Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

ITALIA
KROATIA
BOSNIA-
HERCEGOVINA
Sarajevo
SERBIA
MONTENEGRO KOSOVO
ALBANIA
MAKEDONIA
HELLAS
ROMANIA
BULGARIA
i StRid mEd SEg SElv
Bosnia-Hercegovina er oppdelt i en rekke politisk-administrative
enheter og mangler på mange områder en felles politikk for hele
landet. Det vanskeliggjør arbeidet med å finne gode løsninger for
internt fordrevne og returnerte flyktninger. Det er også uenigheter
om hvorvidt man skal integrere fordrevne der de bor, eller fortsette å
arbeide for at de skal returnere til sine opprinnelige hjemsteder.
mAnglER FEllES viSjOn Etter krigen i Jugoslavia ble Bosnia-Hercegovina
delt i en muslimsk-kroatisk føderasjon og en bosnisk-serbisk
republikk. Føderasjonen er igjen delt inn i 10 kantoner. Systemet
innebærer at Bosnia-Hercegovina, et land med nesten 4 millioner
innbyggere, har 13 grunnlover (en for hver kanton, en for føderasjonen,
en for republikken og en for landet), 13 statsministere og
mellom 150 og 200 ministerier. I tillegg er forholdene mellom de
etniske gruppene fortsatt spent, og relasjonen mellom føderasjonen
og Republika Srpska er preget av gamle motsetninger.
Bosnia-Hercegovina startet forhandlinger om EU-medlemskap
i 2005. I statusrapporten for forhandlingene i 2009 sier EU at det
mangler felles visjoner for landet, og at det er nødvendig med konstitusjonelle
endringer for å få en funksjonell stat som kan oppfylle
europeiske menneskerettighetsstandarder.
Et av kravene fra EU har vært samarbeid med den internasjonale
krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. I 2008 ble
lederen for de bosniske serberne under krigen, Radovan Karadzic,
utlevert til domstolen. Karadzic er anklaget for folkemord, og saken
gikk fremdeles for domstolen i april 2010. Den bosnisk-serbiske
generalen Ratko Mladic, som er etterlyst for krigsforbrytelser, er
fremdeles på frifot.
ikkE REAliStiSk mEd REtUR Bosnia-Hercegovina var åsted for noen
av de verste krigshandlingene under oppløsningen av det tidligere
EUROPA R bOSniA-hERCEgOvinA
nØkkeLtaLL > BosnIa-herCeGovIna
Folketall (mill) 3,8
Areal km 2 51 129
Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina 71 174
Internt fordrevne 114 000
Flyktninger i Bosnia-Hercegovina fra andre land 7 499
Frivillige tilbakevendinger til Bosnia-Hercegovina i 2009 –
Asylsøkere fra Bosnia-Hercegovina til Norge i 2009 12
TYRKIA
Tall ved inngangen til 2010
Jugoslavia på 1990-tallet. Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne
i Genève (IDMC) har anslått at over en million mennesker i
Bosnia-Hercegovina ble drevet på flukt i årene 1991 til 1995. Omtrent
580 000 av disse har senere returnert. Av de som ble fordrevet
innenfor grensene, er det fremdeles 100 000 som ikke har kunnet
vende tilbake til sine opprinnelige hjem. I tillegg bor det i Bosnia
rundt 7000 som flyktet fra Kroatia. Mange fordrevne blant rombefolkningen
er de facto statsløse. De har ingen papirer og dermed
ingen rettigheter.
For mange av de internt fordrevne er ikke lenger retur et realistisk
alternativ. Det har gått for langt tid, og forholdene der de kommer
fra er for vanskelige. Fredsavtalen fra 1995, som fikk slutt på
krigen, fokuserer på retur som løsning for de som flyktet. Myndighetene
har derfor nølt med å prioritere andre typer varige løsninger.
ny StRAtEgi I 2009 la regjeringen frem et forslag til ny strategi som
inneholder tiltak for lokal integrering og kompensasjonsordninger
for tapt eiendom. Strategien er per april 2010 ikke vedtatt i parlamentet,
fordi det er uenighet om vektleggingen mellom returtiltak
og tiltak for lokal integrering. I august 2009 rapporterte IDMC at
tiltak for kompensasjon og lokal integrering stod helt stille, men i
januar 2010 oversendte regjeringen et revidert strategiforslag til
parlamentet for behandling. Ifølge IDMC har regjeringen allerede
økt støtten til de som har kunnet returnere og iverksatt inntektsfremmende
tiltak og gjenoppbygging av infrastruktur.
119