Miniorene B-2 - Sabu

ELEVMATERIELLHenvisningerMatteus 19,27 til20,16; Christ's ObectsLessons, side 390-404.Minnevers«Nå forstår jeg virkeligat Gud ikke gjør forskjellpå folk»(Apostlenes Gjerninger10,34 siste del)Den røde trådenGud ønsker at vi skalbehandle andre bedreenn vi av og til ønskerselv.Lønningsdag i vingårdenJohn var travelt opptatt med å rake blader i hagen.Etter en times tid kom vennen hans Simon innomog ville gjerne være med og hjelpe til. John fantfram en rake til, og de to guttene jobbet sammen.To timer senere var de ferdige med jobben. Faren tilJohn var veldig fornøyd. For å takke dem, gav hanbegge guttene litt penger. John og Simon fikkakkurat like mye hver, selv om John hadde jobbeten hel time mer enn Simon. John tenkte for segselv: «Dette er ikke rettferdig.» Så husket han plutseligen historie Jesus hadde fortalt om rettferdighet:«For himmelriket kan lignes med en husbondsom gikk ut tidlig en morgen for å leie folk tilå arbeide i vingården sin.»På Jesu' tid var det vanlig at mennene samletseg på markedsplassen klokken seks om morgenen.Der ventet de på at noen skullekomme og leie dem inn for dagen. En morgenkom en bonde som eide en vingård for å seetter arbeidere. Klokken var seks da han leietinn noen arbeidere. De ble enige om at hanskulle betale dem den vanlige lønnen for entolv timers arbeidsdag.Klokken ni var bonden tilbake på markedsplassen.Han så at det fremdeles var noenmenn som stod og ventet.«Gå og jobb i vingården min, så vil jeg betaledere det som er rett og riktig,» sa han til dem.Midt på dagen klokken tolv, og senere klokkentre, leide han inn flere menn. Klokkenfem, bare én time før arbeidsdagen varover, leide han inn enda flere menn.Klokken seks om ettermiddagen babonden arbeidslederen om å betalearbeidskarene. Han skulle begynnemed dem som var blitt leid inn sist,og slutte med dem som var blitt leidinn først.Arbeidslederen betalte først dem somhadde begynt å arbeide sist, og sombare hadde arbeidet én time. Han gavdem en full dagslønn. Deretter betalte handem som hadde arbeidet i tre timer. De fikkogså beta-ling for en hel arbeidsdag. De allerførste, de som hadde begynt å jobbe klokkenseks, be-gynte å smile. De var sikre på at deville få mer enn dem som hadde jobbet bareen kort stund. De hadde jo tross alt jobbetmye lenger og hardere enn de andre. Det villevære helt rettferdig, ikke sant, at de fikk merenn de andre? Men da de fikk betalingen sin,stivnet smilene. Isteden ble de mørke i blikkenesine. De fikk den samme lønnen somalle de andre!«Vent!» klagde de. «De mennene har bare jobbeti én time. De fikk det samme som oss! Vigjorde mesteparten av jobben, og det på denvarmeste tiden av dagen også!»«Jeg behandler dere ikke urettferdig,» sa bonden.« Dere ble enige med meg om å jobbe fordet som er en vanlig dagslønn. Det er det jegbetaler dere. Jeg kan gjøre hva jeg vil medpengene mine. Ikke vær sjalu, selv om jeg ergavmild.Så sa Jesus det igjen: «De siste skal bli de første,og de første skal bli de siste.»Liker du denne historien? Synes du det somskjer er rettferdig? Kanskje ikke, og det erpoenget Jesus ønsket at vi skulle ta med oss.På en måte kan vi si at Gud er ikke rettferdig.Han behandler oss nemlig ikke slik vi fortjenerå bli behandlet. Han behandler oss mye, myebedre enn vi fortjener å bli behandlet. Det erhans nåde som frelser oss alle sammen, bådede som tar imot ham i siste øyeblikk, og desom tar imot ham tidlig. Gud må ikke frelsenoen av oss. Han gjør det fordi han elsker oss.Behandler vi andre i Guds familie på sammemåten som Gud har behandlet oss? Er vi snilleog kjærlige mot noen som kanskje er slemmemot oss? La oss forsøke å behandle andre slikGud behandler oss. På den måten viser viandre at Gud er mye, mye mer enn bare heltnormalt rettferdig.30