Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ITALIA<br />
KROATIA<br />
BOSNIA-<br />
HERCEGOVINA<br />
SERBIA<br />
Beograd<br />
ROMANIA<br />
MONTENEGRO<br />
BULGARIA<br />
KOSOVO<br />
MAKEDONIA<br />
HELLAS<br />
Under krigen på 1990-tallet mellom de tidligere jugoslaviske republikkene<br />
flyktet mange etniske serbere fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina<br />
og Kosovo til Serbia. Antallet flyktninger i Serbia fra Kroatia og<br />
Bosnia-Hercegovina går <strong>ned</strong> på grunn av retur og integrering i Serbia.<br />
Serbias anstrengte forhold til Kosovo gjør retur dit svært vanskelig.<br />
EtniSkE SkillElinjER Krigen i det tidligere Jugoslavia førte til store<br />
folkeforflytninger. Det har vært et uttalt mål at folk skal vende tilbake<br />
til sine opprinnelige hjemsteder. Derfor ble det lenge gjort lite<br />
for å integrere fordrevne og flyktninger i sine nye lokalsamfunn.<br />
For mange har det likevel vært vanskelig å vende tilbake. Årsaken<br />
er først og fremst etniske spenninger. Under krigen ble det begått<br />
drap og overgrep på sivilbefolkningen ut fra etniske skillelinjer. Det<br />
gjør det vanskelig for de ulike gruppene å leve side om side, og i<br />
noen områder er det fremdeles utstrakt uro, frykt og diskriminering<br />
basert på etnisitet. I tillegg er det en rekke praktiske og økonomiske<br />
problemer <strong>som</strong> må løses før det er mulig å vende tilbake.<br />
REtUR Av EtniSkE SERbERE Det har blitt lettere for etniske serbere fra<br />
Kroatia og Bosnia-Hercegovina å vende tilbake, selv om det gjenstår<br />
problemer. Å få tilgang til ny eller tidligere bolig er et stort problem.<br />
Dessuten kan det være vanskelig for tilbakevendte serbere å komme<br />
inn under sosio-økonomiske reintegreringsprogrammer. Ifølge<br />
UNHCR forventes det derfor at tilbakevendingene vil ta tid.<br />
Forholdet mellom serbere og kosovoalbanere i Kosovo er spent,<br />
særlig i grenseområdene i nord mot Serbia. Serbiske organisasjoner<br />
for internt fordrevne rapporterer at av 15 000 serbere <strong>som</strong> har returnert<br />
til områder i Kosovo hvor serberne er i mindretall, har bare 5000<br />
klart å bli boende.<br />
TYRKIA<br />
nØkkeLtaLL > serBIa<br />
SPEnt FORhOld til kOSOvO<br />
EUROPA R SERbiA<br />
Folketall (mill) 9,9<br />
Areal km 2 77 474<br />
Flyktninger fra Serbia 207 932<br />
Internt fordrevne 225 000 - 230 000<br />
Flyktninger i Serbia fra andre land 86 381<br />
Frivillige tilbakevendinger til Serbia i 2009 920<br />
Asylsøkere fra Serbia til Norge i 2009 115<br />
*Omfatter også Kosovo. Tall ved inngangen til 2010<br />
Kosovo har siden midten av 1990-tallet kjempet for uavhengighet<br />
fra Serbia. I februar 2008 erklærte Kosovo seg <strong>som</strong> selvstendig<br />
stat. Serbia godkjenner ikke løsrivelsen. Konflikten rundt Kosovos<br />
status har gjort det svært vanskelig for kosovoserbere å vende tilbake.<br />
Også romfolket har store problemer med retur til Kosovo. De<br />
siste årene har antall returer til Kosovo gått <strong>ned</strong> fordi folk avventer<br />
utviklingen, selv om det var en liten økning i 2009.<br />
FORdREvnE i SERbiA Ifølge <strong>Flyktninghjelpen</strong>s senter for internt fordrevne<br />
i Genève (IDMC) har den serbiske regjeringen etter hvert<br />
blitt mer positiv til å integrere en del av serberne <strong>som</strong> i sin tid flyktet<br />
fra ulike deler av det tidligere Jugoslavia. Mange har levd i en<br />
flyktningtilværelse i 15- 20 år. Den største hindringen for lokal integrering<br />
er at det mangler støtteordninger for kjøp eller leie av permanent<br />
bolig. Flere steder er det også vanskelig å finne seg arbeid.<br />
Fordrevne fra rombefolkningen har det aller verst. De har ingen<br />
offisielle identifikasjonspapirer og får heller ikke registrert seg <strong>som</strong><br />
internt fordrevne eller <strong>som</strong> flyktninger. Dermed har de ikke rett til<br />
noen støtteordninger.<br />
FAttigdOm SkAPER ASylSøkERE i SERbiA I september 2009 var<br />
arbeidsledigheten i Serbia på 18 prosent, og ifølge den serbiske regjeringen<br />
lever en halv million av landets innbyggere under fattigdomsgrensen.<br />
Det kan være noe av bakgrunnen for at antall asylsøkere<br />
fra Serbia økte med 25 prosent i 2009. Etter den 19. desember 2009<br />
ble det visumfritt for serbere å reise til de fleste EU-land. Det førte<br />
til en klar økning av serbiske asylsøkere til Sverige og Belgia, mange<br />
av dem etniske albanere fra Sør-Serbia.<br />
133