Saksfremlegg - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

5. ENERGIBRUK, ENERGIKILDE, DISTRIBUSJONSSYSTEM I Kvernevik området ligger det til rette for å utvikle en samlet strategi for energibruk, energikilde og distribusjon. ENERGIBRUK En forberedende energivurdering ”Energikonsept Kverntorget” av SMI energi og miljø AS (august 2009) legges til grunn for videre arbeid. Det skisseres en rekke muligheter i rapporten, og i det videre arbeid må disse vurderes nærmere og prioriteres. Noen tiltak vil falle gjennom av praktiske eller økonomiske årsaker, men det vil være viktig å ha alt med i forprosjektfasen og hele tiden gjøre en totalvurdering, slik at ikke ett enkelttiltak utelates pga. en isolert sett negativ vurdering. Forslag: 1. Etablere en ”overordnet” rolle i prosjektet som fastlegger helhetlige rammer tilpasset utbyggingen og økonomiske forutsetninger, og legger premissene for prosjektering og bygging. Dette bør gjøres før det utlyses arkitektkonkurranse, slik at det kan settes riktige kravspesifikasjoner i den forbindelse. 2. Utarbeide detaljerte krav til bygninger, energisentral, infrastruktur og andre områder som vil gi føringer i det videre arbeid. 3. Se på de aktuelle energikildene og gjøre tekniske vurderinger og kostnadsoverslag, særlig med tanke på aller nyeste teknologi og hva som synes å komme i nær fremtid. 4. Sette energiforsyningsmulighetene opp i et samlet system og vurdere flere kombinasjoner av energikilder og avtakersystemer. Dette vil for eksempel innbære mulige solceller, solfangere osv. som påvirker valg av arkitektur og bygningstyper. 5. Bruke mer ressurser enn normalt i idé- og forprosjektfasen for å kunne gjøre de riktige valgene og høste erfaringer, og sikre at disse blir gjennomført i alle faser av utbyggingsprosessen. Det bør legges LCC-analyser til grunn for vurderingene (Life Cycle Costs). 6. Søke Enova og andre om støtte til prosjektet. Se dette i sammenheng med de totale valgene som gjøres og ha et godt samspill med myndigheter og forskningsinstitusjoner. Enkelte valg kan sannsynligvis få støtte, slik at de blir mer lønnsomme enn først antatt. ENERGIKILDE OG DISTRIBUSJONSSYSTEM Videre heter det i rapporten at det bør ”etableres en energisentral, distribusjonssystem for fjernvarme og en sentral driftsstyring. Eventuelt behov for kjøling må avklares. Det er naturlig å etablere rørnett for distribusjon av varme og kjøling i området knyttet til en energisentral. På grunn av ulike behov til varme og kjøling og varierende samtidighet bør man se på tilleggsløsninger som energibrønner, solfangere og lagring av varme og kulde. Videre kan det være aktuelt å spisse varmen med oppmagasinert varme, naturgass eller strøm i kuldeperioder. For å kunne dra full nytte av energisentral og de varierende bruksmønstre i området, må det fra første stund legges opp til fullstendig sammenkopling av alle bygg for både varme og kjøling (der man vurderer behov). I og med at det meste av bygningsmassen skal rives og mye grunnarbeid skal gjøres, vil legging av nødvendig infrastruktur bli relativt rimelig om det planlegges godt. For å kunne prosjektere og dimensjonere distribusjonssystemene, må spesielt kjølebehovet i området undersøkes nærmere. Har man et kontinuerlig kjølebehov i deler av butikklokalene? Kan dette kombineres med oppvarming om vinteren og varming av tappevann (kald og varm side av varmepumper)? Hvilken samtidighet har man? Kan 36
svømmebasseng/dusjer samkjøres med kjøling/varme for butikker, forretningslokaler og boliger” Om alternative energikilder heter det i rapporten at det kan tenkes benyttet: Solfangere Solceller Biogass Flisfyring (også fyring med andre råvarer) Geotermisk energi Gassledninger i nærheten Bruk av frikjøling/varmepumpe mot sjøvann Vind Energibrønner for dumping av varme og kjøling Gass (kun for å dekke topplast, regnes ikke som fornybar energikilde) For øvrig vises det til egen rapport, som gir omfattende beskrivelser av ulike energikilder, løsninger, og anbefalinger til videre arbeid/oppfølging. BYGGS LEVEALDER OG VEDLIKEHOLD En miljøeffektiv bygning er tilrettelagt for framtidig virksomhet og endring. Hyppig utskifting av leietakere eller omorganisering i bygninger kan være svært ressurskrevende og miljøbelastende dersom bygningen ikke er tilpasningsdyktig. Det stilles derfor følgende krav til tilpasningsdyktighet: Krav til generalitet, - de enkelte bygningene skal kunne oppta endringer i virksomhet/bruk uten at det er nødvendig med større bygningsmessige og tekniske endringer. Krav til fleksibilitet, - de enkelte bygningene skal kunne tilpasses endringer i virksomheten(e) gjennom planmessige endringer med minst mulig behov for tekniske endringer. Krav til elastisitet, - tiltakshaver/utbygger skal før bygging ha vurdert og tilpasset seg behovet for fremtidige endringer i bruken gjennom å øke eller redusere arealet som virksomheten(e) disponerer. Krav til levetid på bygg, - det skal unngås uheldig kombinasjon av produkter som begrenser bygningens holdbarhet/levetid , se for øvrig punkt om materialvalg. Gjenbruk av byggematerialer, – det skal vurderes om materialer (for eksempel teglstein) i eksisterende bygg som rives kan benyttes i deler av nybygg i planområdet. 6. HÅNDTERING AV OVERFLATEVANN Følgende målsettinger og krav stilles til håndtering av overvann: Takvann og overvann håndteres innenfor reguleringsområdet med fordrøyning. Overvannet bør i størst mulig grad bremses for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder. Det vektlegges bruk av grøntarealer, bassenger, åpne overvannsløsninger og evt. grønne tak. Det skal ikke renne takvann og overvann ukontrollert til tilgrensende områder. 37
Page 1 and 2: Saksfremlegg 1 STAVANGER KOMMUNE RE
Page 3 and 4: Når det gjelder andre forhold enn
Page 5 and 6: Planområdet ble endret, og plansta
Page 7 and 8: Beliggenhet / avgrensning Planområ
Page 9 and 10: Parkering All parkering for lokalse
Page 11 and 12: Grunnareal til fomål bebygg/anlegg
Page 13 and 14: Næringsareal innskutt i bakken. Al
Page 15 and 16: Det planlegges 3 sykkelparkeringspl
Page 17 and 18: 7. KONSEKVENSUTREDNING MED ROS-ANAL
Page 19 and 20: 8. PLANVURDERING - KONSEKVENSER AV
Page 21 and 22: Næringsvirksomhet og sysselsetting
Page 23 and 24: %. Andelen av overdekkede sykkelpar
Page 25 and 26: Kvernevikveie/Mjughøyden synes å
Page 27 and 28: 2.2 Offentlige trafikkområder Tekn
Page 29 and 30: 5.1 Butikker: I felt BF 1, BF 2, K1
Page 31 and 32: Stavanger Kommune OVERORDNET KVALIT
Page 33 and 34: 1. ORIENTERING OM DOKUMENTET HENSIK
Page 35: 3. OVERORDNEDE MILJØMÅL Følgende
Page 39 and 40: 8. BIL, SYKKEL, KOLLEKTIVTRAFIKK, V
Page 41 and 42: 13. MILJØOPPFØLGINGSPLAN Det skal
Page 43 and 44: Kommentar: Merknaden vedrørende ar
Page 45 and 46: LUKS Leverandørenes utviklings- og
Page 47 and 48: I merknaden til planprogrammet stå
Page 49 and 50: Den norske kirke Datert 03.02.05 Ki
Page 51 and 52: Politisk behandling: Plan 2017 var
Page 53 and 54: trær nærmere enn 4 meter fra offe
Page 55 and 56: Lions klubbus ligger i et areal som
Page 57 and 58: 57 Vedlegg 9 Merknader fra hørings
Page 59 and 60: Kommentar: Ved detaljregulering ska
Page 61 and 62: Det bør også knyttes rekkefølgek
Page 63 and 64: Sunde menighet (brev 10.12.2009) vi
Page 65 and 66: tanke å bevare huset som et tidsty
Page 67 and 68: Dagens Rema 1000 bygg eies ikke av
Page 69: Vedrørende siste høringsrunde - K

Saksfremlegg - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?