Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA
Området rundt Calais i Frankrike har i mange år vært et oppsamlingssted for migranter som forsøker å ta seg over til Storbritannia.
dEbAtt Om byRdEFORdEling
Mange asylsøkere som kommer til Europa for å søke trygghet eller et bedre liv, havner
i de landene som er dårligst rustet til å sikre flyktningers beskyttelse. Det har
skapt stor debatt om hvordan man skal fordele asylbyrdene i EU.
StAbilt AntAll ASylSøkERE Antall asylsøkere til Europa økte med
én prosent i 2009. Til tross for at totalantallet var stabilt, opplevde
noen land en betydelig økning, mens andre hadde en markert nedgang
i antall søkere. Det sørlige Europa mottok 33 prosent færre
asylsøkere i 2009 enn i 2008. Landene i Nord-Europa hadde derimot
en økning, og Norden mottok 13 prosent flere søkere i 2009
enn året før. I tillegg til at asyltallene holdt seg stabile, gikk antall
ulovlige grensepasseringer inn i EU ned i 2009 sammenlignet med
2008. Både personer som kommer for å søke asyl, og personer som
søker arbeid, passerer grensene ulovlig. Det er fordi det er umulig,
i hvert fall for personer fra de største flyktningproduserende landene,
å ta seg til Europa på lovlig måte. Kvinner utgjorde i siste
kvartal av 2009 om lag en tredjedel av asylsøkerne i EU. Det er
store variasjoner mellom landene. Polen, som tar imot mange russiske
asylsøkere, hadde den største andelen kvinner.
FEllES PRAkSiS i EU Gjennom Dublinforordningen har EU bestemt
at asylsøkere bare får behandlet sin asylsøknad i ett Dublinland.
Hovedregelen er at søknaden skal behandles i det første landet
asylsøkeren passerer gjennom. For å sikre asylsøkere likebehandling
uansett hvilket land vedkommende først kommer til, er det
dermed viktig at rettsikkerheten og velferden er like godt ivaretatt
i alle Dublinlandene. Derfor er det bred enighet om at EU trenger
et felles system på asylområdet.
I løpet av de siste årene har EU vedtatt flere direktiver som gir
unionen felles regelverk på asylfeltet, men en sentral utfordring for
114
EU har vært tolking og håndheving av de felles reglene som allerede
er vedtatt. Landene innhenter og vurderer for eksempel informasjon
om asylsøkeres opprinnelsesland hver for seg, noe som
fører til ulik politikk for innvilgelse av asyl og retur til hjemlandet.
Et viktig ledd i arbeidet med å utvikle felles praksis mellom medlemslandene
er opprettelsen av et felles støttekontor for asylområdet
på Malta i løpet av 2010. Kontoret skal blant annet bidra til et
mer helhetlig beslutningsgrunnlag i EU-landene.
byRdEFORdEling Det største antall asylsøkere i EU kommer til landene
i Vest- og Nord-Europa. De tre største mottakslandene i Europa;
Frankrike, Storbritannia og Tyskland, mottok til sammen 99
500 asylsøknader i 2009, mens Middelhavslandene Italia, Spania
og Hellas mottok 36 500 søknader. Landene sør i EU føler likevel
at de må ta et uforholdsmessig stort ansvar for grensekontrollen
mot Middelhavet og båtflyktningene som kommer over havet til
Europa. Mottaksapparatet for asylsøkere i de sørlige EU-landene
er ofte svært dårlig, både med hensyn til rettssikkerhet og boforhold.
Dette er årsaken til at retur av asylsøkere til for eksempel Hellas
har vakt sterke reaksjoner blant humanitære organisasjoner i
Europa. Hellas returnerer blant annet asylsøkere til land der vedkommendes
liv og helse står i fare.
På grunn av Dublinforordningen ender også landene i sør opp
med ansvaret for mange asylsøkere som egentlig ønsker å søke asyl
i andre EU-land. Samtidig blir Dublinreglene sett på som et viktig
verktøy for å redusere antall asylsøkere i Vest- og Nord-Europa.
Foto: UNHCR/H. Caux