Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

KronikkStore endringer i barnehagesektorenClas JosteinClaussen1. amanuensis, fakultetfor lærerutdanning,Høgskolen i Oslo ogAkershusFOtO JOHN ROALD PETTERSENVeksten i barnehagesektorenhar vært formidabel.I løpet av de siste 10årene har antallet barni barnehager økt med87.000, fra 190.000 til277.000, en økning på 46prosent.iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.noDet har også skjedd andre viktige endringer isektoren, som har, og vil få, betydning både forbrukere og ansatte. I denne artikkelen skal vi senærmere på de viktigste, ved å sammenligne situasjonenved årtusenskiftet med dagens.Endret eierstrukturDen private delen av barnehagesektoren har desiste 10 årene hatt større vekst enn den offentlige.Andelen private plasser har økt med 5 prosentpoeng,fra 40 til 45 prosent. Men endringeneinnenfor den private sektoren er mer interessante,først og fremst ved at kommersielle aktører langtpå vei har overtatt for de frivillige. I 2000 ble overhalvparten av plassene i den private barnehagesektorendrevet av frivillige (menigheter, foreldre,husmorlag, pedagogiske/ideologiske organisasjoner).I 2010 var andelen sunket til 38 prosent. I2000 utgjorde andelen plasser som ble drevet avkommersielle/aksjeselskaper 11 prosent, i 2010 varden steget til 43 prosent.Stagnasjonen i den frivillige delen av barnehagesektorenskyldes først og fremst at antallet ogandelen foreldredrevne plasser har sunket. Fra2006 til 2010 har 2700 slike plasser blitt kjøpt oppav kommersielle aktører eller lagt ned. Ettersomdet ikke blir etablert nye foreldredrevne plasser,er det grunn til å regne med at denne typenfrivillig innsats sakte, men sikkert vil bli byggetned. Tallene viser også den samme tendensen forbarnehager som drives av menigheter; andelen erhalvert, fra 11 prosent i 2000 til 5,9 i 2010. Ut fradette framstår KrF sin kamp for de frivillige barnehagenesom ikke særlig vellykket.Muligheter for fortjeneste utgjør sannsynligvisden viktigste årsaken til denne utviklingen. I tillegger det grunn til å regne med at innføringenav rett til barnehageplass (paragraf 12a i barnehageloven)og (tilnærmet) full barnehagedekningi avgjørende grad har dempet og vil dempemotivasjonen til å drive barnehager hos foreldre ogfrivillige. En viktig motivasjonsfaktor for opprettelseog drift av foreldrebarnehager og til en vissgrad også barnehager drevet av andre frivillige, harvært mangel på kommunale tilbud.Nytt finansieringssystemKommunale og private barnehager ble fram til2011 finansiert ved statlige overføringer ved fastetilskudd pr. barn og såkalt skjønnstilskudd. Kommunenemottok til egne barnehager og overførtetil private statlige midler, etter statlige regler ogretningslinjer, ut fra antall barn og den enkeltebarnehages regnskap/budsjett. Ettersom forvaltningav regelverket også var basert på skjønn,tyder mye på at systemet ikke fungerte særligkostnadseffektivt. Kommunene fikk ingen gevinstav å spare statlige midler, og det er nok en viss farefor at kommunene lettere bruker statlige midlerenn egne.Innføringen av rammefinansiering av barnehagesektorenhar ført til større kostnadsbevissthet.Kommunene får overført en beregnet sum til barnehagesektoren,som de selv skal forvalte. De kanvelge å overføre deler av rammetilskuddet for barnehagenetil eldreomsorgen, så lenge barnehagenedrives i samsvar med regelverket. Sannsynlighetenfor at mangler og feil vil bli påtalt, er svært liten,ettersom kommunene selv er tilsyns- og kontrollinstans!(jf. paragraf 16 i barnehageloven).Undersøkelser av forsøk med rammetilskudd(Telemarksforskning, 2005) viser at barnehagesektorenlett kan bli «melkeku» for eldreomsor-54 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012