Miniorene B-2 - Sabu

ELEVMATERIELLHenvisninger1. Kongebok 19;Alfa & Omega 3,kap. 8Minnevers«Og dine ører skal høreet ord som lyder bakdeg når dere vil vike avtil høyre eller venstre:«Dette er veien, på denskal dere gå!» « Jesaja30,21Den røde trådenJeg vil høre på Gudskjærlige stemme.Guds kjærlige stemmeGjertrud var mørkeredd. Hun spratt opp barehun hørte en bitteliten lyd. En kveld var hun alene pårommet sitt, og prøvde å sovne. Hver eneste skyggeså ut til å være noe som beveget seg. Hun haddemest lyst til å løpe sin vei. Da kom moren hennes inni rommet. Den kjærlige stemmen hennes gjorde atGjertrud klarte å roe seg ned. Endelig klarte hun åsovne. For lenge siden ble Guds profet også veldigredd, men Guds kjærlige stemme gjorde ham rolig.Elia løp for livet. Konen til kong Akab, denonde dronning Jesabel, ønsket å drepe ham. Eliahadde glemt alt det fantastiske Gud hadde gjortfor ham. Han hadde glemt at Gud kunne beskytteham fra den onde dronningen. I 40 dager løphan mange, mange mil innover i ørkenen. Tilslutt kom han fram til fjellet Horeb, som varGuds hellige fjell. Der gjemte han seg i en hule.«Hva vil du her, Elia?» sa Gud. Når vi hørerhvordan han svarte Gud, er det ikke vanskelig åforstå at Elia syntes synd på seg selv. «Jeg harvist brennende iver for Herren,» sa han.«Israelittene har sviktet deg. De har revet neddine altere, og profetene dine har de drept. Jeger den eneste som er igjen, og nå vil de helstdrepe meg også.»Det Elia egentlig fortalte Gud, var at hanhadde jobbet veldig hardt for ham, og at hanfølte seg utslitt og motløs.Så svarte Gud: «Gå ut og still deg opp påfjellet foran Herren!» Det Gud egentlig savar: «Elia, kom hit. Jeg vil gjerne snakkemed deg.»Så fór en stor og kraftig stormforbi Elia. Den kløyvde fjell og knusteknauser; men Herren var ikke istormen. Derfor gikk ikke Elia ut forå stille seg på fjellet, for han haddeikke hørt Guds stemme i stormen.Gud var ikke i stormen.men Elia gikk ikke ut. Han hørte ikke Gud i jordskjelvet.Etter jordskjelvet kom det en ild, menElia hørte ikke Guds stemme. Gud var ikke i stormen,ikke i jordskjelvet og ikke i ilden.Etter alle disse sterke naturkreftene komlyden av en svak susing. I noen bibeloversettelserstår det at det var en «rolig, lavmælt stemme.»I denne susingen var det at Elia gjenkjenteGuds stemme. Han dro kappen for ansiktet, oggikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen forå lytte til Guds stemme.Gud spurte Elia om det samme en gang til:«Hva vil du her, Elia?» Elia ga det samme «stakkarsmeg» – svaret.Gud var ikke sint på Elia fordi han haddegitt opp og rømt vekk. Gud var ikke sint fordiElia hadde glemt å stole på ham. Guds mildestemme fortalte om hans kjærlighet. Gud elsketElia selv om han syntes synd på seg selv. På enkjærlig måte oppmuntret Gud den slitne profeten.Så sendte han ham tilbake for å jobbevidere. Gud forsikret Elia om at han ikke varalene. Det var han heller ikke, for det var fremdelssyv tusen mennesker i Israel som var trofastemot Gud.Etter stormen kom det et jordskjelv,128