<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>INTERVJU.Lærerjobb i KinaDa de to nyutdannede lærerneTom Christian Dahle Nekstadog Christian Vik fikk høre ommuligheten til å underviseengelsk i Kina, slo de til.Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen> De satt på hver sin kant av landet og leste tileksamen da de kom over informasjon fra RedCross Nordic United World College (RCNUWC)i Flekke i Fjaler kommune. Det ble søkt etternyutdannede lærere som kunne tenke seg åundervise engelsk i Kina.Christian Dahle Nekstad kom rett fra Universiteteti Agder. Christian Vik hadde nylig avsluttetrusslandsstudier ved Universitetet i Tromsø.– Vi hadde heldigvis begge undervist litt ifremmedspråk, det kom veldig godt med, sierVik.Det er Fredskorpset som står bak og finansiererprosjektet Si<strong>no</strong><strong>no</strong>r.Engelsklærerne Tom Christian Dahle Nekstad(t.h.) og Christian Vik er begge enige om atarbeidsåret i Kina ble et eventyropphold. – Vikommer garantert til å se tilbake på dette åretsom ett av de mest innholdsrike i våre liv.Foto: Privat26
– Si<strong>no</strong> står for Kina, og Nor for Norge, forklarerde.– Partene i prosjektet er RCNUWC i Sogn ogFjordane og Universitetet i Ningxia i byen Yinchuani Kina.– Vi underviste på to ulike steder; på RødeKors sitt regionkontor og på Universitetet i Ningxia.I tillegg var vi med på et prosjekt som skulleøke undervisningskompetansen til lærere i fattigeområder i regionen.– Hos Røde Kors var elevgruppa fra 21 til 50år, til daglig ansatte i administrasjonen til NingxiaRøde Kors i Yinchuan. Bare <strong>no</strong>en få av demhadde hatt engelsk tidligere, forteller Vik.– Det var grunnleggende engelsk vi undervistei, derfor prøvde vi hele tida å planlegge mestmulig relatert til arbeidshverdagen deres, men åundervise ei elevgruppe med så stort alderssprik,bød på utfordringer, sier Dahle Nekstad.93 studenter i muntlig– På universitetet underviste vi på hvert vårt sted.Jeg underviste på det som ble kalt Xinhua College,forteller Vik.Studentene hans tok det første året av en masteri engelsk. Han underviste i muntlig engelskfor tre klasser på til sammen 93 studenter. En dagi uka var alle 93 i det samme klasserommet, detbød naturligvis på utfordringer.– Det spennende og utfordrende var jo åkomme bort i så mange uvante situasjoner ogbli stilt overfor problemer vi sjelden eller aldrimøter i Norge, sier Vik.– Som å aldri få vite ting før like før de skalskje, for eksempel. Ikke bare små saker, me<strong>no</strong>gså viktig informasjon og endringer. Den overordnavet ofte om det, men holder det for segselv helt til uka eller dagen i forveien. Så skaldet formidles nedover etter hvilken posisjon manhar. Som lærer får man vite ting nest sist, rettfør elevene.Derfor fikk Christian vite tre uker før eksamenat denne ble flytta fram ei uke. Uka etterfikk han vite at han skulle eksaminere ei gruppemed elever han ikke hadde hatt før.– Etter å ha undervist et semester kom vi littmer inn i hvordan tingene fungerte. Det gikkgreit så lenge man hadde en positiv innstillingog var fleksibel.Halve Kina i klasserommetDahle Nekstad underviste på et forberedendekurs for etniske mi<strong>no</strong>riteter.– I Kina er skolegangen på landsbygda, deren del etniske mi<strong>no</strong>riteter bor, ikke sett på somtilstrekkelig, forklarer han.– Derfor må de før universitetsstudier gå ett år– Om <strong>no</strong>en tiår snakker en milliard flere menneskerengelsk, unger helt ned i barnehagen i Kinalærer engelsk, forteller Christian Vik (t.v.) og TomChristian Dahle Nekstad, her sammen med skolebarni den sørlige delen av Ningxia. Foto: Privatpå et forberedende kurs for å heve nivået i enkeltefag, som kinesisk, engelsk og moralforståelse.Dahle Nekstads elever var mellom <strong>16</strong> og 21 årog kom fra 17 av Kinas 34 regioner. Så han kanskryte av å ha hatt halve Kina i klasserommet.– Det var flotte mi<strong>no</strong>ritetsungdommer. Mulighetenederes er ikke alltid som for majoritetsfolket.Så de fleste tok godt vare på denne sjansen tiltilleggsundervisning i muntlig engelsk.Lykkes med vanskelige ord– Noen av de store forskjellene mellom kinesiskog <strong>no</strong>rsk skole kan forklares i ulike måter å tenkepå, mener Dahle Nekstad og forteller:– En av studentene ved mi<strong>no</strong>ritetsskolenspurte om jeg kunne se over en tale hun haddeskrevet til en konkurranse. Hun var vanligvis godi engelsk, men talen var full av feilskrevne, vanskeligeord. Jeg spurte hvorfor hun brukte alledisse ordene og om hun forsto hva de betød. Dasvarte hun; «Nei. Men det er ikke viktig. For hvisdu snakker med slike ord at de ikke forstår deg,da har du lykkes.»De to fikk også være med representanter frauniversitetet til den fattigste delen av provinsenfor å undervise lærere fra landsbygda.– Man skulle kanskje tro at engelsken på landsbygdaer dårligere enn i byene, og det stemmer<strong>no</strong>k som oftest. Men i det sørlige Ningxia møttevi blant annet to lærere i tjueåra som sprudlet!Måten de snakket om faget og underviste på, varutrolig. Å se hvordan interessen smittet over påalle ungene, var magisk.Med engelskfaget ut i verden– Engelskfaget førte oss ut i den store verden, slårDahle Nekstad fast.– RCNUWC har et nytt prosjekt i Algerie, ditsendes <strong>no</strong>rdmenn for å undervise i engelsk ved enflyktningleir for folk fra Vest-Sahara, forteller de.Nå har Kina adoptert engelsk som sittandrespråk. Unger helt ned i barnehagen får opplæringi engelsk, om <strong>no</strong>en år snakker en milliardflere mennesker engelsk.27
Change language