Utdanning nr. 5 2012 - Utdanningsnytt.no

n«..skolen så på foreldrene som subjekter,som enten taler skolens språk, er ofre sommå hjelpes, eller motstandere som måbekjempes.»kombinert med konkrete praktiske opplegg. Detgis oppdatering i regelverk om foreldreinvolveringi skolen, samt utdrag fra nyere forskningsresultater.Etter utprøving av materialet har vigjort følgende vurderinger: Lærerutdannere er, ilikhet med andre lærere, i stor grad selvstendigei sin tilrettelegging av undervisning. Samtidig erde stadig på jakt etter inspirasjon og diskuterergjerne arbeidsmåter. Å legge frem en ferdig plansom mal for alle, ville kanskje frustrere mer ennvære til hjelp. Norske lærere, uansett hvilket nivåde underviser på, vil nødig bli omtalt som «funksjonærer».I vårt superdemokrati kan det bli vanskeligå slå igjennom med nye ideer, uttalte entidligere kulturminister i et radiointervju nylig. Vier mer lagledere enn å være den store på toppen.Et vedtak er aldri avgjort. Det forteller bare at vi gårinn i en ny fase. Her var kulturområdet utgangspunkt.Vi ser at dette også omfatter undervisning.Det er en av årsakene til at prosjektgruppen ikkeønsket å lage et ferdig opplegg som lærerne måttefølge. Isteden ble det en ressurspakke som kanlette forberedelsene for lærerne. Intensjonen er atvi med dette er underveis til en sterkere synliggjøringav foreldrenes betydning i skolen.Vi har erfart at for å bli gode på foreldresamarbeidgjennom utdanningen, gir det en ekstra gnistå ha skoleforeldrenes talspersoner med i undervisningen.Det kan forenkle tillitsprosessen, vi blirkjent og trygge på hverandre. Gjennom å utviklefelles materiell og jobbe sammen om tverrfagligetema, som «Hjem- skole», kan det gi ekstramening. Eller for å sitere noen av studentene, etteren temadag med prosjektet: «Det var lett å kople tileigen praksis, og bra å få relativt opne diskusjonar.Vi fekk konkrete svar på aktuelle problemstillingar,som vi faktisk lurar på. Vi vart meir bevisstepå foreldra si rolle». Dette handler om studentenesprofesjonelle danningsprosess. Et kjennetegn herer å være bevisst sine egne standpunkt og ansvar,men samtidig forstå og respektere andres perspektiv(Arneberg 2008). På Høgskulen i Sogn og Fjordanehar vi også ved slike anledninger involvertforeldrerepresentanter fra skoler i nærmiljøet. Ogstudentene deltar gjerne ved klasseforeldremøternår de er i praksis.Bygge tillitThomas Nordahl legger i sin forskning stor vekt pålikeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit mellomskolens ansatte og foreldre. Om samarbeidet skalfungere, må skolen lytte til foreldrene og kunne taderes perspektiv. Hvis skolen karakteriser enkelteforeldre som ressurssvake, ødelegges samtidigmuligheten til et gjensidig og likeverdig samarbeid.«Det er umulig å vise respekt og gi medvirkningtil noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig.»(Nordahl 2007, s. 31)Hanne Knudsen (2008) sier i sin avhandling atdet i stor grad er monolog fra lærernes side. Hunfant at skolen så på foreldrene som subjekter, somenten taler skolens språk, er ofre som må hjelpes,eller motstandere som må bekjempes. I stor gradopplevde hun at skolen inviterte foreldrene til åoverlate myndigheten til skolen. Samtidig forventetskolen at foreldrene skulle delta på den måtenskolen definerte. Gjennom lærerutdanningen børstudentene få kunnskap om hvordan de best muligkan få etablert en likeverdig dialog, og hvordan foreldrenekan få medvirkning i skolen.Når samarbeidet blir vanskeligBåde foreldre og lærere kan oppleve at samarbeidetblir problematisk. Lærere kan være bekymretfor barnet og oppleve at dette er vanskelig å ta oppmed foreldrene. Om lærere sier noe som kan opplevessom kritikk av barnet, kan foreldre mene atdette er et privat område som lærere skal holde segunna. Foreldrene kan på sin side være bekymretfor hvordan barnet har det på skolen og opptrefølelsesladet og ubehersket. Det sies at foreldrekommuniserer med hjertet og at skolen kommuniserermed hodet. Da kan det lett oppstå misforståelserog vanskelige situasjoner. Begge parter haret ansvar for å sette barnas beste i fokus og opptresom voksenpersoner. Skolen må også være klarover at foreldre er svært sårbare når det gjelderegne barn. Makten ligger i yrkesrollen, og derformå den profesjonelle være den som tar initiativ tilå skape et godt samarbeidsklima, hevder Drugliog Onsøien (2010). Når man har en grunnleggendeåpenhet og tillit, kombinert med forståelseav å ha et felles ansvar for barnet, er det lettereå snakke om bekymringer og problemer og finnegode løsninger dersom vanskeligheter oppstår.Nordahl (2007) skriver at det bare er partnerrollensom utløser et nært samarbeid, og dette børvære idealet i samarbeidet mellom skole og hjem.Det innebærer både rettigheter og forpliktelser forforeldrene.Drugli og Onsøien er opptatt av at skolen må økeengasjementet hos foreldre som ikke tror at de harsærlig betydning for barnets læring, og som selvikke tar initiativ til samarbeid. Det er god mulighetfor å nå disse foreldrene ved å vise dem at deresengasjement er ønsket og tatt vel imot. Emilie Kinge(2009) har skrevet en bok om relasjonskompetanseog foreldresamarbeid. Hun beskriver foreldre sometter møte med de profesjonelle uttaler: «Det inntrykketjeg hadde, var at jeg var håpløs. Jeg klarteikke å oppdra ungen min.» Hvilken hjelp får disseforeldrene til å være støttende for sine barn? Kingelegger vekt på empati og anerkjennelse. Skolen skalbidra til å styrke foreldre-barn relasjonen og væremed på å styrke barnets selvbilde. Om man lykkesi å hjelpe foreldrene til å opptre trygt og støttendeoverfor sine barn, har man lykkes som fagperson.PraksisfeltetI hvilken grad er de praktiserende lærerne interesserti å oppdatere seg på nyere kunnskap og ferdigheterinnen dette området? I noen sammenhengertyder det på at den private tause erfaringskunnskapråder. Det kan bety at den enkelte skolesindre kultur avgjør det hele, og dermed muliggjørstore forskjeller i måten å tilrettelegge for et konstruktivtforeldresamarbeid.Det skjer mye, både innen forskning og fagligutvikling knyttet til foreldresamarbeid nå, noe detteprosjektet har gitt oss innblikk i. Blant annet viservi til en ny ph.d.-avhandling som understrekerhvordan foreldrenes forventninger til skolen kanslukne (Westergård 2010, 2011). Vi mener at dagenslærere vil dra fordel av å orientere seg i retning avslik faglitteratur, gjerne kombinert med skoleutviklingknyttet til egen arbeidsplass. Det handler myeom grunnholdninger og roller (Nordahl 2007). Slikkunnskap kan gjøre det lettere å se foreldre somressurs for barnas læring, og gjerne som samarbeidspartnerog støttespiller for læreren. Hvordankan vi nå disse lærerne?KlasseledelseHøgskulen i Sogn og Fjordane er i gang med etterogvidereutdanning i klasseledelse, der hele kollegiermelder seg på. Dette fører til spennendeprosesser innad i personalet, og mellom skoler.Foreldresamarbeid kan være et relevant og ønskettema for utviklingsarbeid i flere sammenhenger.Med aksjonsforskning som metode (Tiller 2006)går de systematisk til verks, på jakt etter utfordringersom kan omgjøres til noe positivt.Som innholdsfokus i selve lærerutdanningen erdet gode muligheter til å synliggjøre foreldresamarbeidetgjennom observasjon og utprøving på praksisskolene.Det skjer gjennom oppgaver og veiledetplanlegging i forkant, med videreføring i refleksjonog diskusjon etter utprøving. Målet er studentenspedagogiske vekst og bevisstgjøring, med innsikt iforeldrenes betydningsfulle påvirkning for barnetslæring og utvikling.«Det sies at foreldrekommuniserer med hjertetog at skolen kommuniserermed hodet.»43 | Utdanning nr. 5/9. mars 2012