Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

ARIA
TYRKIA
RUSSLAND
GEORGIA
ASERBAJDSJAN
ARMENIA
FlyktningER i gREnSElAnd
Over 15 år etter våpenhvileavtalen med Armenia i 1994, forhindres
innpå 600 000 azerere fra å vende tilbake til sine hjem i grenseområdene
mot Armenia og i den armensk-okkuperte enklaven Nagorno-Karabakh.
Menneskerettighetssituasjonen i landet bidrar i tillegg
til et økende antall asylsøkere fra Aserbajdsjan.
kAn ikkE REtURnERE På slutten av 1980-tallet var det betydelige konflikter
mellom armenere og azerere, og da Sovjetunionen ble oppløst
i 1991 eskalerte stridighetene til krig. Med støtte fra Armenia
tok den armenske befolkningen i den azeriske enklaven Nagorno-
Karabakh til våpen for å løsrive seg fra Aserbajdsjan. Krigen sendte
flere hundre tusen på flukt både mellom de to landene og internt i
Aserbajdsjan.
I dag er Nagorno-Karabakh i praksis autonomt, men med tette
bånd til Armenia. Det internasjonale samfunnet anser området som
en del av Aserbajdsjan. Denne situasjonen gjør det umulig for azerere
å vende tilbake til sine hjem. Som et ledd i kampen om Nagorno-Karabakh
er det likevel viktig for myndighetene i Aserbajdsjan
å holde fast på at de fordrevne skal reise tilbake. Myndighetene har
derfor i liten grad prioritert arbeidet med å finne varige løsninger
for de fordrevne i Aserbajdsjan.
i by Og bygd Den største gruppen fordrevne bor på landsbygda i
det sentrale og vestlige Aserbajdsjan, nær grensen til Nagorno-
Karabakh. I dette området har også regjeringen bygget opp nye
midlertidige landsbyer for å huse de fordrevne. Områdene er ofte
fattige og med få arbeidsplasser. De fleste er avhengige av regjeringens
støtte og hjelp fra slektninger for å overleve. I grenseområdene
er det også et økende antall trefninger mellom armenske og
Baku
EUROPA R ASERbAjdSjAn
nØkkeLtaLL > aserBaJdsJan
Folketall (mill) 8,8
Areal km 2 86 600
Flyktninger fra Aserbajdsjan 19 409
Internt fordrevne 586 000
Flyktninger i Aserbajdsjan fra andre land 1 688
Frivillige tilbakevendinger til Aserbajdsjan i 2009 –
Asylsøkere fra Aserbajdsjan til Norge i 2009 60
Tall ved inngangen til 2010
azeriske styrker som truer sivilbefolkningens sikkerhet.
Litt under halvparten av de fordrevne bor rundt de to største
byene. Mange bor i nedslitte sentre for internt fordrevne. Den vanskelige
økonomiske situasjonen på landsbygda fører til at mange
internt fordrevne tar seg til hovedstaden Baku for å søke arbeid.
Mange av disse opplever vansker med å få papirer som gir tilgang
til regulært arbeid, helsetjenester, utdanning og pensjoner.
De siste årene har myndighetene forsøkt å bedre bosituasjonen
for de fordrevne. Ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne
i Genève (IDMC) og UNHCR bygget regjeringen i 2009 tre
nye bosettinger for flyktninger. I tillegg bygget de seks boligblokker
i Baku. Undervisningsdepartementet startet i 2009 en kartlegging
av undervisningstilbudet til barn av internt fordrevne. Disse barna
har krav på skolegang, men kvaliteten er ofte dårlig.
kOnFliktER, OljE Og FlyktningER Aserbajdsjan ligger i et geografisk
område med en rekke konflikter og mottar mange flyktninger fra
nabolandene. Aserbajdsjan har undertegnet Flyktningkonvensjonen
av 1951, og gir en viss beskyttelse mot retur når liv og helse står
på spill, men har ikke noe system for å godkjenne flyktninger. Det
er derfor UNHCR som avgjør flyktningstatus for asylsøkere. UNHCR
godkjente personer som flyktninger og asylsøkere i 2009.
Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer
Aserbajdsjan for omfattende pressesensur, politiovergrep og korrupsjon.
Oljepenger har gitt stor økonomisk vekst, men veksten har
kun kommet et fåtall til gode. Forholdene gir grunnlag for et økende
antall asylsøkere fra Aserbajdsjan. 2477 azerere søkte asyl i 2009,
36 prosent flere enn i 2008.
117