Saksfremlegg - Stavanger kommune

Estetikk byform
Planen legger overordnede estetiske føringer som må følges opp i den videre planlegging/utforming
av bygg og uterom. Det dreier seg blant annet om utformingen av Torget med en aksial sentralplass
som forbinder lokalsenteret med Sunde kirke. Fra sentralaksen skal det være innganger til
svømmehall, bydelshus. Torget utformes på fotgjengernes premisser; i alternativ A i henhold til
prinsippet ’shared space’; i alternativ B som rendyrket pass for fortgjengere. ”Shared space”
forutsetter at oversiktlighet, funksjonelt mangfold, sosial bruk/kontroll, estetisk utforming benyttes
som virkemidler for å trygge trafikkforhold. Separering av traffikanter (som alternativ B legger opp
til) er en mer utprøvd/trygg løsning, som gir muligheter til å utnytte hele plassen i forbindelse med
store arrangementer.
Planen legger opp til at takterrasser og variert volumoppbygging benyttes arkitektonisk til gi
lokalsenteret en situasjonstilpasset skala. Videre planlegging og prosjektering skal tilstrebe høy
estetisk kvalitet i utforming, materialbruk og detaljering.
Arkitektoppdrag i forbindelse med offentlige bygg (svømmehall, bydelshus) bør tildeles gjennom
arkitektkonkurranser.
Kvalitetsprogram
Det er utviklet et overordnet kvalitetsprogram (OKP) for Kvernevik lokalsenter. Det går noe utover
forskriftsmessige og lovpålagte hjemler, og angir en struktur av ansvarsområder som det er
meningen skal fungere som et forpliktende redskap (kontrakt) i forbindelse med all planlegging,
bygging, drift og forvaltning. På det nåværende stadiet er ikke programmet svært konkret, men det
angir ambisjoner som ligger til grunn for planforslaget. Det dreier seg i stor grad om miljørelaterte
problemstillinger, og om generelle retningslinjer på det tekniske og estetiske felt. Ambisjonsnivået er
i samsvar med Stavanger kommunes ”Klima og miljøplan 2010-2025” (som skal til endelig
behandling Stavanger bystyre).
I forbindelse med videre planlegging er det en spesiell utfordring å ta stilling til grep vedrørende
utvikling/infrastruktur for energiforsyning/energikontroll. Dette krever overordnet
koordingering/planlegging, og for utviklingen har det økonomiske og miljømessige konsekvenser..
Trafikkforhold
Planen vil gjøre området mer attraktivt, og medføre at vesentlig flere personer beveger seg inn/ut. Ny
rundkjøring i kryss Kvernevikveien/Traneveien gir god trafikkavvikling og økt trafikksikkerhet.
Traneveins trase legges også noe om, og det bidrar til å trygge trafikkforholdene ikke minst for
beboere på nordsiden av planområdet.
Innkjøring til parkering og vareleveranse er lagt til interngate (Torggata) på steder med god oversikt.
Parkering i området skjer under bakken, atskilt fra de gående og syklende. Det planlegges et sentralt
felles p-anlegg som vil kunne betjene senterets funksjoner og nærliggende kirke.
I alternativ A blir kjøreadkomst til Mjughøyden noe indirekte, og kryssing av Torget må følges opp
nøye iht. prinsippet ’shared space’.
I alternativ B blir biladkomst til boligområdet sør for planområdet mer direkte, og lokalsenteret får
en mer ideell sentralplass stengt for ordinær biltrafikk.
Kollektiv –, gang- og sykkeltrafikk
Utbygging langs kollektivårene styrker kollektivtrafikken. Planen medfører vesentlig større
passasjergrunnlag enn i dag. Parkeringskapasiteten ved senteret (maks 269 p-plasser) synes
imidlertid tilstrekkelig, og i den daglige bruk vil det sannsynligvis ikke bidra til en ønsket endring av
reisemiddelfordelingen fra bil til kollektiv.
Separering av trafikantgruppene, i forbindelse med undergang under Traneveien, vil øke
trafikksikkerheten. Gang – og sykkelvegnettet blir utbedret, med fokus på helhet og sammenheng.
Skolebarn vil få en tryggere skolevei, atskilt fra bilvegnettet. Det samme gjelder målpunkter som
Hålandsvatnet og de forskjellige fasilitetene i lokalsenteret. Planforslaget gir god
sykkelparkeringsdekning for boenhetene, og for besøkende til lokalsenteret generelt.
20