Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør KnutHovland kh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språketgodt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som byggerpå forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultateter det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har ensvært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegninklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert iantallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,men separat som jpg- eller pdf-filer.fremst fordi andelen (mindre) barn som ikke harbarnehageplass, er vesentlig større i denne gruppen.Sistnevnte utgjør en vesentlig utfordring.Andelen barn fra språklige og kulturelle minoritetersom har plass i barnehager, er 33 prosentpoenglavere enn for hele barnebefolkningen (56,2- 89,2).Dersom dekningen hadde vært den samme, villeman i dag manglet 16.000 barnehageplasser. Detteutgjør mer enn det dobbelte av veksten fra 2009til 2010. Selv om satsing på å øke andelen barn fraspråklige minoriteter høyst sannsynlig vil kreveytterligere utbygging, tyder mye på at kostnadeneved ikke å gjøre dette vil bli vesentlig høyere. Dårligespråklige forutsetninger ved skolestart medførerbetydelige ekstrakostnader for skoleverket ogfører i en del tilfeller til alvorlige tilpasnings- ogintegreringsproblemer senere.Den flerkulturelle barnehagen er først og fremstet storbyfenomen. Omkring halvparten av barnamed minoritetsbakgrunn som har plass i barnehager,bor i Oslo, Akershus og Buskerud (de fleste iDrammen, SSB, 2010). I halvparten av landets fylkerutgjør andelen barn fra språklige og kulturelleminoriteter under 7 prosent. «Den flerkulturellebarnehagen» framstår i store deler av landet somnoe ganske annet enn hva som er tilfellet i Oslo,hvor andelen barnehagebarn med minoritetsbakgrunner 24 prosent. Utfordringene knyttet til «denflerkulturelle barnehagen» er radikalt forskjellige ibarnehager i en del av Oslos bydeler hvor andelenbarn med minoritetsbakgrunn er over 45 prosent(i fire bydeler), sammenlignet med hva som f.eks.er tilfelle for trøndelagsfylkene, hvor andelen er5 prosent.Økte forskjellerBarnehageloven og rammeplanen skal sikre nasjonalstandard for alle barnehager. Men mye tyderpå at innføring av rammefinansiering, kombinertmed at kommunene selv er godkjennings- og kontrollmyndighet,vil føre til økte forskjeller, også nårdet gjelder kvalitet. De økonomiske rammebetingelsenevil variere, som en konsekvens av lokaleprioriteringer. I kommuner med god økonomi oglite press fra eldreomsorgen vil det være grunnlagfor bedre rammebetingelser for hver enkeltbarnehage, enn i kommuner med dårlig økonomiog større press fra eldreomsorgen, i alle fall omsistnevnte ikke har politikere som vil kjempe forkvalitet i barnehagene.Jakt på driftsmarginer og «kvalitet til lavestmulig pris» har allerede ført til betydelige endrin-ger når det gjelder driftsformer og organisering.Dette medfører muligens større mangfold og merrobuste fagmiljøer, men ikke nødvendigvis bedretilbud til barna.Forskjellene når det gjelder kvalitet eller sentralepremisser for kvalitet er blitt så store at«enhetsbarnehagen» nå framstår som et temmeligtøyelig begrep. Det er betydelig forskjell mellom a)en familiebarnehage med 8–10 barn og to assistenteri en blokkleilighet, med pedagogisk ledermed dispensasjon fra utdanningskravet og b) enbedriftsbarnehage med god pedagogdekning,tidsmessige lokaler og uteområder, god økonomiog subsidierte aktivitetstilbud og frynsegoder foransatte og brukere. Og det er stor forskjell på disseog en moderne gigantbarnehage med 500 barn og136 ansatte.Det hevdes at den førstnevnte typen barnehage,familiebarnehagene, ganske raskt vil bli utfaset,fordi foreldre foretrekker ordinære barnehager.Men det er langt fra sikkert at dette vil skje. Familiebarnehageneutgjør noe av grunnlaget for fulldekning, og dersom disse skal legges ned, må deerstattes. I tillegg er det mye som tyder på at barnehagesatsingennå er over. Den politiske viljentil ytterligere budsjettbelastninger, både sentraltog lokalt, er beskjeden. Dessuten er familiebarnehagerbilligere samtidig som de gir større muligheterfor fleksibilitet.Økte forskjeller kan også betegnes som øktmangfold, som gjerne ses på som positivt i seg selv.Men det er usikkert om det er slik i denne sammenheng.En forutsetning for at mangfold skalvære et gode, er at hensynet til kvalitet er ivaretatt.I tillegg må de som skal nyte godt av det, ha valgmuligheter.Mangfold utgjør derfor ikke et gode forforeldre som i praksis tvinges til å akseptere plassi en gigantbarnehage eller i en familiebarnehageuten kvalifisert pedagogveiledning og fysisk tilsyn.«Det er et tankekors at«korrekt praktisering avregelverket» har ført til enøkning av pedagogmangelenpå 2000, fra 4000 til 6000.»57 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012