Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
yene har fått noen form for assistanse og beskyttelse. I Jemen er<br />
det vanskeligere å leve <strong>som</strong> fordrevet i urbane områder enn i leirer.<br />
Humanitære organisasjoner har ikke nok ressurser og møter problemer<br />
med å få tilgang til mange av områdene de fordrevne oppholder<br />
seg i, er det svært mange <strong>som</strong> mangler vann, mat, medisiner,<br />
husly og ikke minst beskyttelse. Bakgrunnen for dette er restriksjoner<br />
fra myndighetenes side, kamphandlinger og minefare.<br />
etioPia<br />
I Etiopia er mellom 300 000 og 350 000 mennesker på flukt innenfor<br />
landets grenser på grunn av konflikter <strong>som</strong> myndighetene i stor<br />
grad benekter eksisterer. Myndighetenes holdning til problemene<br />
har gjort intern flukt til et meget sensitivt tema. Myndighetene hevder<br />
at Etiopia så og si bare har internt fordrevne på grunn av naturkatastrofer,<br />
men bare i løpet av fjoråret ble mer enn 200 000 mennesker<br />
drevet på flukt pga konflikter, ifølge IDMC. Myndighetene<br />
ønsker fokus på utvikling og vil ikke framstå <strong>som</strong> et land der det er<br />
humanitære behov på grunn av intern konflikt. Siden dette er så<br />
politisk sensitivt, finnes det heller ikke god informasjon om dem<br />
<strong>som</strong> er på flukt. I tillegg er det vanskelig for de få humanitære organisasjonene<br />
<strong>som</strong> fokuserer på assistanse til de internt fordrevne å<br />
få tilgang til områdene disse befinner seg i. Brudd på menneskerettigheter<br />
og konflikter gjør at utsikten til varige løsninger for internt<br />
fordrevne er dårlige. Myndighetene må anerkjenne ulike minoriteters<br />
rettigheter. Samtidig er Etiopia et land <strong>som</strong> mottar store<br />
bistandsoverføringer. Giverland må legge press på myndighetene<br />
om å respektere rettighetene til alle dem <strong>som</strong> er drevet på flukt på<br />
grunn av konflikt, samt å sørge for at deres situasjon kommer høyere<br />
opp på den politiske og humanitære dagsorden.<br />
india<br />
India er godt kjent <strong>som</strong> «verdens største demokrati», men få vet at<br />
landet også har minst en halv million internt fordrevne. Det reelle<br />
tallet er sannsynligvis langt høyere. Internt fordrevne i India mottar<br />
minimal assistanse og er neglisjert av indiske myndigheter. De<br />
internt fordrevne <strong>som</strong> har søkt tilflukt i byer, er enda mer neglisjert<br />
enn dem <strong>som</strong> befinner seg på landsbygda. Ingen vet hvor mange de<br />
er, bare at antallet er betydelig. Myndighetene på sentralt og delstatsnivå<br />
anerkjenner ikke at indere er på flukt i eget land, og at de er<br />
en gruppe med spesielle behov for beskyttelse og assistanse.<br />
Selv om noen få internasjonale organisasjoner arbeider for de<br />
fordrevne, må verdenssamfunnet gjøre mye mer for at de indiske<br />
myndighetene skal gi tilgang til flere organisasjoner <strong>som</strong> har et<br />
mandat til å beskytte mennesker på flukt. Regjeringen henviser til<br />
prinsippet om nasjonal suverenitet og hevder at det er lokale myndigheters<br />
oppgave å gi hjelp til de internt fordrevne. India blir ikke<br />
et reelt demokrati før alle, også de internt fordrevne, får de rettighetene<br />
<strong>som</strong> et moderne demokrati skal gi det enkelte individ.<br />
Vold og kamphandlinger mellom PKK og den tyrkiske hæren<br />
driver mennesker på flukt i Tyrkia. Her internt fordrevne fra<br />
grense områdene mot Irak, hvor situasjonen er spent.<br />
RRR<br />
tyrkia<br />
Omtrent en million internt fordrevne i Tyrkia har levd på flukt i mange<br />
år, uten å ha tiltrukket seg spesiell oppmerk<strong>som</strong>het fra det internasjonale<br />
samfunn. Situasjonen for fordrevne kurdere er politisk<br />
sensitiv, og det finnes ikke tilstrekkelige finansielle ressurser til å<br />
finne varige løsninger for denne gruppen. Ustabil sikkerhetssituasjon<br />
i sørøst-Tyrkia, lokale militsgrupper og miner, i tillegg til<br />
mangel på ressurser til utvikling, hindrer retur. Opprinnelig flyktet<br />
flesteparten fra landsbygda, men <strong>som</strong> internt fordrevne bor nesten<br />
alle i byer og tettsteder. Urbaniseringen er en av grunnene til neglisjeringen<br />
fra humanitære organisasjoner. Den tyrkiske regjeringen<br />
har tatt viktige initiativ for å håndtere situasjonen, men effekten av<br />
disse tiltakene gjenstår å se. Før Tyrkia fikk grønt lys for å starte<br />
medlemskapsforhandlinger med EU, krevde EU-kommisjonen at<br />
Tyrkia skulle sikre tilbakevending for internt fordrevne i landet.<br />
Store utfordringer gjenstår, men hvis arbeidet fortsetter er det<br />
potensiale for å skape forsoning i det tyrkiske samfunnet og positivt<br />
påvirke den nasjonale responsen i forhold til intern flukt. Giverland<br />
og EU må derfor fortsatt legge press på Tyrkia for å finne varige<br />
løsninger for de internt fordrevne.<br />
den sentralafrikanske rePublikk<br />
Den humanitære krisen i Den sentralafrikanske republikk har vært<br />
neglisjert siden starten på konflikten i 2005. Det er lite informasjon<br />
<strong>som</strong> blir produsert til tross for at det er over 160 000 internt fordrevne<br />
i landet. Dette er en økning på mer enn 50 prosent sammen-<br />
19<br />
Foto: AFP / Ahmad Al-Rubaye<br />
RRR
Change language