IntervjuGeorgios Papandreou– Demokratisk under– Rikistan influerer våre liv stadigmeir. Men ingen valde politikararkan kontrollere dette «landet».Denne globaliserte øko<strong>no</strong>miener utan demokrati, seier GeorgiosPapandreou.tEKSt Og FOtO Kirsten Ropeid I kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong>s journalist sit på kontoret til Pasok,det greske sosialdemokratiske partiet, og høyrerpå mannen som tre månader tidlegare, inntil 11.<strong>no</strong>vember 2011, var statsminister i Hellas og sjeffor dei dårlege tidene. I drosja på veg dit hadde viledd av mopedsjåføren framfor oss, som haddesett ei Papandreou-maske på bakhovudet. Når vihar spurt grekarar vi har møtt om kva dei meinerom Papandreou, har svara veksla mellom ulikeskjellsord som ikkje egnar seg på trykk. Mannenvi møter, står umiddelbart fram som sympatisk;smålåten, venleg og uformell. «Vi» er ei gruppe tillitsvaldefrå Oslo Journalistklubb som er i Aten påstudietur. Det er som representantar for fagrørslavi har bedt om å møte den tidlegare statsministeren.Han har avvist andre grupper med journalistarfor å møte oss. Men å sitje her og berre høyre,det strir mot alle våre instinkt. Får vi referere?– Ja ja, seier han venleg.– Kva for ansvar har du sjølv for at Hellas har opparbeiddgjeld de ikkje kan handtere?– Eg kan ikkje ta ansvar for gjeld eg ikkje harvore med om. Eg var uta<strong>nr</strong>iksminister i regjeringasom gjekk av i 2004. Da var gjelda på 180 milliardareuro. Da eg vart statsminister i 2009, var hopå 320 milliardar, seier han.– Korleis kunne selskapa ha lånt så mye som dei gjorde, om vi hadde hatt eit ope, transparent samfunn, seier GeorgiosPapandreou, nyleg avgått statsminister i Hellas.Mangel på demokratiTidlegare på dagen har vi møtt den øko<strong>no</strong>miskejournalisten Paschos Mandravellis frå avisa Kathimerini,som fortalde at han i 2007 skreiv at Hellasdet året lånte like mye som skattetilgangen. Men detvart inga stor sak av det, korkje i hans eiga avis elleri media elles.– Likevel tyder dette at både regjering, opposisjon ogmediebrukarar har hatt alle høve til å vite kor det bar. Kviforskjedde ingenting?Papandreou tar media først:– I 1985 vart det fritt fram å opprette radio og tvstasjonar.Men ingen reglar vart knytta til drifta. I dag34 | <strong>Utdanning</strong> <strong>nr</strong>. 5/9. mars <strong>2012</strong>
skot skaper kriserhar vi femten TV-stasjonar og tusen radiostasjonar,men har likevel i realiteten ikkje fri presse. Dei ereigd av bankane og store selskap og fungerer mestsom lobby for øko<strong>no</strong>miske interesser, og dei er oftesterkt gjeldstynga sjøl. Ein av radiostasjonane aleinehar gjeld på 500 millionar euro, seier han.Også på andre måtar gir han mangelen på demokratimye av skulda for at krisa kunne oppstå.– Korleis kunne selskapa ha lånt så mye som deigjorde, om vi hadde hatt eit ope, transparent samfunn?spør han tilbake.– Vi har skjerpa inn reglane for korrupsjon og skattesnusk.Men det tar tid før dette får effekt. Og vi hartil dømes framleis ikkje innsyn i sveitsiske bankar. Viveit ikkje kva det som skjuler seg i desse bankane, kanfortelje oss om årsakene til krisa, seier han.– EU er eit eliteprosjektGiorgios Papandreou gjekk av som statsminister oggav plassen til ei samlingsregjering etter å ha fåttsterk kritikk for å gå inn for folkeomrøysting omavtalen mellom Hellas og kreditorane. Avtalen halvertegjelda, men tilførte kapital til bankane. Framleggetom folkeomrøysting vekte e<strong>no</strong>rme reaksjonar,ikkje minst i EU. Papandreou vart skulda for å setjeheile avtalen på spel.– Redsla for folkeomrøysting er eit uttrykk for atEU er eit eliteprosjekt, kommenterer han.– Skal EU fungere, må vi byggje eit folkets Europa.Til det treng vi meir demokrati. Kvifor vel vi ikkjeleiaren av Europarådet? Da kunne han ha snakkamed «Merkozy», som vi gjerne kallar alliansen avTyskland og Frankrike, om kva folk i Europa vil. Nåer han berre eit trafikklys som blinkar raudt og grønt,seier Papandreou.Tilsynet frå EU fungerte ikkje. Men da krisa omsidervar erkjend, var første framlegget til løysing fråAngela Merkel og Nicolas Sarkozy å foreslå kutt i privatsektor. Det sette stopp for all investering i Hellas.Europa vart delt i ein del der det var høg risiko i åinvestere, og ein del der risikoen var låg.– Tiltaket vart ikkje sett i verk, men skaden varskjedd likevel. Eg åtvara med å seie at det ville vereein sjølvoppfyllande profeti, og eg fekk rett, seierhan.Langsiktige investeringar- Vil det vere hjelp i å forlate euroen?- Nei. Gjer vi det, vil dei som har euro i våre bankarta dei ut så fort dei kan, og bankane vil kollapse. Vimå framleis betale gjødsel og plantevernmidlar tilappelsinproduksjonen i euro. Investeringar i turistnæringavil òg i stor grad krevje euro.Restane av Akropolis minner om Athens stordomstid. No er det krise som pregar den greske hovudstaden.Det som vil hjelpe, er langsiktige investeringar.I økologiske nisjeproduksjonar i landbruket. I eituristnæring som ikkje er dominert av «sun, seaand sex»-turisme, men som i større grad kan famnekultur og andre sider ved reiseliv. Til dømes. Det ermoglegheiter. Men om vi berre skal spare, kan viikkje utnytte dei. Få veit kor stor oppdrettsnæringaer i Hellas Vi skal og må kutte utgifter, på mangesentrale område har dei vore altfor store. Men vi måsamstundes få hjelp til å investere, i næring, i infrastrukturog i utdanning.Sonen på folkehøgskoleTimen vi har fått, er over. Men Papandreou hastarikkje vidare. Han markerer berre sceneskiftet medå skifte språk. På svensk unnskyldar han at det ervanskeleg å forstå <strong>no</strong>rsk.- Men faren min hadde ei tid <strong>no</strong>rsk pass, etter atdet greske vart tatt frå han. Og sonen min kan <strong>no</strong>rsk,han har gått på Sund folkehøgskole, fortel han underoppbrotet.Nøyaktig ei veke seinare eksploderer Athen idemonstrasjonar, hærverk og brannar. Medan eg lesi avisene, tenkjer eg på orda Papandreou tok imotoss med:- Vi har vore i krise i to år. I fjor var kampviljenstor, vi skulle kome styrka ut av krisa. Nå er folkslitne, alvorleg slitne, sa han.GeorgiosPapandreouLeiar av det greske sosialdemokratiskepartietPasok. Statsministerfrå 2009 til <strong>no</strong>vember ifjor. Uta<strong>nr</strong>iksminister ogutdanningsminister i tidlegareregjeringar. Son ogsoneson av dei tidlegarestatsministrane Andreasog Georgios Papandreou.Fødd i Minnesota, USA i1952. Oppvaksen i USA,med ungdomsår i Sverige.Flytta til Hellas etter atmilitærjuntaen fall i 1974.35 | <strong>Utdanning</strong> <strong>nr</strong>. 5/9. mars <strong>2012</strong>