Miniorene B-2 - Sabu

UNDERVISNING2BibelfortellingenÅ oppleve bibelfortellingenMateriell:● 13 lange stokker(gå-stokker)● blader du harklippet av tykt,grønt papir● bomullsdotter● rød konditorfargei vann● mandler● dobbeltsidigtape● brun papirposeeller lignendeTa med en lang kjepp, en som kanse ut som en vanlig gå-stokk. Førsabbatskolen klipper du ut blader avdet grønne papiret, og du lagerblomster ved å male bomullsdottermed lett farget lyserosa vann (brukkonditorfarge). Disse drar du deretterforsiktig fra hverandre for å lagekronblader. (Du kan også bruke kunstigeblomster). Når du kommer tilden delen av fortellingen at kjeppenblomstrer, fester du bladene ogblomstene med dobbeltsidig tape.(Om det er tid underveis, kan barnavære med på å lage denne blomstrendestaven.)Å gjøre fortellingen interaktiv:Hver gang du sier ordene nedenfor, svarer barna med følgendeutsagn:Når du sier…KorahDatanAbiramsier barna…«Uuh! Korah»beveg fingrene framog tilbake og si: «Nei,nei, Datan!»«Fy, A-bi-ram!»Det var trøbbel i leieren. En mann som het Korah (Uuh!Korah) syntes det var urettferdig at det bare var familien tilAron som tjente som prester. Før israelittene hadde reistfra Egypt, hadde Korah (Uuh! Korah) vært prest i sin familie.Nå kunne bare Aron og hans sønner ofre lammet forKorah (Uuh! Korah) og familien hans. Dette var heller ikkeden eneste grunnen til at Korah (Uuh! Korah) var sint. Hanlikte ikke måten Moses ledet folket på. Jo mer han tenktepå det, dess mer urettferdig syntes han alt var.Korah (Uuh! Korah) fant snart andre som var enige medham. To menn som het Datan (Nei, nei, Datan!) og Abiram(Fy, Abiram!) syntes at det var de selv som skulle væreledere for folket. De var faktisk sønner av Ruben, Jakobseldste sønn, og den eldste sønnen var alltid lederen i familien.Slik var det at Korah (Uuh! Korah), Datan (Nei,nei,Datan!) og Abiram (Fy, Abiram!) begynte å rotte seg sammenmot Aron og Moses.Men de glemte noe veldig viktig. Moses hadde ikke bedtom å få lov til å få den jobben det var å lede Israel. Gudhadde utvalgt ham. Aron og sønnene hans hadde aldrispurt om å få være prester. Gud hadde utvalgt dem. Derforvar det slik at når Korah (Uuh! Korah), Datan (Nei, nei,Datan!) og Abiram (Fy, Abiram!) begynte å knurre motlederne, klaget de egentlig ikke på Moses og Aron. De klagetpå Gud.Snart var det 250 andre menn som også var enige medKorah (Uuh! Korah), Datan (Nei, nei, Datan!) og Abiram (Fy,Abiram!). Alle gikk sammen til Moses. «Hvorfor setter deredere selv over Herrens folk?» forlangte de å få vite.Moses forsøkte å advare dem: «Det er mot Herrens vilje atdere og etterfølgerne deres har slått dere sammen.» Mende ville ikke høre. Disse mennene nektet å godta de lederneGud hadde utpekt. De nektet å følge de reglene Gudhadde gitt. Når de nå prøvde å gjøre seg selv til prestermot Guds vilje, hadde ikke Gud noe annet valg enn å ødeleggedem.Likevel fortsatte klagingen. Det var mange israelitter somikke var fornøyde. Gud sørget. Han visste at folket ikkekunne komme seg sikkert gjennom ørkenen til det lovedeland hvis de ikke lyttet til lederne sine. Derfor fortalte GudMoses hva han skulle gjøre.Moses ba lederne fra hver stamme om å ta med en stav –en tykk gå-stokk. (Vis stokkene. Lat som om du skriver navnenepå hver av lederne på dem). Arons navn var skrevet påstokken til Levi stamme. Gud sa til Moses at han skullelegge de tolv stavene i tabernakelet natten over. (Legg allestokkene i en brun papirpose eller lignende). «Staven til denmannen jeg har valgt, kommer til å spire og gro,» sa Gud,«så får jeg vel fred for den murringen israelittene stadigplager dere med.»Neste morgen gikk Moses og hele folket til tabernakeletfor å se hva som hadde skjedd med stavene. Da Mosestok ut Arons stav (vis staven barna har dekorert – om det harvært tid), var alle overrasket over å se at Arons stav ikkebare hadde spiret, den hadde også fått knopper, blomster74