Miniorene B-2 - Sabu

ELEVMATERIELLHenvisningerLukas 7,36-50; Alfa& Omega 5, s. 109-120Minnevers«Vis alle aktelse, elskbrorskapet…» (1. Peter2,17 – første del.)Den røde trådenGud ønsker at vi skalvære venner med demsom blir holdt utenfor.40Å elske dem det ikke erlett å elskeDa Rolf og familien hans flyttet til et nytt nabolag,følte han seg helt utenfor. Alle vennene hans varblitt igjen der han bodde før. Han måtte begynne påen ny skole. Rolf følte seg veldig alene der. Eleveneholdt ham utenfor når de snakket til hverandre. Despurte heller ikke om han ville være med å leke.Så en dag kom en av elevene bort til ham ogsa: «Hei, jeg heter Karin. Jeg har sett deg, men jegkjenner deg ikke enda.» Hun smilte og sa: «Jeg harlyst til at du skal treffe noen av vennene mine. Kandu komme hjem til meg på søndag? Jeg skal habursdagsselskap, og mange av vennene mine kommer.»Rolf ble så glad for at Karin hadde tenkt påham. Han hadde følelsen av at han ikke kom til å bliholdt utenfor lenger.Det var en gang en annen som var venn meddem som ble holdt utenfor – og det var Jesus. Hanvar venn med alle.Middagsselskapet hjemme hos Simon varstedet å bli invitert til, for han var en av deledende jødiske embetsmennene der i byen.Jesus hadde helbredet ham fra å være spedalsk.For å vise sin takknemlighet, planla Simon enstor fest for Jesus. Alle som var noe skullekomme.Maria var også der. Hun var en slik personsom folk snakket om, men ikke til. Alle visste athun var en synder. Alle visste at Jesus haddekastet syv urene ånder ut av henne. Hun varantagelig ikke engang invitert til selskapet. Menfordi hun fulgte etter Jesus overalt, stoppetingen henne. De ville bare at hun skulleholde seg rolig i bakgrunnen.Maria visste hvilket rykte hunhadde. Hun visste at hun ikke varakseptert i «fint» selskap, men hunønsket å vise Jesus hvor takknemlighun var. Hun hadde med seg en litenalabastkrukke med parfymert salve.Mens ingen så på, helte hun salven overhodet og føttene til Jesus. Tårene hennes,som var fylt med takknemlighet, blandet segmed salven. Stille knelte hun ned og tørketJesu føtter med det lange, bølgete håret sitt.Antagelig ville ingen ha merket noe somhelst, om det ikke hadde vært for den nydeligeduften. Salven duftet så deilig, og fylte strakshele rommet. Folk begynte å snakke. «Den salvener kjempedyr!» hvisket de til hverandre.«Den koster det samme som det en mann tjenerpå et helt år! Hvis hun hadde solgt den, kunnehun ha gitt pengene til de fattige. Tenk å sløseslik!»Simon tenkte på noe annet. «Hvis Jesus virkeligvar en profet, ville han ikke latt denkvinnen røre ham. Hun er en forferdelig synder!»Jesus visste hva Simon tenkte. Han vissteogså hva Maria følte. «La henne være i fred,» sahan til dem som hvisket og tisket. «Dere kommeralltid til å ha de fattige hos dere, men derekommer ikke alltid til å ha meg hos dere. Hunhar gjort noe vakkert for meg.»Så snudde Jesus seg til Simon. «To mennskyldte penger til den samme pengeutlåneren,»sa han. «En mann skyldte 5000 kr, og en annenskyldte 500 kr. Pengeutlåneren visste at ingenav mennene kunne betale ham tilbake, så hanslettet gjelden for begge to. Hvem tror dere varmest takknemlig – han som hadde hatt en gjeldpå 5000 kr eller han som hadde hatt en gjeldpå 500 kr?»«Jeg vil tro det måtte være han som haddehatt den største gjelden,» sa Simon.«Du har rett,» sa Jesus. «Når jeg kom hjem tildeg i dag, vasket ikke du føttene mine. Du helteikke olje på hodet mitt. Du gav meg ikkeengang et fredskyss. Denne kvinnen gjorde altdette, og enda gjorde hun mer. Hun er blitt tilgittmye, og hun elsker meg høyt.»Jesus viste respekt for Maria, den minstrespekterte av alle i hele selskapet. Han hadderost henne mer enn Simon. Den siste noenkunne tenke seg kunne komme til å bli et godteksempel, var den som ble det. Denne typenrespekt kom helt uventet på Maria. Hun varvant til å være den som ingen var glad i, og densom ble holdt utenfor. Nå var det noen somsatte pris på henne.Vi kjenner sikkert alle noen som Maria,noen som blir holdt utenfor eller blir plaget påandre måter. Ved å vise Maria vennlighet, visteJesus oss hvordan vi skal behandle dem somdet kanskje ikke er så lett å være glad i. Han