Miniorene B-2 - Sabu

UNDERVISNING2BibelfortellingenDeltakelseHver gang barna hører at du sier utvalgte ord, svarerde som vist nedenfor:Å oppleve bibelfortellingenMateriell:● høyballer ellersøppelsekker fyltmed sammenkrølledeaviser● babybadekar ellerstor vaskebalje● svarte eller brunesøppelsekker● kanne med vanneller hageslangefestet til en kran● kostymer som kanminne om klesdraktenebrukt påBibelens tid● stokk/kjeppSpesielle virkemidler:Du kan gjøre dette til enminneverdig lekse ved åordne det slik at vann uventetstrømmer ut når Moses slår påden store «steinen». Du kanfor eksempel sette fram babybadekareteller den store vaskebaljenpå gulvet, mens dustabler høyballer eller fyltesøppelsekker opp langs veggenfor å forme den store steinen/berget.Dekk til med svarteeller brune søppelsekker. Påforhånd ordner du med atnoen som er skjult bak «berget»skrur på hageslangeneller heller fra vannkannenidet du slår på berget med staven.Du kan til og med gå utenfor hvis det er en mulighet.Ute kan det være enklere å få satt opp og skjult en hageslange.Eller du kan fortelle historien rundt en sandkasse.Vannet kunne der komme fra en skjult flaske som måklemmes på for å få vannet til å renne.Å fortelle historienKle barna opp i kostymer fra Bibelens tid (kjøkkenhåndklærfestet på hodene, laken festet rundt skuldreneosv.) for at de skal få en opplevelse av historien.Roller: Moses, Aron og folket (bruk hele gruppen)Rekvisitter: Søppelsekker fylt med sammenkrøllede avisersom steiner, et babybadekar eller en stor vaskebalje tilå ta imot vannet som skal komme rennende, en stokkeller en kjepp til Moses.Når du sier…Vannlager/sier barna...en høy, slurpende lyd«jeg er tørst» medklagende stemmerIsraelittene hadde sluppet opp for vann (slurpendelyd) – igjen. Derfor satte de i gang med å klage (jeg ertørst) til Moses – igjen. «Hvorfor førte dere oss ut fra Egyptfor å dø i denne ørkenen?» trettet (jeg er tørst) de. «Det finnesikke noe god mat her, og det er ikke noe vann (slurpendelyd) å drikke her. De klaget (jeg er tørst) ikke overdette en eller to ganger, men igjen og igjen, mens stemmenederes ble høyere og høyere.Hvor mange ganger hadde Moses hørt det? Faktisk,så hadde folket klaget (jeg er tørst) over at de ikke haddenoe vann (slurpende lyd) på nøyaktig det samme stedet40 år tidligere. Den gangen hadde Gud bedt Moses om åslå på berget, og da hadde vannet (slurpende lyd) kommetstrømmende ut i massevis. Det fortsatte å strømme ut sålenge folket hadde leir der.Så her var de altså igjen og hadde vannproblemer(slurpende lyd). Folket trettet og klaget (jeg er tørst) istedenforå stole på at Gud ville ta seg av problemene deres.Moses gjorde det han alltid gjorde det når han hadde etproblem, han vendte seg til Gud for å finne hjelp. Gud satil Moses at han skulle ta staven sin – den han brukte til åstøtte seg med når han gikk – hente Aron, og samle sammenfolket.«Snakk til berget mens de ser på,» sa Gud, «da skal detgi fra seg vann» (4. Mosebok 20,6-8) (slurpende lyd).Moses hadde vært tålmodig veldig, veldig lenge. Men,etter å ha lyttet til israelittenes klager (jeg er tørst) i 40 år,hadde han fått nok. Han var sint. Han var trett. Han varantagelig også varm og tørst. Hva det nå enn var, glemtehan hvor tålmodig Gud hadde vært med ham gjennomalle de årene han hadde levd. Han glemte hvor tilgivende,mild og omsorgsfull Gud hadde vært.Moses var ikke klar for å vise den milde holdningenGud hadde bedt ham om å ha – ikke overfor folket, ogsærlig ikke overfor berget. Kanskje han ofte kunne hattlyst til både å sparke og å skrike.«Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann84