3Leksen i praksis4Del med andreTenk og svar i smågrupperSpør meg!Be barna om å tenke på bibelfortellingen. (Ta en kortpause.) Sett dem sammen i grupper på to og to, eller labarna selv velge partner (vær nøye med at ingen lar etannet barn føle at det er uønsket som «partner»). Sammenskal de svare på spørsmålene du gir. Spør: Hva vet du sikkertom Gud gjennom denne fortellingen? (Han elskeross; Han bryr seg om oss osv.) Hva sier denne fortellingendere om tilbedelse? (At vi bør tilbe; at når vi lyder Gud, tilbervi ham; at Gud er så god, at vi ønsker å tilbe ham; atdet å prise Gud er tilbedelse; at tilbedelse er å vise kjærlighet,etc.)Hva vet du helt sikkert om deg selv og Gud? (Hanelsker meg; jeg ønsker å tilbe ham osv.)Fortell så følgende historie og oppsummer derettermed hele gruppen samlet.Materiell:● markeringstusj,fargestifter, blyanter● tykt, fargetpapir● sakser● mal barna kantegne/klippeetterLærer: Bank-bank, (navn)Barn:Hva er det?Barna skal lage «dørhåndtakhengere»hvor det skal stå : «Spørmeg». (Lag gjerne en mal i papp ellerlignende barna kan bruke sommodell og tegne rundt). Barna fargelegger,dekorerer og klipper ut «hengerne».De oppmuntres til å henge«hengeren» på døren inn til rommenesine. Mens barna jobber med«hengerne» sine, går du fra barn tilbarn med denne lille dialogen:Lillis historieLilli er travelt opptatt med å rydde vekk leker og medå ordne på rommet sitt. «Hva er det du gjør, Lilli?» spør du.«Jeg viser mamma hvor glad jeg er i henne,» sier hun.Akkurat da roper mammaen hennes på henne, og berhenne komme. Lilli har ikke lyst til å gå; hun er for opptattmed det hun driver med. «Men Lilli,» minner du henne om,«vil du ikke vise mamma hvor glad du er i henne?»«Jo visst!» svarer hun inne fra skapet et sted. «Det erderfor jeg gjør dette. For å vise hvor glad jeg er i henne.»Lærer: Hva vil du jeg skal spørre deg om?Barn: Minneverset! «Jeg søker deg av hele mitt hjerte,la meg ikke fare vill, bort fra dine bud!OppsummeringSpør barna: Hva forteller dette verset deg om tilbedelse?(At når vi adlyder, tilber vi Gud.) Hvordan vil du bruke«dørhåndtak-hengeren» din denne uken for å hjelpe noentil å ønske å adlyde og tilbe Gud?OppsummeringSpør: Hvis Lilli ikke går når moren hennes roper påhenne, hva kommer moren til å tro da? (At Lilli ikke erglad nok i henne til å komme med en gang.)Spør: Hva lærte dere av bibelfortellingen som kanhjelpe Lilli? (Hun viser kjærlighet ved å være lydig.)Spør: Hva synes du Lilli bør gjøre? (Gå når morenhennes roper på henne, og gjøre seg ferdig med å rydderommet sitt senere.)59
ELEVMATERIELLHenvisninger2. Mosebok 13,21-22;14,19-20; Alfa & Omega1, kap. 25.Minnevers«Jeg søker deg av helemitt hjerte, la meg ikkefare vill, bort fra dinebud. (Salmene 119,10).Den røde trådenVi tilber Gud når vilyder hamEn sky viser veiJesper likte seg på speiderleiren sammen medandre barn som var like gamle som ham. Han lærtemange nye ting. Særlig godt likte han å jobbe medlær. Han fulgte lederens veiledning svært nøye, menshan gjorde seg fore med å lage en ny lommebok. Dalommeboken var ferdig, var Jesper veldig stolt avden. Lederen var glad på hans vegne. Han satte prispå at Jesper hadde vært så nøye med å følge instruksenehan hadde gitt ham.Bibelfortellingen vår handler om en storgruppe mennesker som også fulgte instrukser.De fulgte instrukser fra Gud. Uvanlige instrukser– men de var veldig viktige.Etter fire hundre år med slaveri, var israelitteneendelig på vei til det lovede landet. Menhvilken vei skulle de gå? Så langt øyet kunne sevar det bare varm, tørr villmark.Gud lot dem ikke i stikken. Han ledet demselv, på en helt spesiell måte, akkurat slik detpasset aller best i ørkenen. «Herren gikk forandem om dagen i en skystøtte som viste demveien, og om natten i en ildstøtte som lyste fordem. På den måten kunne de reise både dag ognatt.» (2. Mosebok 13,21). Om dagen ga skyendem ly for den hete, stekende solen. Om kveldennår ørkenen ble veldig kald, ble skystøttentil en ildstøtte. Den ga folket varme og lys.Skystøtten ledet israelittene inn i ørkenen ogvidere til Rødehavet. Der stoppet den.Snart forsto egypterne at når israelittene varreist, hadde de heller ingen slaver til å jobbe forseg. Faraos hær satte raskt etter demgjennom ørkenen. De ville ha israelittenetilbake til Egypt. Med ett så israelitteneen støvsky som beveget seg i deresretning. De hadde slått leir ved breddenav sjøen, og derfra kunne de sehester og vogner som var på vei rettimot dem. Hva kunne de gjøre? Et fjellsperret for dem på den ene siden.Rødehavet lå rett foran dem, og Faraoshær nærmet seg raskt bakfra. De var i enfelle, og de var livende redde.«Ikke vær redde,» sa Moses. «Vær ikkeredde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordanHerren frelser dere i dag!»Egypternes hær nærmet seg raskt, menisraelittenes beskyttende sky gjorde noe vidunderlig.Den flyttet seg og tok plass mellom israelitteneog den egyptiske hæren. På den enesiden gjorde den det mørkt for egypterne, menpå andre siden var den ild som lyste opp forisraelittene.«Si til israelittene at de skal gå framovermot sjøen,» sa Gud til Moses. Selv om det ikkevar noe annet enn dypt vann foran dem, varisraelittene lydige. De pakket sakene sine ogsatte av gårde mot vannet.«Løft staven din og rekk ut hånden din oversjøen,» befalte Gud Moses. Moses var lydig, ogen sterk vind blåste en tørr vei gjennom sjøen.Hele den natten lyste ildstøtten opp veien.Israelittene gikk gjennom Rødehavet på tørrbunn. En vegg av vann på høyre side og envegg av vann på venstre side holdt havet tilbake.Egypterne satte etter israelittene på dentørre veien gjennom Rødehavet. Men så snartden siste israelitten var kommet trygt over påden andre siden, snakket Herren til Moses igjen.«Rekk ut hånden din over sjøen, så skal vannetkomme sammen igjen.» Og Moses var lydig.Den egyptiske hæren druknet i Rødehavet davannet strømmet sammen igjen.For en feiring israelittene hadde den morgenenpå den andre siden av Rødehavet! «Jeg villovsynge Herren, for han er høy og herlig,» pristede. «Herren er min kraft og min styrke, det varhan som berget meg.» For en tilbedelse dettevar!Den morgenen tilba israelittene Gud på enhelt spesiell måte. De ønsket å takke ham for athan hadde bevart dem. Men hvis de ikke haddevært lydige mot ham, ville de aldri ha kunnetfeire en slik seiersfest. Tenk deg hva som ville haskjedd hvis de ikke hadde fulgt Guds befaling.De hadde vært helt lydige mot ham. Det var likemye tilbedelse i det, som det var i den feiringende gledet seg over den morgenen.Tilbedelse er å ære Gud. Vi kan bruke våre60
Change language