Miniorene B-2 - Sabu

ELEVMATERIELLHenvisningerJohannes 11,1-44;Alfa & Omega 5,kap. 10, s. 89-91Minnevers«Bær hverandres byrder…»Galaterne 6,2 –første del.Den røde trådenGud ønsker at vi skalvise andre omsorgDen dagen Jesus gråtForestill deg dette: Vennen din på skolen fortellerdeg at hunden hennes ble overkjørt i går kveld.Hun har tårer i øynene . Du forteller henne at du erså lei deg for det, du også. Etter skolen baker du ogmoren din noen småkaker som du tar med deghjem til vennen din for å vise at du bryr deg omhenne. Dette gjør at hun føler seg trøstet.En gang besøkte Jesus noen venner somhadde dårlige nyheter til ham. Han ble så leiseg på deres vegne at han gråt. Han ville sågjerne trøste dem, så han gjorde noe vidunderligfordi han brydde seg om dem.Det korteste verset i Bibelen er også et avde tristeste – Johannes 11,35: «Jesus gråt.» Hvavar det som gjorde at Jesus gråt? Var det nårdisiplene forlot ham? Var det da han ble slått avde romerske soldatene? Var det da ha hang påkorset?Nei. Jesus gråt da vennen hans døde.Maria, Marta og Lasarus bodde i Betania,ikke langt fra Jerusalem. Disse tre søsknene varveldig gode venner av Jesus. Han bodde oftehos dem mens han var i Betania. De visste omhans kraft, så Maria og Marta sendte naturligvisetter ham da Lasarus ble syk.Men Jesus hadde det ikke travelt. Han bleder han var i mer enn to dager, og han bruktegod tid på å komme seg til Betania. Da hanendelig kom frem, hadde Lasarus vært død ifire dager.Jesus visste at Lasarus kom til å dø.Han planla å la Lasarus stå opp fra dedøde, for så en gang for alle å bevise athan, Jesus, var Guds Sønn. Stakkarssøstrene til Lasarus, for de visste joikke noe om planen Jesus hadde. Altde visste var at Lasarus hadde værtsyk. De visste også at de hadde sendtbud på Jesus og at han ikke haddekommet. Da Marta hørte at Jesus nærmetseg landsbyen, skyndte hun seg ut forå møte ham. «Hvis du hadde vært her, villeikke broren min ha dødd,» sa hun. Men, det varfremdeles et lite glimt av håp i henne. «Jeg vetat til og med nå vil Gud gi deg hva du enn berom,» sa hun. «Jeg er oppstandelsen og livet,» saJesus. «Hver den som lever og tror på meg, skalaldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja,» sa Marta.«Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn.» Hunhadde nytt håp i hjertet, og hun løp og hentetsøsteren sin.«Mesteren er her,» sa hun til Maria. «Hanspør etter deg.»Maria reiste seg brått og gikk ut av landsbyenfor å møte Jesus. Da hun så ham, kastethun seg ned for føttene hans og sa det sammesom Marta hadde sagt: «Herre, hadde du værther, var min bror ikke død.»Jesus visste hva som skulle skje nå. Hankom til å be om at steinen foran graven tilLasarus måtte bli tatt bort. Han ville be til sinFar i himmelen, og så kalle Lasarus ut av graven.Lasarus ville komme gående ut, fremdelesmed likklærne på. Om bare noen få minutterville disse søstrene ha fått broren sin tilbake. Daville de være glade.Men akkurat nå var to av hans beste vennerhelt ute av seg av sorg, og en av dem gråtved føttene hans. Hans egne kjærlige hjerte blerørt, og fordi han følte med vennene sine, gråtJesus. Han kjente det samme tapet som Martaog Maria kjente. Han følte den sorgen de følte.Han gråt fordi de gråt.Her ga Jesus oss et eksempel på hvordanvi kan bære hverandres byrder. Han viste osshvordan vi bør være mot andre. Han ønsker atvi skal sette oss selv i andres sted, og føle detde føler. På samme måten som Jesus følte medvennene sine da de sørget over at broren vardød, bør vi dele hverandres gleder og sorger.50