Debatt● Meiningar pånettetRedaksjonen i <strong>Utdanning</strong> tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men <strong>no</strong>kre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Her følgjer presentasjonav <strong>no</strong>kre meiningsytringar:På tide å melde seg utJeg har nå gått til det skrittet åmelde meg ut av <strong>Utdanning</strong>sforbundet,når jeg nå har sittet og ventet påat begeret skulle renne over, skriverPetter William Hangen (22.02.)Barnehagestyreren på stram lineKvalitetsfokus i barnehagen – hvamed styreren? I forbindelse med detstore barnehageløftet utviklet Kunnskapsdepartementeten strategi forkompetanseutvikling i barnehagen,som resulterte i kompetanseløftet.Å satse på kvalitet i barnehagen erviktig. Men det kanskje viktigste leddet,nemlig styrerfunksjonen, ser uttil å være glemt, skriver Trudi AndaTotland. (20.02.)nye fag i ungdomsskolenValgfagene blir kastet i fanget påoss lærere. Planene skal være klareved skolestart. Utviklingsarbeidetmå skje samtidig med undervisningen.Hvor finner politikerne denforskningsbaserte kunnskapen somtilsier at det er mest hensiktsmessigå innføre nye fag i grunnskolenuten først å bygge opp kompetansehos læreren? spør Arne O. Walbye.(14.02.)Vi vil ha ny<strong>no</strong>rskNoregs Lærarmållag har vedteke eifråsegn om sidemålsundervisninga.(10.02)Les mer på utdanningsnytt.<strong>no</strong>KompetansemålFagpress i vinterferien for småskolebarn– Hva skal du gjøre i vinterferien?– Jeg skal ake og gå på ski, og såmå jeg gjøre litt <strong>no</strong>rsk og matte.– Må du?– Ja, for jeg har ikke nådd alle kompetansemålenede to siste ukene.Slik svarte den velfungerende7-åringen før forrige vinterferie. Idagens skole, preget av testing ograngering, er målbare resultatersatt i høysetet. Helt ned i småskole<strong>no</strong>pplever barn et press som medførerat de ikke kan tillate seg å leke uten åtenke på fag, selv i den korte vinterferien!Alle elever skal inspireres tilå strekke seg og motiveres til å ytesitt beste. Det gjøres ikke gjen<strong>no</strong>mSpråkSidemålsdebatten i oslo har en tendenstil å bli litt pussig. For selv omalle vet at det er nettopp sidemål videbatterer, er det fryktelig fort gjortfor mange å begynne å snakke omny<strong>no</strong>rsk. Det er kanskje ikke så rart nårvi ser på statistikken, men det er likevelviktig å huske på at det ikke er målformeni seg selv, men det at man harundervisning og eksamen i to <strong>no</strong>ksålike skriftspråk, som er temaet. Såvidt jeg vet, er dette unikt for Norge,og selvfølgelig vanskelig å forstå forelever som synes de har andre tingå drive med enn å pugge hvilke verbsom er svake i den ene målformen ogsterke i den andre.Språk handler først og fremst omkommunikasjon. Det viktigste skolenevåre gjør, er å sørge for at elevenelærer å forstå hva andre sier, og selvgjøre seg forstått. Men språk handlerogså om <strong>no</strong>e mer. Språk handler omidentitet, det handler om historiendet bærer med seg, og det handler omkunnskap, lyrikk og alle de viktige ellertrivielle tingene det kan brukes til åsnakke om. Dette mener Venstre det erviktig at læreplanene tar in<strong>no</strong>ver seg.å holde opp for dem alt de ikke hargreid, men ved å gi anerkjennelse fordet de mestrer. Gjen<strong>no</strong>m tilpasseteoppgaver skal hver gutt og jentearbeide seg videre mot nye fagligemål. Parallelt med dette har de behovfor å oppleve anerkjennelse. De skalføle seg verdsatt som elever og medmennesker,uavhengig av om sistefaglige prestasjon lå høyt eller lavtpå skalaen for måloppnåelse.Ikke glem læreplanverkets generelledel! La barna leke i ferien.Torill Rønsen Ekeberg |lærer og PP-rådgiverSidemål i OsloskolenVenstre har fremmet forslag om åstyrke sidemålsundervisningen, mensamtidig å opprette et prøveprosjektmed én enkelt <strong>no</strong>rskkarakter. Vitror nemlig ikke det er evalueringensom avgjør sidemålets status, menundervisningen. Venstre ønsker ensidemålsundervisning som gir elevenekunnskap om språkets kulturhistorieog evne til å kommunisere på tversav målformene. Det kan blant annetoppnås ved at mer av undervisningsmaterialeti andre fag enn <strong>no</strong>rsk skrivesi begge målformer, slik man hargjort med stor suksess blant annet påHolmlia og Elvebakken. Om vi tar sidemåletinn i den ordinære <strong>no</strong>rskkarakteren,vil det fortsatt vært viktig forelever å lære seg de grunnleggendeferdighetene mange statlige og kommunalestillinger krever, men fokusetvil flyttes fra de tekniske sidene vedspråket til bruken av det. Det menerVenstre er et godt grep.Det er veldig lenge siden det blebestemt at Norge skal ha to likestilteskriftspråk. Mange forsøk har sidenden tid vært gjort på å slå de tosammen, og det at disse forsøkeneLa barna leke i ferienill. foto: ØYVIND SÆTREhar mislyktes er vel først og fremstet tegn på at folk er glade i språketsitt, og ikke vil at <strong>no</strong>en skal fortelledem at de må endre måten de skriverdet på. Det gode forholdet til språketvil Venstre bevare, og vi merker ossderfor at elever som begynner medskriftlig sidemål i 8. klasse, utviklerbedre holdninger til ny<strong>no</strong>rsk der det erdette som er sidemålet. Dette ønskerVenstre å oppfordre Oslo-skolene tilå dra nytte av i sin undervisning. Mendet at dagens praksis har en såpasslang historie, betyr også at vi vet liteom hvilke konsekvenser det ville hadersom vi endret den. Når vi ønskeren forsøksordning med én karakteri <strong>no</strong>rsk, er det med den forutsetningat det forskes på hvordan ordningenslår ut i praksis. I Venstre er vi nemligopptatt av kunnskap i alle sammenhenger,i klasserommet, i offentligheten,og som beslutningsgrunnlag her ibystyresalen.Julianne ferskaug |Venstres bystyregruppe, Oslo46 | <strong>Utdanning</strong> <strong>nr</strong>. 5/9. mars <strong>2012</strong>
Til «Vil ha lærerne til å kjempe for ny<strong>no</strong>rsken» på utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ivar Aasens dialektNorsk i skolenJeg vil ikke legge meg så mye bortihva man bør gjøre eller ikke gjørevedkommende sidemålsopplæringen,men jeg vil fortelle om en opplevelsesom, i hvert fall for min del, tydeligklarstilte holdningsproblemene somligger bak uttrykk som «grautmål»,«kuraut» o.l. Her er det tydelig atdiskusjonen dreier seg om ny<strong>no</strong>rsk,ikke om sidemål. Altså: Her en kveldkom jeg i snakk med en jovial kar påSelje Hotel som fortalte at han haddevært lærer ved en ungdomsskole iDrammen. Jeg forklarte hvordan mantakler å undervise i mange forskjelligefag ved små skoler ute på bygdene,og han fortalte hvor vanskeligdet var å undervise Aasens dialekti Drammen. Jeg er ikke sikker på omhan tok meg alvorlig da jeg hevdet atny<strong>no</strong>rsk er et skriftspråk og ikke endialekt, og at dialektene som liggernærmest dette skriftspråket faktisker å finne på Østlandet, i Telemark.Knut ØvrebergUnnskyld! Det er bra vi er mange omå mene <strong>no</strong>e! Jeg er vokst opp medny<strong>no</strong>rsk i hele grunnskolen, senerehar det vært mitt sidemål. Jeg kanikke på død og liv forstå hvorforvi skal ha likestilling i de to målformene?Bokmål med a-endingerog litt islett av lokale ord, er formeg flott <strong>no</strong>rsk! Men for all del,det er ingen grunn til å la være ålese ny<strong>no</strong>rsk litteratur i skolen. Ialle skoler og alle klasser i Norge!Da kan de som vil i administrasjo<strong>no</strong>g annet, lett ty til ny<strong>no</strong>rsk om detmåtte kreves. Men eksamen, ut overkanskje muntlig tilnærming, er formye å kreve i to morsmål! La beggemåla leve, men la oss velge ett avdem til fordypning. Da øker vi også«stilbruken» og kvaliteten på valgtespråk. Kanskje det hjelper mangedyslektikere også til å bli glad i språkog å lese?asbjørn Brevad47 | <strong>Utdanning</strong> <strong>nr</strong>. 5/9. mars <strong>2012</strong>
Change language