Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

DebattUngdomstrinnetDe nye praktiske valgfageneÅ innføre valgfag med et omfangav 1,5 time per uke, er å begynne ifeil ende. Ungdomstrinnet har fåttsin stortingsmelding med navnetMotivasjon - Mestring – Muligheter(Meld. St. 22). Ifølge stortingsmeldingenopplever stadig flere eleverungdomstrinnet som teoretisk ogkjedelig. Mulige årsaker angis å værelite variasjon i undervisningen, atundervisningen ikke i tilstrekkeliggrad er knyttet til forhold som errelevante i elevenes hverdagsliv,og at noen fag har blitt oppfattetsom mer teoretiske de siste årene.Praktiske valgfag skal bøte på dette.I motsetning til de gamle valgfagenesom eksisterte i ungdomsskolenÅ innføre valgfag med et omfang av 1.5time per uke, er å begynne i feil ende.ill. foto TOM-EGIL JENSENfrem til 1997, og som i hovedsakhadde preg av fritidsaktiviteter(bortsett fra fremmedspråkene),skal de nye valgfagene likestillesmed andre fag og ha både læreplanog evaluering. Det settes derforstore krav til lærerne som skalundervise i disse fagene, både fagligog pedagogisk.Innholdet i de nye valgfageneer nettopp eksempler på bruk avpraktiske elementer som kan inngåi mange av de obligatoriske fagene,og som disse fagene synes å mangle,så hvorfor lage nye fag? En bedrestrategi for et ungdomstrinn i krisemå være å starte med å styrkeundervisningen i de obligatoriskefagene. Når ungdomsskolemeldingenslår fast at «i utgangspunktet skalopplæringen i alle fag på ungdomstrinnetbestå av både praktiske ogteoretiske elementer,» må det væreen slik undervisning man bestreberseg på å realisere. Å bryte ned skilletmellom praktiske og teoretiske fagmå være utgangspunktet for å utvikleundervisningen i alle fag.Å innføre valgfag med et omfangav 1,5 time per uke, er å begynne ifeil ende. En elev som har produksjonfor sal og scene som valgfag,blir ikke nødvendigvis mer motivertfor å lære engelsk og matematikkhvis undervisningen i disse fagene erdominert av en teoretisk tilnærming.For blir det noen ressurser igjen tilkompetanseutvikling for lærere iobligatoriske fag når de nye valgfageneskal utvikles og igangsettes?Det er ikke sikkert!Rita Gjørven | universitetslektor ifransk fagdidaktikk ved ILS, UiOFrafallGår frafallet virkelig ned i videregående?Etter at Kristin Halvorsen blekunnskapsminister, har frafallet ivideregående opplæring økt. Ettermange år med jevnt og høyt frafall ivideregående skole synker nå frafallet,kunngjør kunnskapsminister KristinHalvorsen i flere medier. Tallenehun viser til, er at 750 flere elever nåfortsetter fra vg1 til vg2. På rett veialtså. Men frafall defineres normaltsom det antall elever som ikke greierå gjennomføre hele vgs. på normaltid.Normaltid eller normert tid kanimidlertid variere noe i de forskjelligestatistikkene, men fullført og beståtteksamen i alle fag etter det sisteskoleåret er et krav uansett. SidenBård Vegar Solhjell (SV) tok over somskolestatsråd høsten 2007, stegfullført- og beståttprosenten i vgs.fra 69,4 til 73,6 prosent de to nesteskoleårene. En positiv utvikling altså.(Kilde: Ny GIV)Høsten 2009 tok imidlertid KristinHalvorsen selv over roret i departementet.Og på bare ett skoleårsank denne andelen ned igjen til 70,8prosent, altså nesten tre hele prosentpoeng.Det dreier seg om over ettusentall flere elever som ikke greideordinær progresjon etter at SV-lederentok over ledelsen for skoleverket,og altså et betydelig høyere frafallfor vg3-elevene etter eksamen våren2010, for eksamen våren 2011 erdet foreløpig ikke lagt ut tall (sammekilde).At Kristin Halvorsen ikke kommentererdette, men bruker et nyttfrafallsbegrep og jubler for lavere«frafall» etter et førsteår i vgs. der detnesten ikke gjennomføres eksamen, erproblematisk for en minister for kunnskapog opplæring. Det går både på åforholde seg ryddig til tall og statistikkog ikke minst den etiske forpliktelsenen skoleleder tross alt har: Manskal ikke villede, men veilede. Hva kaneventuelt årsakene til den lavere progresjonenetter sisteåret vg3 for skoleåret2009/10 være? En årsak pekerseg ut som en sannsynlig god gjetning:Fjerningen av fraværstaket for elevenei vgs. gjennomført høsten 2009,sammenfallende med statsrådsskiftet.Etter at skoleforskere gikk ut medforskningsmessig belegg for sammenhengenmellom undervisningsfraværog frafall i vgs., gikk Kristin Halvorseni lang tid nokså bastant ut og kommuniserteat fraværsreglene faktiskvar strammet inn av henne. Hununderkommuniserte imidlertid at innstrammingenbare gjaldt et minimaltantall dager som eventuelt ikke kunnestrykes på vitnemålet. Slikt sett taltehun jo ikke direkte usant. I «Tydeligerekrav til elevene» i VG 24.6.11 måttehun likevel innrømme at fraværstaketvar fjernet helt for alle elever med enhenvisning til kronisk syke elever, ogundertegnede påpekte dette i en kronikki VG 18.7.11 – «Kristins saltomortaler».Et utspill kunnskapsministerenikke ønsket å kommentere på grunn avferieavvikling.Knut Michelsen |norsklektori videregående skole52 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012