Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

Fra forbundetUtdanningsforbundetHaldis Holst | nestlederFOTO TOM EGIL JENSENStatens fattige fetterDe fleste er nå kjent med gjeldskrisen iHellas og en del andre søreuropeiske land.Her i landet priser vi oss lykkelig over atden norske økonomien går så det griner.Vi er i en situasjon der det er vanskelig å utvikle noen kriseforståelse.Det mange ikke vet, er at det er i ferd med å byggeseg opp en gjeldskrise også i Norge. Men her er det ikke statensom står i gjeld. Det er kommunesektoren, vår viktigste velferdsleverandør,som er i ferd med å bygge opp et uforsvarliggjeldsnivå. Fra 2002 til 2011 er kommunesektorens samledegjeld mer enn firedoblet, fra 40 til 170 milliarder kroner. Meddet lave rentenivået vi har i dag, er dette kanskje til å levemed. Men dersom SSBs renteprognoser for perioden fram til2014 slår til, vil bare renteutgiftene på gjelda utgjøre over 7milliarder per år i 2014. I tillegg kommer eventuelle økte renteutgifterdersom gjeldsutviklingen fortsetter. Hvordan harkommunesektoren havnet i denne situasjonen?Forenklet sagt er årsaken at kommuner og fylkeskommunerhar levert tjenester og foretatt investeringer på et nivå deikke har hatt penger til. Men samtidig opplever befolkningeni store deler av landet at kommunen deres, i den sammeperioden, har foretatt nedskjæringer og innsparinger hverteneste år. En kan spørre seg hvordan dette henger sammen.Deler av svaret handler om at kommuner eller fylkeskommunerhar foretatt større investeringer enn de har råd til. Det harvært omfattende bygging og opprusting av svømmehaller,skøytebaner, skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger, veier, ogmye annet. De fleste av disse investeringene vil befolkningenmene er helt nødvendige. Men kommunesektoren har egentligikke hatt penger til å ruste opp sin infrastruktur og sinetjenester i forhold til befolkningens forventninger.Omfattende investeringer får dessuten betydning for driftsbudsjettet.Renter og avdrag på lån må betales. Mange kommunerog fylkeskommuner har derfor måtte skjære ned pådriftsbudsjettene på en måte som har redusert kvalitetenog/eller omfanget av de tjenestene som befolkningen er såavhengig av. Et eksempel er videregående opplæring hvorantall elever pr. lærerårsverk økte med 18 prosent i perioden2001–2006. I tillegg har man bygget opp store etterslep påvedlikehold og dermed latt verdien av investeringer forfalle.Det er regjeringen og Stortinget som i realiteten bestemmerrammene for kommuneøkonomien. Både den nåværende ogtidligere regjeringer har drevet utstrakt «triksing» med tallved framleggelsen av statsbudsjettet for å framstille bevilgningenetil kommunesektoren som store forbedringer. Deunderkommuniserer både at en rekke utgifter i kommuneneøker automatisk på grunn av demografiske endringer, og atøkte overføringer skal dekke nye oppgaver. Derfor kommerdet ikke fram at frie inntekter korrigert for nye oppgaver i2011 ligger på omtrent samme nivå som i 1997. Samtidig harbruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge økt med 30prosent, og det private konsumet har økt 50 prosent mer enndet offentlige fra 1992 til i dag. Bortsett fra bevilgningen forbudsjettåret 2006, har regjeringens løfte fra Soria Moria omen styrket kommuneøkonomi ikke vært fulgt opp. Eller forå si det rett ut: Kommunebevilgningene har vært den rødgrønneregjeringens største løftebrudd.De som husker tilbake til situasjonen under forrige regjering,da Erna Solberg var kommunalminister, vil vite at detikke var noe bedre da, snarere tvert imot. Vi snakker om enutvikling fra langt tilbake på 1990-tallet, nærmest fra dengangen grunnpilarene i systemet for bevilgning, overføringog fordeling av penger til kommunesektoren ble innført. Dethandler om en politisk systemfeil. Sammenhengen mellomde politiske beslutningene om de økonomiske rammene ogden faktiske virkningen på velferdstilbudet lokalt blir Stortingeti liten grad stilt til ansvar for. Systemet er bare en teknokratiskfordelingsmekanisme hvor alle kjemper mot alle.Politikken handler om fordelingen og ikke om rammen.Slik vil det fortsette hvis ikke kommunepolitikerne selv taret oppgjør med systemet, i allianse med sine egne innbyggereog egne ansatte. Begge gruppene kjenner virkningenepå kroppen hver eneste dag.«Kommunebevilgningenehar vært denrødgrønneregjeringensstørsteløftebrudd.»70 | UTDANNING nr. 5/9. mars 2012