Saksfremlegg - Stavanger kommune

I merknaden til planprogrammet står at planen skal utføres i samråd med sentrale aktører og
rettighetshavere i området. Finnestad opplever ikke å ha blitt trukket med i planprosessen mer enn det
minimum som følger av plan- og bygningsloven. Det gis uttrykk for at kommunen i langt større grad
synes å ha trukket inn en annen privat interessent (utbygger Kjell Madland og Otium) som har
engasjert et arkitektkontor (Link-Signatur) og kommet med innspill i planprosessen.
Finnestads selskap har tidligere signalisert (overfor Stavanger eiendom og utbyggingsavdelingen) at
de er interessert til å komme i posisjon for å utvikle området. Det forutsettes at Stavanger kommune
følger ordinære foretningsmessige prinsipper. Finnestad AS krever å holdes fortløpende orientert og å
trekkes inn i reguleringsarbeidet.
Finnestad er av den oppfating at høringsutkastet til planprogrammet i noen grad er farget av sterke
føringer og ber om at enkelte tema suppleres slik:
’Utsikt’ (spesielt sjøutsikt) bør utredes i forhold til både ny og eksisterende bebyggelse.
Det bør avklares om omfanget av nye ’arbeidsplasser’ er forskjellig dersom utbygging skjer
konsentrert i den ene eller den andre retning innenfor planområdet.
”Bygningsmessige ressurser og forfall” bør vurderes både i forhold til eksisterende og ny bebyggelse.
Konsekvensutredningen må ”gå bredt ut” og ikke bare fokusere på dagens situasjon målt opp mot den
ideskisse/modell som er omtalt i planprogrammet.
Kommentar: Link-Signatur har kommet med konstruktive innspill tidlig i programmeringsfasen, men
reguleringsplan med konsekvensutredning er utført av Stavanger kommune v. Byplan. En klar
målsetting er å sette rammer for hvordan Kvernevik lokalsenter (som er sterkt preget av forfall) kan
utvikles helhetlig (både kvalitativt og funksjonelt), med et moderne innhold/ tilbud for
beboere/brukere. Det er også en målsetting å få til en situasjonstilpasset og optimal utnyttelse som
gjelder alle tomtearealer og funksjonelle deler av lokalsenteret. Som det framgår av KU’en (vedlegg
5 i saken) er det en rekke temaer som er vurdert. Reguleringsplanen tar ikke stilling til privatrettslige
forhold vedr. kjøp/salg av eiendommer. Det legges imidlertid opp til en fleksibel planstrategi;
mulighet for å utvikle eiendommer i ett eller flere byggingstrinn og at flere eiendomsbesittere kan
inngå samarbeid i et utviklingsselskap. Det er et plankrav i bestemmelsene at detaljregulering
gjennomføres i form en samlet plan.
Videre er det naturlig at kommunen innleder forhandlinger med aktuelle eiendomsbesittere med sikte
på en hensiktsmessig arealutnyttelse og helhetlig utvikling.
Byplan oppfatter det imidlertid slik at foreliggende planforslag imøtekommer innvendingene som
framgår av merknaden. Det gjelder utsiktsforhold, arbeidsplasser, forfall/ bygningsmessig ressurs.
Alternativet som i konsekvensutredningen måles opp mot dagens situasjon bygger på helhetlige
vurderinger vedr. landskap, offentlig rom, behov for butikkareal, service, bydelshus, svømmehall,
innpasning av boliger, og dialog med Statens vegvesen om krav til transportløsning.
47