Miniorene B-2 - Sabu

ELEVMATERIELLHenvisninger2. Kongebok 2;Alfa & Omega 3, kap. 12Minnevers«Syndens lønn erdøden, men Gudsnådes gave er evig liv iKristus Jesus, vårHerre.» (Romerne 6,23)Den røde trådenGuds nåde er det evigelivet som vi får i gave.138Hentet til himmelen«Men jeg vil jo ikke legge meg!» ropte David tilstoresøsteren sin. «Hvorfor i all verden kan vi ikkebare være oppe hele natten? Det er så utrolig myejeg gjerne skulle ha gjort!» «Ikke vær dum, da,David,» svarte Marthe. «Du vet at vi trenger å soveogså. Det må vi så lenge vi er her på jorden. I himmelen,der blir det annerledes. Der kommer vi ikketil å trenge å sove, slik som her.»«Hvordan vet du det?» spurte David.«Jeg skal lese fra Bibelen for deg, David. Jegskal lese om Elia og Elisja, da kommer du til åskjønne hva jeg mener.»Gud hadde lagt vidunderlige planer forElia. Gud ønsket å ta Elia direkte til himmelen,uten at han måtte dø først. Det er bare ettannet menneske som har fått oppleve dette,nemlig Enok. Elisja var hjelperen til Elia. Elisjavisste at profeten Elia snart ville avslutte arbeidet,og det ville bli Elisja sin tur til å fortsettedet. Mange av de andre som arbeidet sammenmed dem visste også at Elia kom til å forlatedem. Guds milde stemme hadde fortalt demdet.En dag tok Elia Elisja med på den siste reisenfor å besøke Guds profetskoler. Profetenepå disse skolene spurte Elisja: «Vet du atHerren i dag vil ta din mester bort over hodetpå deg?»«Ja, jeg vet det,» svarte Elisja. «Men jeg vilikke snakke om det.» Tanken på å miste profetenElia gjorde Elisja svært trist. Han var antageligogså litt nervøs fordi han skulle ta overdet arbeidet Elia hadde gjort.Elia visste også at han skulle forlatedem alle sammen snart. Derfor ga hanhjelperen sin en prøve. Ved hver skolede besøkte bad Elia Elisja om bli der,selv om han selv skulle dra videre.Hver gang dette skjedde, gjordeElisja det helt klart at han ville væremed ham til neste sted. Han ville ikkeslippe Elia av syne. Han ville være sammenmed ham helt til siste øyeblikk. «Såsant Herren lever, og så sant du lever selv:Jeg vil ikke skille lag med deg,» sa Elia.Dermed gikk de to videre.Snart kom de til Jordan-elven. Elia tok avseg kappen sin, rullet den sammen og slo påvannet. Vannet delte seg i to, og begge mennenegikk over på tørr bunn. Da de var velframme på den andre siden, var tiden kommetfor å ta farvel med hverandre. «Si hva du vil atjeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg,»sa Elia til Elisja.Elisja kunne ha spurt om mange forskjelligeting. Han kunne ha spurt om å få penger,eller han kunne ha bedt om å bli berømt.Istedenfor alt dette bad han om en spesiellvelsignelse. «La meg få din ånd i dobbelt mål!»sa han. Han visste at den eneste måten hankunne klare det arbeidet han var blitt kalt til,var med mye hjelp fra Gud.«Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fradeg, skal du få det, ikke ellers,» sa Elia. De gikkvidere. Så, helt plutselig, kom det en ildvognmed ildhester foran og skilte de to mennenefra hverandre. Elia ble tatt opp til himmelen ien storm. Da Elisja så dette, ropte han: «Minfar, min far! Israels vogner og ryttere!» MenElia var borte. Elisja tok tak i klærne sine ogrev dem i to stykker. Slik viste han sorgen hanfølte over å ha mistet sin lærer og venn.Så fikk han øye på kappen til Elia somhadde falt av ham da han ble tatt opp til himmelen.Han plukket den opp, og gikk tilbaketil Jordan-elven. Han rullet sammen kappen,og slo på vannet med den, akkurat slik Eliahadde gjort det. Vannet delte seg igjen, og Eliagikk over på tørr bunn. Gud hadde virkelig gittsin ånd i gave til Elisja.Gud ønsker også å gi oss gode gaver. Denaller beste gaven han gir oss, er den gavenhan ga Elia, nemlig det evige livet. På sammemåte som Elisja, må vi be om denne gaven. Vimå holde øynene festet på Jesus, akkurat sliksom Elisja holdt øynene festet på Elia. Vi måtro på at våre bønner har blitt besvart, og vimå leve i tro. Vi må tro, akkurat slik Elisja troddeda han slo på vannet med Elia sin kappe.