Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noTil «Skolevegring fremfor skolenekting»på utdanningsnytt.noLite nytt om skolenektingNorskfagetIkkje berre elendeEg deler fullt ut synet til Husby pånynorskutspelet frå UDIR. Men egkan ikkje heilt sjå at lærarane ertvinga til å bruke undervisningsmetodarsom hindrar elevane i å lære.Vi har stor fridom innan norskfagettil å velje innhald og arbeidsmåtarfor å nå kompetansemåla. Vi harvalt eit godt norskverk med deisame bøkene for alle tre åra, ogeg brukar også eldre lærebøkerder dei er betre på eit tema. Detfinst også mykje bra lærestoff pånettet. Særleg på hovudområdaSamansette tekstar og Språk ogkultur, er internett mykje brukt. Egmeiner det er mange og variertevegar til kompetansemåla i norsk,og så lenge eksamensresultata ergode, ser eg det som ei stadfestingpå at vi langt på veg når måla. Egynskjer ikkje meir detaljstyring frådirektoratet.Per nistadill. foto JOHN ROALD PETTERSENBjørn Hegde har innvendinger motvår kronikk om behandling av skolenektingsom vi hadde i Utdanningnummer 2/2012. Han tillegger ossmeninger og tilnærminger som viikke har.Hegde foretrekker begrepet vegringframfor nekting. Greit for oss,men ordene har nok svært lik betydning,og valg av begrep har neppefølger for forståelse av årsaker tilnekting, eller vegring. Også fagfolksom bruker det overordnete begrepet«nekting», er åpne for at skolenektingkan ha et vell av årsaker, altfra banale og enkle til svært alvorligeog kompliserte. Hegde sprengerderfor en åpen dør når han snakkerom at det alltid er en «bakenforliggendeårsak».Hegde gir også tre grunner tilat vårt eksempel ikke bør etterfølges.Den første er at de flestesaker er mer kompliserte enn denvi presenterte. Det er mulig, men visavner belegg. Uansett kjenner vien mengde saker der årsakene tilnektingen var nokså enkle, og dereffektiv behandling var tilsvarendeenkel. Likevel hadde mange elevergått svært lenge uten å få hjelp, tiltross for omfattende kontakt medbåde PPT og BUP. Kan det ha sammenhengmed langvarig, forgjevesleting etter kompliserte årsaker? Ide mest kompliserte tilfellene snakkervi om skolenekting som et sekundærtproblem – andre problemermå løses før det er rimelig å ha målom skolegang. Igjen kommer Hegdemed lite nytt. For det andre menerHegde at vi må kjenne bakgrunnenfor fraværet, før vi tyr til maktmidlerà la dem vi beskrev i kronikken. Detlegger vi alltid stor vekt på, somvi også gjorde i kronikken. For dettredje mener Hegde at det genereltmangler kompetanse og ressurser tilå drive behandling, og at det derforer betenkelig at vi presenterer enforenklet tilnærming. Vi driver ikkemed uforsvarlig forenkling, selv omløsningene kan være nokså direktenår dét er på sin plass. Langvarig ogineffektiv «behandling» har vi derimotsett nok av.Det er også litt uklart hva Hegdebekymrer seg over, utover manglendekompetanse og ressurser.Hvis han for eksempel er redd forat ukyndige folk skal kopiere det vibeskrev i kronikken, mener vi at hanundervurderer folks dømmekraft. Vier ikke redde for at folk skal kopiereett enkelt behandlingstiltak. Skalfagfolk la være å presentere eksemplerpå effektiv behandling? Til slutter «cowboybehandling» et tåpeligord for behandling som har vært tilavgjørende nytte.Børge Holden, Jan-Ivar Sållman ogUlf Larsen | Habiliteringstjenesteni HedmarkStudieformene kan vere reinenettstudium, samlingsbaserteeller ein kombinasjon. Dei fleksiblestudieformene våre gjer det moglegfor deg å kombinere arbeid ogstudium.VIDARE MEDHØGSKULENI VOLDA• Lærarutdanning• Historie, kultur, samfunn ogreligion• Språk og litteratur• Realfag• Estetiske fag• Administrasjon, planlegging ogleiing• Digital kompetanse• Helse- og sosialfagwww.hivolda.no/vidare49 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012