Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

tema:
klimaendring og flukt
– På tide å ta affære
Allerede for 20 år siden slo FNs klimapanel fast at fordrivelse kunne bli blant
klimaendringenes alvorligste konsekvenser. I dag er det et faktum. På klimatoppmøtet
i Mexico i desember 2010 er det på tide å ta affære.
25. mai 2009 treffer orkanen Aila kysten av Bangladesh. På øya
Padma Pakur i det massive elvedeltaet i sør sliter det kraftige regnværet
dikene i stykker. Vannmassene skyller inn over land. De river
med seg hus, jordbruksland, rekefarmer og menneskeliv.
Flom etter tropestormer er et naturlig fenomen i Bangladesh. I
et normalår blir omlag en fjerdedel av landmassen lagt midlertidig
under vann. Men klimaendringene har økt hyppigheten og omfanget
– og konsekvensene.
Stadig oftere har folk ingenting å vende tilbake til når stormen
har lagt seg. Ett år etter orkanen fortsetter tidevannet å oversvømme
Padma Pakur daglig. Innbyggerne
bor i telt og provisoriske hytter på top-
pen av dikene – som er så smale at
barna må leke og spille fotball i vannet.
Tidevannet er blitt høyere og høyere
for hvert år, og folk er redd de aldri kan
vende tilbake.
Bangladesh’ utenriksminister Dipu
Moni uttalte høsten 2009 til The Washington
Times at økt havnivå kan legge
en tredel av landet permanent under
vann. Det betyr at omlag 20 millioner
mennesker må finne seg et nytt sted å bo, og innbyggerne på Padma
Pakur vil ikke engang ha diker igjen å balansere livene sine på.
liten kunnskaP om «klimaflukt» Å forflytte seg for å unnslippe
naturens lunefulle krefter eller utnytte dens sesongavhengige muligheter,
er ikke noe nytt for menneskeheten generelt, eller for folk i
Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget - faktisk og potensielt.
Allerede i sin første hovedrapport fra 1990 slo FNs klimapanel
fast at en av de alvorligste konsekvensene av klimaendringer kan
være migrasjon og flukt, og at mennesker i større grad enn før må forlate
sine hjem på grunn av flom, tørke, storm og økt havnivå.
I sin fjerde hovedrapport fra 2007, som lå til grunn for klimaforhandlingene
i København i desember 2009, anslo klimapanelet at
rundt 150 millioner mennesker på verdensbasis vil bli «klimaflyktninger»
innen 2050. Andre anslag spenner fra 200 millioner til en
milliard. Tallene er tatt ut av luften. Ingen har systematisk hentet
inn og analysert flukt i relasjon til tidligere naturkatastrofer. Dermed
«I noen land er konsekvensene
(av klimaendringene, red. anm.)
en trussel mot livsstilen. I andre
er de en trussel mot liv.»
Begum Khaleda Zia, statsminister i Bangladesh,
Human Development Report 2007/2008
RRR
har verden heller ikke noe grunnlag for å si noe om trender eller
lage prognoser for fremtiden.
Tallarbeidet kompliseres ytterligere av at det sjelden er én grunn
til at folk flykter. Brudd på menneskerettighetene og forfølgelse av
politisk opposisjonelle og etniske minoriteter øker for eksempel
ofte i kjølvannet av naturkatastrofer.
De vaklende tallene endrer ikke fakta på bakken: Klimarelatert
fordrivelse er en realitet. I september 2009 kom rapporten: «Monitoring
disaster displacement in the context of climate change» som
utgjør det første skrittet mot mer kunnskap om hvem de klimafordrevne
er, hvor de lever og hvor
mange de er og vil bli. Flyktning-
hjelpens senter for internt fordrevne
(IDMC) og FNs organ for koordinering
av humanitære saker (OCHA)
har tatt for seg alle naturkatastrofene
i 2008, og fastslår at 20 millioner
mennesker ble fordrevet av klimarelaterte
naturkatastrofer som
flom, storm og annet ekstremvær
det året.
Rapporten tar ikke stilling til om
katastrofene, og dermed flukten, skyldes klimaendringer. Men statistikken
viser at antallet registrerte naturkatastrofer har doblet seg
de to siste tiårene, og FNs klimapanel slår fast at det er en link mellom
klimaendringer og naturkatastrofer.
Rapporten tar bare for seg de plutselige katastrofene. Hvor mange
som i 2008 ble fordrevet på grunn av klimaendringer over tid –
som mer tørke, saltvannsforurenset grunnvann, erosjon eller økt
havnivå – er ikke undersøkt. Vi vet ikke hvilke hendelser som vil skape
mest klimafordrivelse i fremtiden, de plutselige eller de gradvise.
Rapporten gir likevel en første indikasjon på at omfanget av klimarelatert
fordrivelse er enormt, både i dag og potensielt i fremtiden.
Rapporten anbefaler at rapporteringen på sammenhengen mellom
flukt og naturkatastrofer fortsetter slik at datagapet kan fylles.
IDMC starter i 2010 en årlig, systematisk datainnhenting.
klimatilPasning Den offentlige debatten rundt toppmøtet i København
la stor vekt på at verden må handle «før det er for sent». Foku-
35
RRR