Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

Pia Friis, Øyvind Hornslien,Anita Aleksandersen ogFati Mohebzadeh forstårikkje temperaturen i debatenom språkkartlegging.Foto kirsten ropeidSpråkkartleggingingen av verktøya forspråkkartlegging avsmåbarn er gode nok tilå tilfredsstille dei storeforventningane som erstilt til slike verktøy.det er konklusjonen fråfleirtalet i utvalet somhar sett på verktøya.Utvalet har vurdertåtte verktøy som blirbrukt til å kartleggjespråket til barn underskolealder.Forskar peter ØstergaardAndersen vedkøbenhavns universitetleia utvalet.lelektoren. Ho har undervist i norsk ved førskolelærarutdanningaved Høgskolen i Oslo og har voresærleg oppteken av språkutviklinga til barn medandre morsmål enn norsk.Vi startar med å minne kvarandre om at Stortingeti fjor gav tilslutning til at det skulle vere obligatoriskfor barnehagane å tilby språkkartlegging avalle barn. Da fekk bølgjene i kartleggingsdebattenskumtoppar.– Og kva nå?– Nå håper eg politikarar sentralt og lokalt viltilrå at det inntil vidare ikkje blir påbod om å tilbykartlegging til alle. Nå bør det vere tid for refleksjonog drøftingar, seier ho.– Er det slik at politikarane gjerne vil bruke skjema forå få kjappe svar om språkutvikling, mens innstillinga fråutvalet gir lita von om at det bør gå så radig?– Politikarane si interesse for kartlegging springsikkert ut av eit ønske om at barnehagen skal gialle barn eit så godt språkleg grunnlag som mogleg.Så trur dei vel kanskje at det vil gå raskaremed eit kartleggingsverktøy. Slik eg ser det, er detviktigast at førskolelærarane har solid kunnskapom språkutvikling. Ferdiglaga skjema kan nokvere nyttig hjelp til observasjon, men eg meinerdet er uklokt å påleggje barnehagar å brukebestemte verktøy. Eg er også usamd i forslaget omå påby barnehagane å tilby språkkartlegging tilalle barn, seier ho.– Korleis kan kritikken av verktøya samanfattast?– Rapporten trekk fram både positive og negativesider ved verktøya. Fleirtalet har vektlagt synpå utvikling og læring, på barndom, på kommunikasjonog språk, på profesjonelt skjønn – og påverktøya sin styrande funksjon, seier Valvatne.Sentralt i kritikken er at verktøya er lite oppdatertepå nyare forsking.– Det gjeld særleg retningar innanfor sosiokulturellforsking som tar utgangspunkt i at viikkje kan sjå ein menneskeleg aktivitet somspråk isolert, men som ein del av den kulturelleheilskapen det høyrer til i. Dette blir spesielt problematiski verktøy som knyter mange sider vedspråkutviklinga til alder. Sjølvsagt heng alder ogspråkutvikling saman, men mange trekk vedspråkutviklinga er også nært knytte til erfaringarmed språkleg kommunikasjon. Difor blir det meiningslaustå kartlegge barn ut frå kva ein ventar påulike alderstrinn. Skal vi vurdere språkleg utvikling,må vi ta omsyn til miljøet barnet kjem ifrå. Iutgangspunktet må vi rekne med at barn frå allemiljø har lært mye, også om dei har lært lite avdet som er viktig for å møte språklege utfordringari norsk skole. Å kartlegge kulturelt bestemtesider ved utviklinga ut frå alder fører lett til at einundervurderer barn som ikkje har miljøbakgrunnFor kartlegging:Mot kartlegging:• Kartlegging opnar for tidleg hjelp.• dei åtte verktøya kan ved bruk ibarnehage gi nyttig informasjon.• Kartleggingstradisjonen her tillands er ung, kravet frå fleirtaletom gjennomprøvde verktøy stårfram som urimeleg• Verktøya tar ikkje godt nok omsyntil nyaste forsking om barn og språkutvikling.• Verktøya er for knytta til aldersbestemtspråkutvikling• ingen av verktøya tilfredsstiller deiforventingane Stortinget har tilspråkkartlegging.>15 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012