Saksfremlegg - Stavanger kommune

Lyse foreslår at det innenfor et område på ca 0,6 km planlegges fjernvarmenett og en felles
energisentral basert på klimanøytral gass. Ved Sundeveien eier Lyse gnr. 40, bnr. 1018 som er egnet
for energisentral og transformasjon til et enda større område. I et lengre perspektiv bør en se på
spillvarme fra avfall som grunnproduksjon, med biomasse og biogass til spissproduksjon. Det vil gi
en energieffektiv, miljøvennlig samfunnsøkonomisk, bærekraftig og sikker energiforsyning for et
stort område, og kan være en del av en helhetsplan med hensyn til klimanøytral og ressursvennlig
fjernvarme for Stavanger. Lyse foreslår følgende medtatt i reguleringsbestemmelsene: ”Til
varmeforsyning skal det nyttes felles energisentral plassert innen eller utenom området. Bygningene
skal ha mørkegrønn oppvarmingsmerke og energimerke C. Nær-/fjernvarmeanlegg skal legge til rette
for å tilknytte et felles fjernvarmenett for regionen.”
Kommentar: Energiplanleggingen av Kvernevik lokalsenter bygger på Stavanger kommunes
enegipolitikk som framgår av ”Klima og miljøplan 2010-2025” (som om kort tid skal til endelig
behandling i Stavanger bystyre). Generelt legges det opp til at ulike klimanøytrale energikilder og
krav til isolasjon i bygg blir vurdert. Forholdene vurderes spesifikt i ulike planer/områder. Bruk av
fjernvarme på sikt vil bli vurdert i det videre arbeidet.. Av reguleringsbestemmelsene framgår det at
samlet energiforbruk skal tilsvare minimum energiklasse B. Det planlegges infrastruktur med sentral
driftskontroll som i prinsippet kan tilkoples ulike energikilder. Så langt har Stavanger kommune
engasjert konsulent som har laget en foreløpig energivurdering (”Energikonsept Kverntorget” av
SMI energi og miljø AS, august 2009). I det videre arbeidet er det aktuelt å vurdere alternative
klimanøytrale energikilder inkl. mulighet for fjernvarme og/eller biogass fra Lyse.
Fylkesmannen/fylkeskommunen (brev 21.01.2010) er positiv til rammene for Kvernevik
lokalsenter; at det blir et attraktivt, innholdsrikt og funksjonelt senter og boligområde. Det er viktig å
sikre at plankart og bestemmelser blir et velegnet verktøy med liten tolkningsmulighet og stor
forutsigbarhet. Området vil få flere sentrumsfunksjoner som en følge av høyere utnyttelse, og økt
kvalitet på uterom ved at parkeringen i all hovedsak legges under bakken.
Planforslaget som på sikt inneværer full sanering av eksisterende bygningsmasse er godt belyst
gjennom konsekvensutredning og informative illustrasjoner. Forslag til plankart med bestemmelser er
fulgt opp med illustrasjonsplan og kvalitetsprogram.
Hovedgrepet i planen er å legge arealkrevende funksjoner som parkeringsareal og sammenhengende
forretningsareal under bakken i øst ved å utnytte terrengfallet fra Kvernevikveien.
Planen har et godt grep med en god infrastruktur og funksjonsblanding. Utnyttelsen for området er på
52 % TU. Det er lagt til rette for et lite og konsentrert sentrum som i stor grad tar hensyn til
menneskelig liv og aktivitet mellom bygningene, et typisk fotgjengersentrum.. For planområdet er det
i ROS-analysen kommentert at området er vindutsatt. Det er derfor å anbefale at man utarbeider en
vindanalyse for å justere plassering av bygningsvolum og gateløp.
Det er gjort et utradisjonelt valg mht. bruk av ”shared space” over deler av torget. Det innebærer at
man ved å gi kjørende og gående samme rettigheter til et areal som begge trafikantgrupper benytter,
oppnår større aktsomhet og færre alvorlige konflikter. I dette tilfellet vil Torget være eneste
adkomstvei for bebyggelsen sør for senteret, og det beste ville ha vært om kjøretrafikken kunne vært
kanalisert inn og ut av området uten å krysse torget. Fylket vurderer allikevel prinsippet ”shared
space” som aktuelt å prøve ut i denne sammenhengen fordi trafikken er begrenset, lokal og
forholdsvis forutsigbar.
Konsekvensutredningen og ROS-analysen avslører ingen store overraskelser. I
konsekvensutredningen er 0-alternativet, alternativ 1, definert som dagens situasjon uten større
endringer (dvs. senteret som det står i dag, delvis fraflyttet), mens planforslaget er definert som
alternativ 2. Muligens hadde det vært riktigere å se på potensialet som ligger innenfor gjeldende
regulering, all den tid dagens situasjon aldri ville vært et reelt alternativ.
Kommunen har et ambisiøst kvalitetsprogram for å sikre en bærekraftig utvikling for planområdet.
Programmet er omfattende, retningsgivende og med en noe uforpliktende karakter. Fylket ser det som
viktig at lokalsenteret klarer å tiltrekke seg utbyggere som er inneforstått med planens ambisjonsnivå,
ikke minst på bærekraft, men ser også at kvalitetsplanen til en viss grad overlater til utbyggerne å
vurdere hva som er nødvendig å ta hensyn til. Fylket anbefaler at de viktigste føringene for en
miljøvennlig utbygging og krav til videre planlegging og prosjektering, blir nedfelt i tydelige og
etterprøvbare reguleringsbestemmelser. Overordnet kvalitetsprogram, OKP, blir da et supplement
som gir en bedre forståelse for det juridiske dokumentet.
58