Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Foto: UNHCR
Gjennom bistand fra FN har hjemvendte fordrevne fått jordbruksproduksjonen
i gang igjen i det østlige Afghanistan.
gang før, og FNs Sikkerhetsråd vedtok to nye resolusjoner på dette
feltet siste år.
Den første av disse, SRR 1888, omhandler lederskap, rask tilgang
til juridisk ekspertise, rapportering og koordinering av tiltak som
skal hindre og forebygge kjønnsbasert vold i krig. Det vil bli etablert
en internasjonal enhet som skal stå for det praktiske arbeidet, og
enheten skal plasseres i rett linje under FNs generalsekretær.
Den andre resolusjonen, SRR 1889, slår fast at seksuell vold er
en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og understreker, i
likhet med SRR 1325 (vedtatt i 2000), viktigheten av at kvinner deltar
i freds- og forhandlingsarbeid. Den foreslår også en rekke praktiske
tiltak og at økte midler stilles til rådighet.
Selv om disse tiltakene og resolusjonene ikke endrer situasjonen
raskt, så representerer de likevel viktige skritt i riktig retning.
KLImAENdRINGER FoRåRSAKER FLuKT Klimaendringenes virkninger
på miljøet er en stadig viktigere årsak til flukt. Hyppigheten av naturkatastrofer
har økt fra omtrent 200 til 400 over de siste 20 årene.
De fleste av disse naturkatastrofene er klimarelaterte, og det er allment
akseptert at klimaendring vil forsterke denne trenden ytterligere
i årene som kommer. Det er en klar sammenheng mellom
effektene av klimaendring og flukt.
I 2008 indikerte IDMC og FNs humanitære koordineringsorgan,
OCHA, at så mange som 20 millioner mennesker var drevet på flukt
av klimarelaterte naturkatastrofer. Omfanget vil stige i fremtiden.
Dette stiller det internasjonale samfunn overfor store utfordringer,
både når det gjelder humanitær respons og igangsetting av forebyg-
gende tiltak som kan begrense effekten av slike naturkatastrofer. De
humanitære konsekvensene av klimaendring, spesielt utfordringer
knyttet til fordrivelse, må derfor være en sentral del av internasjonale
klimaavtaler.
Klimatoppmøtet i København i slutten av 2009 nådde ikke ambisjonen
om å få til en juridisk bindende avtale som kan avløse Kyoto-
protokollen når den utgår i 2012. Den ikke-bindende deklarasjonen
som ble inngått, inneholder imidlertid intensjoner om ikke å øke
den globale temperaturen med mer enn 2 grader celsius, frivillig
utslippsreduksjon av klimagasser og løfter fra industriland om å
bevilge 30 milliarder amerikanske dollar til klimatiltak, inkludert
forebygging, klimatilpasning og beskyttelse av skog i utviklingsland.
Det midlertidige utkastet til avtaletekst, som ikke ble ferdigforhandlet
i København, understreker betydningen av internasjonal koordinering
og samarbeid for å håndtere klimarelatert fordrivelse,
migrasjon og planlagt forflytting av mennesker i tilfeller der klimaendring
resulterer i at områder blir ubeboelige.
Københavndeklarasjonens frivillige natur gir imidlertid grunn
til bekymring, og det haster med å komme til enighet om de store
temaene, der reduksjon i klimagassutslipp er mest sentralt. Det er
avgjørende at betydningen av klimarelatert fordrivelse og migrasjon,
slik det er gjentatt i utkastet til avtaletekst fra møtet i København,
blir anerkjent i de videre klimaforhandlingene frem mot neste
klimatoppmøte i Cancun i Mexico i november/desember 2010.
Av Richard Skretteberg, Lisetta Trebbi, Christine Leikvang og
Oddhild Günther
15