Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Innbyggere i Somalias hovedstad Mogadishu flykter fra kamper mellom islamister og regjeringsstyrker sommeren 2009.
million nye fordrevne – det høyeste antallet nye fordrevne i Afrika
i 2009.
Også Sudan opplevde massiv ny fordrivelse, hele 530 000 mennesker,
i 2009. Samtidig var hjelpeorganisasjonenes tilgang begrenset.
I Sør-Sudan har inter-etniske konflikter økt, og har i kombinasjon
med ekstreme værforhold ført til massiv fordrivelse. Det internasjonale
samfunnet er dessuten under press for å finne en løsning
i den krigsherjede Darfur-regionen. En forsiktig optimisme oppstod
i kjølvannet av møtet mellom Tsjads president Deby og hans
sudanske motpart Omar al-Bashir i februar 2010. Det var deres første
møte på seks år.
Sudans fremtid er usikker, og potensialet for ytterligere spenninger
er stor etter presidentvalget i april 2010 og foran den bebudede
folkeavstemningen om deling av landet i 2011.
sKjØR FRed I vest-AFRIKA I Vest-Afrika er de humanitære behovene
fortsatt store, men konfliktbildet har utviklet seg positivt. Flere
konflikter og borgerkriger er blitt løst det siste tiåret, og stadig
flere land er på vei mot mer demokratiske styresett og en mer
ansvarlig økonomisk politikk. I Sierra Leone og Liberia tok borgerkrigene
slutt i henholdsvis 2002 og 2003. En freds- og forsoningsprosess
har ført til at mange fordrevne har kunnet vende hjem.
Men freden er skjør. Den relative stabiliteten i hele regionen
utfordres av blant annet generell fattigdom, marginalisering,
svake statlige institusjoner, narkotikahandel og korrupsjon. I flere
land, blant annet Nigeria og Guinea, var den politiske spenningen
stor gjennom hele 2009.
Ordene ”Africa Must Unite” – Afrika må stå sammen – innleder
Den afrikanske unions hjemmesider på internett. På et kontinent
der interne konflikter ofte raskt har spredt seg til nabolandene, er
nettopp en regional tilnærming nødvendig. Stabiliteten i Sierra
Leone er vel så avhengig av at naboland som Liberia makter å
holde på freden, som av sin egen evne til å håndtere interne spenninger.
Deler av konfliktbildet i Somalia skyldes at Eritrea og Etiopia
støtter hver sine fraksjoner i det som i praksis er en kamp om
egne, uløste konflikter. I Great Lakes-regionen er en normalisering
RRR
av forholdene mellom Rwanda og DR Kongo avgjørende for hele
regionens stabilitet og for internt fordrevne og flyktningers mulighet
til å returnere og gjenoppbygge sine liv.
ØKonomIsK veKst Afrika må også forholde seg til blandede migrasjonsstrømmer,
både sørover i retning Sør-Afrika og nordover i
retning Europa. Mange av dem som flykter fra krig, konflikt og overgrep
tar de samme rutene i bruk som de som søker bedre økonomiske
livsvilkår.
Selv om økonomien er i rask vekst i flere land sør for Sahara, er
det fremdeles en lang vei å gå før fremgangen også når de fattigste.
Likevel er det svært positivt at blant de 10 landene der IMF forventer
sterkest vekst i 2010, er fire i Afrika: Botswana, DR Kongo,
Angola og Liberia.
Direktør Robert Zoellick i Verdensbanken har uttalt at perioden
2010 til 2020 er ”Afrikas tiår for utvikling”, og flere spår en økonomisk
boom. Men det betyr lite for de fordrevne, så lenge konfliktene
fortsetter og fordelingen forblir skjev.
Mange av Afrikas internt fordrevne og flyktninger bor i leire,
og har vært hovedfokus for det internasjonale humanitære hjelpeapparatet.
Nå rettes søkelyset i stadig større grad også mot dem
som bor i urbane strøk. Denne gruppen har på mange måter vært
usynlig, og har mottatt begrenset med hjelp. Det er vanskelig å
skille dem ut fra den fattige lokalbefolkningen. De fordrevne mangler
ofte dokumenter, og er ekstra sårbare for diskriminering og
overgrep. Mange lever i konstant frykt for å bli arrestert. De kjemper
om de samme ressursene som den fattigste delen av lokalsamfunnet,
noe som kan lede til konflikt.
I oktober 2009 gikk landene i Den afrikanske union (AU)
sammen om en ny konvensjon for internt fordrevne. Konvensjonen
er den første i sitt slag, og representerer et stort skritt mot
sterkere beskyttelse av internt fordrevne. 15 AU-land må ratifisere
konvensjonen før den kan tre i kraft. Derfra er det langt igjen før
konvensjonen får målbare konsekvenser. Likevel betegnes den
som historisk, og betraktes som et glimt av fremtidshåp for Afrikas
internt fordrevne.
41
Foto: Reuters/Omar Faruk