 and 18: Hva vil partiene gjøre for å fåf
Page 19 and 20: Svenske lærere tyr til medisiner>
Page 21 and 22: Tekst og foto: Kjersti Mosbakk> Ent
Page 23 and 24: - Politikerne inviterer forskerefor
Page 27 and 28: - Sino står for Kina, og Nor for N
Page 29 and 30: Offroad i hoppbakken> Lunden skole
Page 31 and 32: Høyt henger de og blide er de> Lun
Page 33: Læringsarenaeller tilsynsordningØ
Page 39 and 40: Flere lærere, mer tid til elevene>
Page 41 and 42: Kristin Bruntveit med en 1. klasse
Page 43 and 44: GruppeinndelingBaseskoler ellerklas
Page 45 and 46: EksamenKritisk til at alle hjelpemi
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 53 and 54: Rektor Grue barneogungdomsskoleGrue
Page 55 and 56: KunngjøringerKERAMIKKSkolebruk og
Page 57 and 58: Studier med oppstart desember 2009S
Page 59 and 60: Danning i vår tid. Fag er mer enn
Page 63 and 64: Disse har sagt ja til å stilletil
Page 65 and 66: Opplæring for alle er enno ikkje g
Page 67 and 68: stoppe frafallet> Disse sidene er u

Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?