Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AMERIKA R CAnAdA
Den canadiske regjeringen vil stramme inn reglene for behandling
av asylsøknader til Canada. De mener mange av asylsøkerne ikke
har noe reelt beskyttelsesbehov og derfor er «falske». I september
2009 uttalte immigrasjonministeren at han heller vil bruke penger
på «ekte» flyktninger som befinner seg i utlandet, enn på de som
søker asyl i Canada.
tAll og tREndER 33 250 personer søkte asyl i Canada i 2009, ti
prosent færre enn i 2008. De tre største asylgruppene var meksikanere,
ungarere og colombianere.
Canada er blant de landene som tar imot flest overføringsflyktninger,
mellom 10 – 12 000 hvert år. Både myndighetene og private
kan ta imot overføringsflyktninger. Private må ha avtale med
myndighetene og påta seg det sosiale og økonomiske ansvaret for
flyktningen i ett år. Ordningen hadde 30-års jubileum i 2009, og
er en viktig forklaring på hvorfor Canada tar imot så mange overføringsflyktninger.
gRundIg bEhAndlIng I Canada avgjøres asylsøknader av et uavhengig
immigrasjons- og flyktningtribunal (IRB). Det kanadiske
flyktningrådet og en rekke asylrettseksperter mener IRB gjør den
kanadiske asylprosessen til en av verdens beste. De hevder tribunalet
sikrer en grundigere og mer individuell undersøkelse av
asylgrunnlaget enn den som offentlig forvalting kan gi. Regjeringen
på sin side mener den grundige, og dermed tidkrevende,
behandlingen gir «falske» asylsøkere mulighet til å utnytte systemet
og bli i Canada i lang tid. Fra flere hold har det blitt påpekt at den
lange behandlingstiden først og fremst skyldes regjeringens manglende
evne til å utnevne nok medlemmer til IRB.
74
USA
CANADA
Ottawa
nØkkeLtaLL > Canada
Folketall (mill) 33,6
Areal km2 9 984 670
Flyktninger fra Canada 110
Internt fordrevne –
Flyktninger i Canada fra andre land 230 604
Frivillige tilbakevendinger til Canada i 2009 –
Asylsøkere fra Canada til Norge i 2009 0
Tall ved inngangen til 2010
AsylsØKERE AnnEnRAngs flyKtnIngER
nyE REglER I mars 2010 la regjeringen frem flere forslag for å få
ned behandlingstiden. Et av forslagene innebærer at forvaltningen
overtar den første behandlingen av en asylsøknad, og at personer
som kommer fra land definert som «trygge» skal få hurtigbehandlet
sin søknad. Lignende regler finnes i mange europeiske land.
UNHCR har kritisert Canada fordi asylsøkere ikke har mulighet
til å anke avslag på søknaden. Søkeren kan reise sak for en føderal
domstol, men bare rundt ti prosent av sakene blir godkjent for
behandling der. Innføring av en ankeinstans ble sist nedstemt i
parla mentet i desember 2009, men regjeringens forslag til nye
asylregler inkluderer også innføring av ankemulighet for de som
får avslag i første omgang.
AvtAlE MEd usA I 2001 godkjente USA og Canada hverandre som
sikre asylland. Det innebærer at en asylsøker får saken behandlet
i det landet han eller hun først passerer gjennom. Det kanadiske
flyktningrådet, Amnesty International og Canadian Church Alliance
mener USA ikke sikrer flyktningenes rettigheter, og de har
derfor forsøkt å få avtalen kjent ugyldig gjennom rettsapparatet.
I mars 2009 tapte organisasjonene i høyesterett.
Asylsøkere fra Afghanistan, Den demokratiske republikken
Kongo, Haiti, Irak og Zimbabwe var opprinnelig unntatt fra avtalen
mellom USA og Canada. I juli 2009 besluttet den canadiske regjeringen
å gå bort fra disse unntakene. Omtrent samtidig innførte
Canada visumkrav for borgere fra Mexico og Tsjekkia. Disse tiltakene
kan være noe av bakgrunnen for at antall asylsøknader falt
en god del i siste halvdel av 2009.