Saksfremlegg - Stavanger kommune

8. PLANVURDERING – KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Da saken var til 1.gangsbehandling og utlagt til offentlig ettersyn var følgende
rekkefølgebestemmelse med:
”Før eksisterende bydelshus rives skal nytt bydelshus på tomt, som anvist på plankart, være klar til
bruk”.
Bestemmelsen var med for å sikre bydelshusets funksjon i løpet av utbyggingsprosessen (for å unngå
at dette lokalsenter, i en mer eller mindre uviss periode, kan risikere å miste enda mer
sosialt/funksjonelt innhold).
På workshop i forbindelse med informasjonsmøte i Kvernevik bydelshus 02.12.2009 ble også dette
sterkt poengtert av beboere i området:
”Bydelshus må inneholde alle de aktiviteter som fins i dagens bydelshus, og det må bygges før
eksisterende bydelshuset rives.”
Rådmannen vurderer det slik at dette er et økonomisk spørsmål som hører naturlig hjemme i
Stavanger kommunes ”Handling og økonomiplan”. Rådmannen vil derfor foreslå at nevnte
rekkefølgebestemmelse tas ut av saken.
For øvrig poengterer konsekvensutredningen hva som er positivt/negativt når det gjelder landskap,
natur/kultur, lokalklima, energibruk, støy og vibrasjoner, byplanmessige forhold, levekår,
transport/trafikale forbindelser/parkering, friområder/park/idrett, etablert og ny bebyggelse,
tilgjengelighet og universell utforming, sysselsetting og ringvirkninger.
Planvurderingen er stort sett i samsvar med disse vurderingene. Den presenteres her noe mer
summarisk, og hensikten er blant annet å påpeke viktige problemstillinger som krever spesiell
oppfølging og/eller avbøtende tiltak.
Planforslaget fremmes til 2. gangsbehandling med to alternative løsninger for trafikk, og disse gjøres
til gjenstand for vurdering av fordeler/ulemper.
Landskap, grøntstruktur, klima
Landskapskonseptet med tilhørende analyser er en grunnleggende del av helheten i planforslaget. Det
legges opp til en videreutvikling av grøntanlegg i nærområdet som er i samsvar med strukturen i
gjeldende kommuneplan. Lokalsenteret skal bidra både til å skjerme mot trafikk på Kvernevikveien
og til å skape sammenheng i grøntstrukturen mellom sjøområdene i vest og friområdene i øst (i
retning Refsnes, Hålandsvatnet og Store Stokkavatn). Når det gjelder kvaliteten på parkdraget på
sørsiden og nordsiden av lokalsenter, er det en utfordring at området vil ligger tett opp til en
forholdsvis stor rundkjøring (diameter 40m) med tilhørende ’annen veigrunn/grøntanlegg’.
Utformingen av dette med underganger, g/s veier og beplantning (store trær) må følges opp nøye i
overordnet landskapsplan og detaljplan.
Planforslaget er i tråd med følgende definisjon av landskap (jf. Statens vegvesen håndbok 140 gengitt
i ”Konsekvensvurdering med beskrivelse” s 29): ”En vanlig definisjon av landskap er et område som
er formet under påvirkningen fra, og i samspillet mellom, naturlige og menneskelige faktorer. Det
bygde miljøet er i denne betydningen i seg selv en type landskap. Begrepene landskapsbilde eller
bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan
tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra
omgivelsene.
Arealutnyttelse, tetthet, byggehøyder
Planområdet har sentral beliggenhet i Kvernevik området, og arealeffektivitet er nødvendig både for
å oppnå helhet i form og funksjon, og for å kunne bekoste utbyggingen inkl. opparbeiding av
utearealer med tilhørende anlegg.
Planområdet alt. A er ca 31,4 dekar og alt. B er ca 34,0 dekar. Det legges opp til en samlet utnyttelse
på 18000 m 2 BRA hvorav 9500 m 2 BRA til boliger. Uten å ta med parkeringsarealet i underetasje er
TU % for hele området ca 53-57,3 % (avhengig av alternativ).
Når det gjelder byggehøyder gir planen klare rammebetingelser som er tilpasset eksisterende
situasjon med grøntområder, veianlegg og eksisterende bebyggelse. Tre boligblokker planlegges med
variert volumoppbygging og høyder. Maks tillatte høyder er 3-5 etasjer over terrengnivå.
19