Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

neglisjering av fluktsituasjonen, og problemer med å skaffe oppdatert
informasjon. Til tross for at over halvparten av Somalias befolkning,
inkludert dem på flukt, ikke har tilgang til nok mat og andre
basisbehov, kuttet flere donorer støtten til humanitære organisasjoner
som jobber i landet, fordi de var redde for at nødhjelp ville
havne hos opprørerne. Unicef meldte at kutt i økonomiske bevilgninger
tvang dem til å redusere sine programmer. På grunn av den
politiske sensitiviteten nektet Al-Shabaab, som kontrollerer mesteparten
av de sentrale og sørlige områdene, flere FN-organisasjoner,
inkludert Verdens matvareprogram, å jobbe i disse områdene.
I den nordlige delen av Somalia, hvor sikkerhetssituasjonen er
vesentlig bedre, blir internt fordrevne i byene neglisjert. I havnebyen
Bosasso i nord-øst er 35 000 av byens 150 000 innbyggere
internt fordrevne.
irak
Irak har rundt 2,7 millioner internt fordrevne. Dette utgjør ti prosent
av landets befolkning og er den tredje største gruppen internt
fordrevne i verden. Bare Sudan og Colombia har flere. I Irak har de
fleste internt fordrevne søkt tilflukt i urbane områder, mer enn 60
prosent av dem er i Bagdad. Sekundær flukt forekommer hyppig i
byene hvor folk har søkt tilfukt. Irak er ofte i medias søkelys, men
det er ytterst sjeldent vi hører om dem som er på flukt i eget land.
Selv om sikkerhetssituasjonen har blitt forbedret siden 2008, er
Irak fremdeles et av verdens farligste land. Derfor er det fremdeles
få internasjonale humanitære organisasjoner som er basert i Irak.
Det er ulike irakiske organisasjoner som yter mesteparten av den
assistansen som når de fordrevne. Det er fremdeles store behov for
beskyttelse av mennesker på flukt i landet. Ulike minoritetsgrupper
som kristne, assyrere, faeeli kurdere, yazidere, palestinere, shia og
sunni er utsatt for jevnlige trusler og overgrep. Barn og kvinner har
blitt utsatt for rekruttering til væpnede grupper, kjønnsbaserte
overgrep og utnyttelse av sin arbeidskraft. For flertallet av de fordrevne
er det bolig, mat og tilgang til arbeid som må prioriteres for
å unngå at de grovt utnyttes og misbrukes. Utsikten til varige løsninger
for irakiske fordrevne er svært begrenset. Selv flere av de
store giverlandene neglisjerer de humanitære behovene ved å vurdere
Irak som et land i en utviklingsfase, og ikke som et land i humanitær
krise.
Av Nina Birkeland
Fordrevne i en leir i
Yusufiya sør for Bagdad.
21
Foto: Reuters / Thaier al-Sudani