Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

Til innspill i Utdanning nr. 4, «Elitebarn eller et lite barn»AdferdshåndteringKjære Erik nordgreen, jeg er såenig med deg! Avsnittet ditt områdgiverens håndtering av guttens«siste dråpe» var utrolig beskrivende.Dette gjelder alle pedagogiskeyrker, jeg for min del ser deti barnehagen. Å lete etter hva somgjør barnet sterkere er så mye mervirkningsfullt enn å sette fokus påhva det ikke behersker. Men det erveldig vanskelig, det skal sies. Herfor bare noen få uker siden var jegi situasjonen til rådgiveren: Hvordanskal jeg håndtere dette barnetsom nok en gang motsetter seg«reglene»? Jeg kunne virkelig ønskeat jeg hadde lest ditt innlegg førdenne situasjonen. Min måte å løsedet på denne gangen, var å flyttebarnet ut av situasjonen og fortellebarnet at jeg kom til å være ved barnettil vi hadde fått snakket ut omsituasjonen. Dette hjalp ikke, og jegmåtte ha hjelp av en annen voksenfor å flytte fokuset.Nå er jeg riktignok «bare» førsteårsstudentved Førskolelærerutdannelsen,men adferdshåndteringi alle dens former er noe som burdevære et fokus fra starten av. Grunnentil det er nettopp som du sier;barn møter en voksen / førskolelærersom får dem til å blomstre ellervisne. Og da må det være bevisstevoksne, som kan anerkjenne detgode i situasjonen, være villig til åinngå kompromiss med/utfordredet som er et etablert voksenmiljøog være i trygg i sin rolle som voksenfor barnet. Et lite spørsmål tildeg (eller andre) er: Hvordan kan viskape bevisstgjøring av adferdshåndteringblant voksne i pedagogiskeyrker?Cathrine Gundersen |førskolelærerstudentTil «Underbetaler lærervikarer» påutdanningsnytt.noLønnsdumping eruakseptabelt!Til «Arbeidslivsfag vellykket for praktikere» påutdanningsnytt.noArbeidslivsfagsom valgfaglønnsdumping er uakseptabelt! Såblir man fort en del av problemet, istedet for å være en del av løsningen.Og som alt i livet, er det (ingen)respekt og «fair play» det handlerom. Det er forventet at man gjør enkjempeinnsats uansett. Når mandriver med lønnsdumping, driver mansamtidig med økonomisk mobbing.Når man har det utrolig vanskelig(finansielt), ikke vil bli tvunget til ågå på NAV, vil få en fot innenfor (skolen)for å kunne gjøre jobben manBarnehageVikarkuttdet er lett å sitte på et kontor oggjøre et vikarkutt. Det å jobbe i enbarnehage kan sammenlignes med etkall. Hvem er det som jobber overtidhver dag fordi de ikke får vikarer?Det er barnehageansatte. Jobber enpå kontor, kan en fint legge til sidedet som ikke haster altfor mye ellerkanskje sitte noen timer overtidbrenner for, sier man selvfølgeligikke «nei»! Og hva med «yrkesstoltheten»,«kvalitet inn på skolen» og«økt lærerstatus»? Jeg mener at deter mange ting som står i strid medhverandre og som fører til (unødvendig)irritasjon og aggresjon. Og nårman må passe på at man ikke sier formye (for å unngå å bli svartelistet),er det veldig trist!Jill Margaret Holdsworth(med ekstra lønn). I barnehagen kanvi ikke bare legge noen barn i skapetog si at vi henter dere etter arbeidstid.Nei, vi jobber overtid med ekstrabarn uten ekstra hjelp og uten ekstralønn. Det gjør man ikke i mange andreyrker!Jorunn gilje BlomvikEndelig har vi satset på et nytt fag iungdomsskolen som har vært virkeligvellykket, nemlig arbeidslivsfag. Detteer blitt prøvd ut ved noen få skoler somet nytt, og som et alternativ til dagensfremmedspråk og språklig fordypningi engelsk og norsk. Så vidt meg bekjenthar dette vært et positivt prosjekt, ogbåde elever og lærere er fornøyde. Menikke før har dette kommet i gang ogblitt prøvd ut på dagens 8. og 9. trinnved noen ungdomsskoler, så er det overog ut med dette faget. Nå blir det frapolitikerhold foreslått en haug mednye «valgfag» med navn som verken vilærere, foreldre, og langt mindre trettenåringerkan forstå.Navnene på disse valgfagene kanvisst endres underveis, forhåpentligvistil noe mer konkrete navn. Hvordanskal de stakkars tenåringene vitehva de skal velge? Hva skal fageneinneholde? Finnes det noe undervisningsmateriellman kan bruke? Ellerskal vi lærere «finne opp kruttet»atter en gang? Et eksempel på nyttvalgfag er «industri og produksjon»Hva skal de lære her, tro? Kan værealt og ingenting. Det sier seg selv atundervisningen vil variere fra skole tilskole, og elevene kan få alt fra et brukbartutbytte til et svært dårlig utbytte.Helt utrolig at man skal dytte inn endaflere halvteoretiske fag som såkaltevalgfag, i stedet for å fortsette medflere praktiske fag, som faktisk tenåringerflest trenger og ønsker seg. Jeger spent på å se hvordan disse fagenevil fungere når de trer i kraft. Hva medå iverksette en grundig spørreundersøkelseblant dem som skal bli utsattfor disse nye fagene, før man setteri gang? Det de aller fleste av elevenehar behov for i skolen i dag, er jo flerepraktiske, yrkesrettete fag. Dette ervirkelig noe som trengs i den ellersså teoretiske ungdomsskolen. Merkroppsøving, mer forming, mer matlaging,mer snekring og andre noe som erprøvd ut i dagens arbeidslivsfag medvellykket resultat så langt. Kan manikke evaluere dette prøveprosjektetmed arbeidslivsfag som et alternativtil dagens fremmedspråk, og eventueltutvide disse yrkesrettete fagene, førman setter i gang flere nye og intetsigendefag? Det hadde uten tvil værtnyttig å høre med elevene, før manskrinlegger et opplegg som faktisk harfungert veldig bra.anne Marie ferre51 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012