Utdanning nummer 16 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16 / 11. september 2009fra forbundet.– Gi oss muligheten til åUtdanningsforbundet står bak en ny rapport om frafall sett fralærernes perspektiv. – Lærere som underviser i yrkesfag i videregående,må vite mer om elevene tidlig for å kunne hindrefrafall, mener Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.> Rapporten «Frafall i fagopplæring – slik yrkesfaglærereser det» sammenfatter det som finnesav forskning, rapporter og offentlige utredningerog så videre om frafallsproblematikken iyrkesfaglige utdanningsprogram i videregåendeopplæring.To spørsmål til lærerneMye av forskningen på frafall har dreid seg omå finne ut av hvem som har falt fra og hvorfor.Denne forskningen alene blir allikevel mangelfullsom underlag for politiske beslutninger.Rapporten viser at lærere i svært beskjedengrad benyttes som informanter for forskning påfrafall. Når læreres erfaringer og vurderingerikke er en del av det samme forskningsgrunnlaget,er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakenevil fungere.tydelig anbefaling, som Lied støtter fullt og helt.– Lærerne i videregående må vite mer omelevene som kommer fra ungdomsskolen. Jeghørte det uttrykt slik nylig: Ofte har det mentalefrafallet begynt allerede på ungdomstrinnet.Derfor er det viktig at informasjonsoverføringenmellom ungdomsskole og videregående er god,sier seksjonslederen.– Det handler også om tidlig innsats. Tidliginnsats dreier seg ikke bare om de tidlige alderstrinn– det handler om at man har mulighetentil å handle straks man ser problemene dukkeopp. – Å kjenne elevenes fravær fra ungdomsskolener et skritt i riktig retning, men det kanvære mye annen informasjon som er viktigfor å forstå eleven, for eksempel om elevenhar hatt faglige problemer. Det må bli slutt påblanke ark-politikken, mener Lied.Utdanningsforbundet har derfor spurt læreresom underviser i yrkesfag om to ting:1) Hvorfor blir det frafall?2) Hvilke tiltak kan vi gjøre for å hindre frafall?Derfor faller elever fra– Kjennetegnet på elever som faller fra i videregående,er først og fremst at de har manglendemotivasjon for skolearbeidet og utdanningende har valgt. Dessuten har de svake grunnleggendekunnskaper og ferdigheter. For litepraktisk opplæring i de ulike fagene spiller ogsåinn, sier Ragnhild Lied, leder for seksjon videregåendei Utdanningsforbundet.Tidlig innsatsSpørsmålet blir da hvilke tiltak som kan hindreat elever slutter før de er ferdige med skolegangen,og her gir lærerne som er spurt en ganskeMuligheter til å følge opp hver elevRammevilkår og tid til å følge opp den enkelteelev som står i faresonen for å slutte på skolen,er kanskje det aller viktigste for å hindre frafall.Rammevilkår handler også om lærernes mulighettil å yrkesrette opplæringen i både fellesfagog yrkesfag, med godt nok utstyr, gode lokalerog mindre elevgrupper.– Lærere trenger tid og rom og kompetansefor å yrkesrette opplæringen, slår Lied fast. Hunanbefaler også at de som trenger å sette seg inni temaet frafall, leser rapporten:– I andre sammenhenger er det altfor oftefolk på utsiden av klasserommet som slippertil, men her er det faktisk lærerne, de som haransvaret, som er spurt, avslutter hun.Hele rapporten finner du på våre nettsider,www.utdanningsforbundet.no.Frafall koster 10–12 millioner per elevHver eneste ungdom som dropper ut av skolenkoster samfunnet 10-12 millioner kroner, ifølgeferske beregninger fra svenske samfunnsøkonomer,skriver Dagbladet.> På oppdrag fra det svenske Skolverket har engruppe økonomer sett på de faktiske utgifteneelevene som ikke fullfører ungdoms- og videregåendeskole, representerer for samfunnet.En av de viktigste forutsetningene for en slikberegning er at mange av dem som dropper utav skolen, også har en langt større sannsynlighetfor å havne utenfor arbeidslivet.– Også i Norge ser mange beslutningstakerepå utdanning som en kostnad og ikke som eninvestering eller framtidig ressurs, mener nestlederi Utdanningsforbundet, Per Aahlin.– Så vidt jeg vet har vi ikke gjort tilsvarendeberegninger i Norge. Men det vi vet, er at desom ikke fullfører videregående utdanning, stårblant annet også for overforbruk av trygd oghar vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet,sier han.Én av tre som begynner på videregåendeutdanning i Norge, har i løpet av fem år ikkefullført utdanningen. På de yrkesfaglige studieretningeneer frafallet enda større – omkringhalvparten av elevene på disse linjene har ikkefullført skolen etter fem år.Elever som faller fra i videregående, har manglendemotivasjon for skolearbeidet og utdanningende har valgt. Dessuten har de svakegrunnleggende kunnskaper og ferdigheter.Ill.foto: Tom Egil Jensen66