Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

34 Langs kysten sør i Bangladesh opplever flere hundre tusen mennesker hvordan havet stiger og legger dyrket mark under vann. Foto: Espen Rasmussen
tema: klimaendring og flukt – På tide å ta affære Allerede for 20 år siden slo FNs klimapanel fast at fordrivelse kunne bli blant klimaendringenes alvorligste konsekvenser. I dag er det et faktum. På klimatoppmøtet i Mexico i desember 2010 er det på tide å ta affære. 25. mai 2009 treffer orkanen Aila kysten av Bangladesh. På øya Padma Pakur i det massive elvedeltaet i sør sliter det kraftige regnværet dikene i stykker. Vannmassene skyller inn over land. De river med seg hus, jordbruksland, rekefarmer og menneskeliv. Flom etter tropestormer er et naturlig fenomen i Bangladesh. I et normalår blir omlag en fjerdedel av landmassen lagt midlertidig under vann. Men klimaendringene har økt hyppigheten og omfanget – og konsekvensene. Stadig oftere har folk ingenting å vende tilbake til når stormen har lagt seg. Ett år etter orkanen fortsetter tidevannet å oversvømme Padma Pakur daglig. Innbyggerne bor i telt og provisoriske hytter på top- pen av dikene – som er så smale at barna må leke og spille fotball i vannet. Tidevannet er blitt høyere og høyere for hvert år, og folk er redd de aldri kan vende tilbake. Bangladesh’ utenriksminister Dipu Moni uttalte høsten 2009 til The Washington Times at økt havnivå kan legge en tredel av landet permanent under vann. Det betyr at omlag 20 millioner mennesker må finne seg et nytt sted å bo, og innbyggerne på Padma Pakur vil ikke engang ha diker igjen å balansere livene sine på. liten kunnskaP om «klimaflukt» Å forflytte seg for å unnslippe naturens lunefulle krefter eller utnytte dens sesongavhengige muligheter, er ikke noe nytt for menneskeheten generelt, eller for folk i Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget - faktisk og potensielt. Allerede i sin første hovedrapport fra 1990 slo FNs klimapanel fast at en av de alvorligste konsekvensene av klimaendringer kan være migrasjon og flukt, og at mennesker i større grad enn før må forlate sine hjem på grunn av flom, tørke, storm og økt havnivå. I sin fjerde hovedrapport fra 2007, som lå til grunn for klimaforhandlingene i København i desember 2009, anslo klimapanelet at rundt 150 millioner mennesker på verdensbasis vil bli «klimaflyktninger» innen 2050. Andre anslag spenner fra 200 millioner til en milliard. Tallene er tatt ut av luften. Ingen har systematisk hentet inn og analysert flukt i relasjon til tidligere naturkatastrofer. Dermed «I noen land er konsekvensene (av klimaendringene, red. anm.) en trussel mot livsstilen. I andre er de en trussel mot liv.» Begum Khaleda Zia, statsminister i Bangladesh, Human Development Report 2007/2008 RRR har verden heller ikke noe grunnlag for å si noe om trender eller lage prognoser for fremtiden. Tallarbeidet kompliseres ytterligere av at det sjelden er én grunn til at folk flykter. Brudd på menneskerettighetene og forfølgelse av politisk opposisjonelle og etniske minoriteter øker for eksempel ofte i kjølvannet av naturkatastrofer. De vaklende tallene endrer ikke fakta på bakken: Klimarelatert fordrivelse er en realitet. I september 2009 kom rapporten: «Monitoring disaster displacement in the context of climate change» som utgjør det første skrittet mot mer kunnskap om hvem de klimafordrevne er, hvor de lever og hvor mange de er og vil bli. Flyktning- hjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) og FNs organ for koordinering av humanitære saker (OCHA) har tatt for seg alle naturkatastrofene i 2008, og fastslår at 20 millioner mennesker ble fordrevet av klimarelaterte naturkatastrofer som flom, storm og annet ekstremvær det året. Rapporten tar ikke stilling til om katastrofene, og dermed flukten, skyldes klimaendringer. Men statistikken viser at antallet registrerte naturkatastrofer har doblet seg de to siste tiårene, og FNs klimapanel slår fast at det er en link mellom klimaendringer og naturkatastrofer. Rapporten tar bare for seg de plutselige katastrofene. Hvor mange som i 2008 ble fordrevet på grunn av klimaendringer over tid – som mer tørke, saltvannsforurenset grunnvann, erosjon eller økt havnivå – er ikke undersøkt. Vi vet ikke hvilke hendelser som vil skape mest klimafordrivelse i fremtiden, de plutselige eller de gradvise. Rapporten gir likevel en første indikasjon på at omfanget av klimarelatert fordrivelse er enormt, både i dag og potensielt i fremtiden. Rapporten anbefaler at rapporteringen på sammenhengen mellom flukt og naturkatastrofer fortsetter slik at datagapet kan fylles. IDMC starter i 2010 en årlig, systematisk datainnhenting. klimatilPasning Den offentlige debatten rundt toppmøtet i København la stor vekt på at verden må handle «før det er for sent». Foku- 35 RRR
Page 1 and 2: FLYKTNING REGNSKAPET ALT om mENNESK
Page 3 and 4: ANSVARLIG REDAKTØR: Elisabeth Rasm
Page 5 and 6: STEmmEN uTENFRA I mitt hjemland Col
Page 7 and 8: vELKommEN TIL FLYKTNINGREGNSKAPET 2
Page 9 and 10: YKTNINGBILdET 43,2 mILLIoNER mENNES
Page 11 and 12: Foto: UNHCR begrenses som følge av
Page 13 and 14: Foto: UNHCR Gjennom bistand fra FN
Page 15 and 16: ukraina ■ 26 066 Kypros ■ 13
Page 17 and 18: tema: de mest neglisjerte fluktsitu
Page 19 and 20: yene har fått noen form for assist
Page 21 and 22: neglisjering av fluktsituasjonen, o
Page 23 and 24: tema: flyktningene åPnet hele verd
Page 25 and 26: Den vietnamesiske sivilbefolkningen
Page 27 and 28: Oppslag i Aftenposten i 1982 i forb
Page 29 and 30: Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelp
Page 31 and 32: tema: hjelPen skal frem Mange på f
Page 33: Å nå frem med humanitær assistan
Page 37 and 38: Omfatttende flom i Senegals hovedst
Page 39 and 40: VEST- SAHARA SIERRA LEONE GUINEA LI
Page 41 and 42: Innbyggere i Somalias hovedstad Mog
Page 43 and 44: KONGO Luanda ANGOLA NAMIBIA DR KONG
Page 45 and 46: NIGER NIGERIA TSJAD LIBYA DEN SENTR
Page 47 and 48: IGER GERIA KAMERUN KONGO TSJAD DEN
Page 49 and 50: GAMBIA GUINEA-BISSAU SENEGAL GUINEA
Page 51 and 52: MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 53 and 54: KAMERUN GABON KONGO DEN SENTRAL AFR
Page 55 and 56: VEST- SAHARA MAURITIANIA MAROKKO MA
Page 57 and 58: MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 59 and 60: BENIN TOGO NIGER NIGERIA KAMERUN GA
Page 61 and 62: IGERIA NIGER KAMERUN GABON KONGO TS
Page 63 and 64: KONGO ANGOLA NAMIBIA DR KONGO ZAMBI
Page 65 and 66: MALI BENIN TOGO ALGERIE NIGERIA NIG
Page 67 and 68: Dakhla VEST- SAHARA MAURITANIA MARO
Page 69 and 70: Humanitær innsats for barn på flu
Page 71 and 72: USA MEXICO CANADA Et kontinent i en
Page 73 and 74: 13 cubanske båtflyktninger ute av
Page 75 and 76: NICARAGUA COSTA RICA PANAMA Bogotá
Page 77 and 78: MEXICO GUATEMALA BELIZE HONDURAS EL
Page 79 and 80: MEXICO Mexico by USA BELIZE GUATEMA
Page 81 and 82: NICARAGUA COSTA RICA PANAMA ECUADOR
Page 83 and 84: BELIZE HONDURAS NICARAGUA COSTA RIC
Page 85 and 86:
SYRIA LIBANON IRAK ISRAEL JORDAN DE
Page 87 and 88:
22 000 bhutanske flyktninger fra le
Page 89 and 90:
INDONESIA PAPUA NY GUINEA AUSTRALIA
Page 91 and 92:
IRAN PAKISTAN INDIA NEPAL Thimphu B
Page 93 and 94:
IRAN AFGHANISTAN PAKISTAN INDIA New
Page 95 and 96:
TYRKIA SYRIA LIBANON Bagdad IRAK IS
Page 97 and 98:
GEORGIA SYRIA LIBANON DET PALESTINS
Page 99 and 100:
TYRKIA SYRIA LIBANON DET PALESTINSK
Page 101 and 102:
TYRKIA Beirut LIBANON ISRAEL JORDAN
Page 103 and 104:
IRAK SAUDI- ARABIA D. F. A. E IRAN
Page 105 and 106:
OMAN USBEKISTAN AFGHANISTAN TADSJIK
Page 107 and 108:
INDIA Colombo SRI LANKA THAILAND KA
Page 109 and 110:
BANGLADESH TAIWAN INDIA MYANMAR VIE
Page 111 and 112:
Utviklingen i Øst-Timor går i rik
Page 113 and 114:
STORBRITANNIA SPANIA BELGIA FRANKRI
Page 115 and 116:
Høy arbeidsledighet og manglende u
Page 117 and 118:
ARIA TYRKIA RUSSLAND GEORGIA ASERBA
Page 119 and 120:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 121 and 122:
BRITANNIA NORGE DANMARK SVERIGE FIN
Page 123 and 124:
IA RIA MOLDOVA UKRAINA RUSSLAND GEO
Page 125 and 126:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA Roma
Page 127 and 128:
FRANKRIKE SPANIA SVEITS ITALIA ØST
Page 129 and 130:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA ØST
Page 131 and 132:
ERLAND GIA SVEITS DANMARK TYSKLAND
Page 133 and 134:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 135 and 136:
IRLAND STORBRITANNIA London FRANKRI
Page 137 and 138:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 139 and 140:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 141 and 142:
Foto: EPA/Carlos de Saa Med livet s
Page 143 and 144:
På flukt verden over Land Folke -
Page 145 and 146:
Land Folke - tall (mill) 1) aMERika
Page 147 and 148:
Land Folke - tall (mill) 1) MidtØs
Page 149 and 150:
land hvor flest mennesker er drevet
Page 151 and 152:
Viktigste opprinnelsesland for flyk
Page 153 and 154:
største frivillige tilbakevendinge
Page 155 and 156:
asylsøkere til industriland i 2009
Page 157 and 158:
asylsøkere til norge i 2009 etter
Page 159 and 160:
Om STATISTIKKene Flyktningregnskape
Page 161 and 162:
FN-konvensjonen om økonomiske, sos
Page 163 and 164:
lanD som er tilslUttet Fns FlYktnin
Page 165 and 166:
FlYktningkonvensjonen: FNs Konvensj
Page 167 and 168:
tilbakevenDingsstøtte: Alle person
Page 169 and 170:
norGE Flyktninghjelpens hovedkontor
show all

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?