Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

PortrettetTone JørstadKvinnenog krigenTone Jørstad(65)YrkeDirektør påFalstadsenteretBakgrunnUtdannet kroppsøvingslærerog formingslærer.Har jobbetsom lærer og værtkultursjef i Levangerkommune.Som elev var hun ikke veldigopptatt av krigen. Nå står hunmidt oppi den.tEKSt og foto Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no– Tenk alt det hyggelige jeg kunne jobbet med,og så valgte jeg krigen, sier Tone Jørstad på stavangerdialekt.Litt mykere i kantene. Men skarrer’rener der. Hygge seg ser det ut som hun kan.Hun setter seg godt til rette i en grå sofa. Klærneer grå og håret er grått. Men personligheten harikke denne fargen.– Det er mange som ikke liker meg, og jeg ersom de fleste jenter. Jeg vil jo gjerne bli likt, slårhun fast og tar en slurk av kaffen. Dette er overraskende.Den elegante, blide og vellykkede dama,upopulær? Vi befinner oss i et bygg hvor menneskerer blitt torturert, og noen hundre meter fra osser flere enn 200 blitt henrettet.FalstadsenteretTo timer tidligere svingte drosjen inn på denfrosne grusplassen foran det store firkantetebygget. Eller var det bak. Eller på siden. Det varikke lett å se. Slik skulle det være da bygget i sintid tjente andre formål. Et lukket sted folk ikkeskulle ville komme til og ikke klare å rømme fra.Her ble 4500 fanger sperret inne i løpet av andreverdenskrig. Her ble NS-tilhengere fengslet etterkrigen, og her bodde såkalt «evneveike» gutteri flere tiår. For folk som er interessert i spøkelserog historier som sitter igjen i veggene, ville delyse, moderne lokalene i Falstadsenteret væreen skuffelse.– Hvis det er spøkelser her, så er de ganskesnille, sa direktør Tone Jørstad da hun åpnet foross. I den moderne kantina serverte hun lunsj.– Ja, her driver vi forskning, museum og opplæringom menneskerettigheter overfor elever oglærere, sa hun. Og ikke engang når hun har jobbetsene kvelder med disse tingene, har hun følt segutrygg i det gamle bygget. Men under lunsjen innrømmethun at det har vært besøkende der somhevder de har kjent både det ene og det andre.Særlig i kjelleren.I dag er kjelleren et museum. Fangenumre står isvart på hvit, lysende bakgrunn. Her er det mangemennesker som har fått grusom behandling.– Jeg er ikke overtroisk. Jeg bor i et gammelt,fredet hus, og der kjenner jeg heller ikke noe, saJørstad da hun viste oss utstillingen. Fangedrakter,et spisekar, tyske krigsuniformer og bilder. Bildersom så ut som om de var tatt i en av de mangekonsentrasjonsleirene i Tyskland eller Polen. Mende er tatt i Trøndelag. I Norge. På SS Strafgefangenenlagerpå Falstad.– Fangebehandlingen på Falstad var grusom.Særlig i en periode fra 1942 var det forferdeligeforhold her, sier Jørstad. Den norske fangehistorienhar til nå vært lite kjent, og å gjøre den kjent er endel av jobben Falstadsenteret nå tar. Hun åpner eidør og lister seg inn i et rom med murvegger oghøye vinduer. Et tjuetall ungdommer sitter spentpå stoler og stirrer på plansjer. Plansjer de selvhar laget. Fire nervøse tiendeklassinger peker påplansjen.«Her ble mange menneskerettigheter brutt,»sier en av dem, og gruppa får applaus.>Historisk arv: Gamle dører er blitt bord. – Historien pregerhele Falstadsenteret, sier direktør tone Jørstad.26 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012